lørdag, mai 27, 2006

Jeg - en utopist

CRW_1501
Utopi
Foto: Are Karlsen

Bildet ble tatt i går kveld utenfor Århus.

Det er ikke ofte jeg hører på gamle prekener. I bilen sammen med gode venner til en hytte utenfor Århus, satte en av dem på en 25 år gammel preken av Alfred Lorentzen, den danske høyt respekterte, pinse- pastoren som døde i en alder av 49 år.

Han var invitert til å tale under 75-års jubiléet til Pinsebevegelsen i Norge, og hadde fått temaet "Dynamisk menighetsliv". Med utgangspunkt i Apostlenes Gjerninger beskrev han det vi idag kaller for organisk, ikke-hierarkisk menighet, i den forstand at den enkelte troende var direkte ledet av Den Hellige Ånd. Dette er sjelden tale i våre dager, og det var det for 25 år siden også, tror jeg.

Når jeg treffer folk i ulike sammenhenger, er det uunngåelig at disse tingene vi snakker om her på bloggen blir berørt. Mange har dannet seg en mening om hva jeg står for, men ofte kjenner jeg meg ikke helt igjen. Først må jeg distansere meg fra tillagte meninger, og så forsøke å legge fram hva jeg står for. Innvendingene jeg møter, får meg til å framstå som en naiv drømmer.

Jeg innser at det jeg hevder er utopi. Jeg tenker at også Guds Rike er utopi for oss mennesker. Det var utopi da Gud sa til Israels folk at de skulle ikke være som andre folk og ta seg en konge, fordi Herren selv skulle være deres konge. Guds herredømme skulle ikke bare være en idémesig størrelse, men skulle gi seg konkrete utslag i nasjonens konstitusjon. Da folket likevel forlangte å få et menneske som konge, sier Gud: "Det er meg de har forkastet".

Denne utopien gjentas i det Nye Testamente. Jesus skal være menighetens leder gjennom Den Hellige Ånd. Jeg er gitt all makt i himmel og på jord, sier Jesus. Hver enkelt troende skal stå direkte under Herrens ledelse, - ingen mellommann. Å høre en 25 år gammel preken hevde det samme, var herlig. Dette er ikke noe nytt. Men i vår tid bygger vi ikke slike fellesskap. Vi bygger store, kompliserte driftsorganisasjoner som gjør de kristne til mottakere av kirkelige tjenester.

Samtidig vil jeg si uten utdypning at det vil være bruk for menneskelig kunnskap innen administrasjon, organisasjon, sosiologi, psykologi og så videre i det kristne fellesskapet.

- Jeg er en utopist, fordi jeg tror vi er kalt til å realiere det utopiske. Jeg tror at Guds Rike er utopi for oss mennesker. Å hevde dette i samtale med gode kristne, har hjulpet meg å sette tingene i perspektiv. Guds Rike er anderledes. Evangeliet har en agenda som er ugjennomførbart for menneskelig management. Jeg skal være deres konge, sa Herren til israelittene. Og mente det. Utopi.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

9 kommentarer:

bent risnes sa...

Absolutt tankevekkende det du skriver om det utopiske riket, Are. Du refererer til den betryggende uttalelsen fra Jesus:
"Jeg er gitt all makt i himmel og på jord", og du tilføyer at hver enkelt troende skal stå direkte under Herrens ledelse, - ingen mellommann.

Fullt så betryggende er det kanskje ikke for alle, det som står i Lukas 4, 6-8:
"Så tok djevelen Ham med opp på et høyt fjell, og i et øyeblikk viste han Ham alle verdens riker.
Og djevelen sa til Ham: "Til Deg vil jeg gi all denne makt og disse rikers herlighet. For dette er blitt overgitt til meg, og jeg gir det til den jeg vil.
Så hvis Du bare vil tilbe meg, skal alt dette være Ditt."
Og Jesus svarte med å si til ham: "Vik bak Meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene."

