torsdag, mai 11, 2006

Noteringer på gledens børs

Jeg er glad igjen. Stadig glad. Nå er det tre ting som gjør meg glad:

- Jeg har fått invitasjon til en samling på Gjøvik med folk som har husmenighet i sitt hjerte. En drøm blir virkelighet. Jeg kommer nok tilbake til den samlingen her på bloggen.

- En av de narkomane medlemmene i vår husmenighet, som nå er i fengsel, har begynt å snakke om at hun vil på rehabiliteringsinstitusjon umiddelbart etter fengselsoppholdet. På et Alfa-senter. De drives etter den såkalte Minnesota-modellen, hvor et av hovedpoengene er selvinnsikt. Hun har begynt å delta på AN-samlinger allerede (Anonyme Narkomane). Dette er framskritt som gjør meg virkelig glad. Alfa-senteret er i Andebu, bare et par mil fra Sandefjord, så det betyr at vi enkelt kan holde kontakten mens hun er der.

- Og tilslutt: Jeg har fått på plass i min verdiliste alle verdiene jeg har gått og tenkt på. Det føles som en lettelse. Sannsynligvis kommer det flere, eller at de som er der må redigeres. Men første fase er over. Takk til alle som har bidratt! Nå gjelder