Igjen en kraftig påminnelse om at vi er bortvist til et sted hinsides Eden. Som utopist lengter jeg tilbake.

Tore Lende sa...

Kjære venner ...jeg har i dag vært i møte med en av de forbannede.. en av dem utenfor. Og noen ganger føler eg mer mer i slekt med denne, enn med de Hellige innenfor. Her er vise min nye venn Magne Tengesdal har skrevet .. og kanskej den burde synges på "Visjon Norge" eller noe?

Bygdejævelen

Intro: Trekkspill m/harmonistemme

I ei fjellbygd oppå høg-Jæren blei Jante født ein vår
Hans far var ”svoren” imisær, hans mor var sart og sår
For far til Jante reiste rundt og talte varmt Guds ord
Og spiste bakst og syltetøy fra andre kvinners bord

Hans oppvekst og oppdragelse bar preg av bibelord
Som alltid skulle tolkes likt slik han og faren gjord
Når det ble nevnt fra Kanans land at vin blei lagt av vann
Sa Jante ja, eg veit det, men det var jo synd og skam

Refr:
Men Jante han var snill og ga bort penger så det svei
Av positive omtaler blei han aldri lei
Men pengene han ga bort det var resultatet av
Det andre samla inn i søkk og kav

Intro: Trekkspill

Han Jante lagte nye lov som gjeld den dag i dag
Med mulighet for endringer alt etter ens behag
En dom kan avsies uten at du trenger godt bevis
For sladder og baksnakkelse er nok i haugavis

Refr:-----------------------------------------------------

Intro m/modulering:Trekkspill

For Jante ble den siste reis eit evig mareritt
Ja, slik går det når du bare tenker penger og profitt
Nå er han Jante fyrbøter og sliter du og du
Og plages støtt av varmen der som ingen folk vil bu

Refr:
Nei, moralen den må vera at ei tru er god å ha
For når du skal ut på siste reis så veit du kor du ska
Men trua den er lite verd, ja kanskje faktisk død
Hvis gjerningane mangler hjetrtets glød

Intro: Trekkspill

Anny Svenstad sa...

.."at den enkelte troende var direkte ledet av Den Hellige Ånd".

Og her er hele greia, at hver enkelt av oss faktisk KAN bli ledet av den HELLIGE Ånd!!

Tore Lendd sa...

Sangen om Jante.
Jeg traff Magne i går som skrev denne sangen. Har aldri truffet han før. Jeg fortalte ham at jeg var kristen. Og så begynte han å fortelle om en sang han hadde skrevet. Han var musiker. Da sa jeg: "Send meg den". Og han sa: "Hvis du kommenterer"
Han troddde vel at jeg skulle bli provosert? Jeg ble ikke provosert, selv om det var litt vondt. Jeg leste sangen og kommenterte: "Det ligner litt på talen til en som levde for 2000 år siden"

Svaret jeg fikk tilbake var litt om at han ønsket oppriktighet og sannhet, og han var blitt skuffet over kristne han hadde møtt.

Jeg ba til Gud om å være sann og hel i den jeg er - la oss legge av hyklieriet - la jeg - la oss være ekte og sanne. Et lys i verden.

Er det ikke det vi snakker om?

Anny Svenstad sa...

..Utopist..,"God dag, dette er Anny S.., og jeg er utopist!".

((.."og jeg går i menigheten Ulfs glade undulater"))

Ser for meg at heretter presenterer jeg meg slik..Og etterpå når de spør, hva for noe? Så kan jeg vitne for dem hva jeg tror på. Men, som Tores nye venn sier i sangen sin, og jeg er så skummelt enig.. (nå kom det 10 fingre rett mot meg selv) at å vitne er kanskje et skummelt prosjekt?? De der ute, les: de vi kristne har holdt nede og holdt vekke fra møtene våre, de avslører nemlig det falske i vitnesbyrdene, og det ekte i vitnesbyrdene.

"Jeg når ikke opp!", sier en maann jeg kjenner.

Det er så flott det du Are sier om det utopiske Guds Rike!! Ja, uansett hvordan jeg får til livet mitt, så er dette du skriver Sannheten om Riket, så lenge en tror Skriften! Og denne sannhet gjelder for hyklere (Jesus døde for alle), og for ikke-hyklere, (hvem er de?? De ikke-hyklerne? Er dette de sønderbrutte?? ..jeg vet ikke helt)..

Jeg pratet med en i telefonen i går, om sønderbrytelse. Jo, det koster å bli sønderbrutt, snakket vi om!! og, tenker jeg, jeg må være enig med Jesus om å slippe Ham til, la Han ta over i mitt liv og starte denne tøffe prossessen. La den ytre "PENE" jeg-er-en-perfekt-kristen-maska falle. Men det koster uansett mye, tror jeg! Og de religiøse åndsmaktene er "seigliva" til å herje med folk, og de vil ikke slippe Jesus til med renselse, tror jeg, hvis det er en rettighet for de å være til stede.

For Jesus avvepnet maktene og myndighetene og stillte de åpenlyst til skue, sier Skriften.

Disse religiøse åndsmektene, som kommer fra mørkets rike, de lager hyklere! Det, som sangen til Tores venn sier, at man er pen utenpå, pen så andre ser det, men grusom i det private rom..er ikke det hyklerne?

Jeg var på et bønnemøte en gang, og jeg hadde bedt om forbønn for noe jeg slet med, hvorpå de to damene som ledet møtet, begge sier: "Selvfølgelig, Jesus hjelper meg alltid! Jeg har da ingen problem lenger med noe av dette!" (dette du Anny snakker om)

Oi, tenkte jeg, fysj, her lukter det hykler! Og dumme meg, jeg ble meget uhøflig, vet du, og spurte og spurte, og stemningen ble verre og verre! Men, som Turid så rett sier, "En skal ikke rive maska av folk!"!!

Sjur Jansen sa...

Jeg tror jeg skjønner utopi-poenget. Vi vil aldri finne en perfekt menighet. Med det utgangspunktet kan jeg støtte de som kaller ikke-hierarkiske menigheter for utopi. Men til hverdags synes jeg det er en misvisende merkelapp.

Tenk deg at du har en stripete skjorte og en prikkete skjorte. Du ser helt klart forskjell på dem. Riktignok fins det noen få prikker på den stripete skjorta, men de er svake. Hvis du spør folk hvordan skjortene ser ut, vil de svare uten å nøle at den ene er prikkete og den andre er stripete. Slik forholder jeg meg til menigheter. Den ene typen er hierarkisk, den andre typen er ikke-hierarkisk.

Anny Svenstad sa...

Viktig!! Jeg er utopist for di jeg tilhører en virkelighet med en levende Gud, som er ALLMEKTIG OG OVERNATURLIG OG SAMTIDIG PERSONLIG!!

Det synes sikkert for en ikke-troende, en som ikke har Jesus i livet sitt, at det er umulig, en drøm ,en utopi, at en syk kan bli frisk ved å be til Gud for denne!

Ja, det er egentlig som en drøm, som en utopi, men takk Gud, jeg har sett dette skje noen ganger.

Og mange andre har sett dette mange ganger.

Are Karlsen sa...

Tore,
Sangen til vennen din var tankevekkende. Hadde vært morsomt å høre trubaduren.

Ser at dikteren henter stoff fra 1. Kor 13:

"Men trua den er lite verd, ja kanskje faktisk død
Hvis gjerningane mangler hjetrtets glød"


"Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet."

Are Karlsen sa...

Sjur,
Med begrepet "utopisk" mener jeg det som er uoppnåelig for mennesker.

Jeg tror at ikke-hierarkiske husmenigheter i et ikke-hiearkisk nettverk er utopi. Men med den Hellige Ånd som leder, vil det kunne virkeliggjøres.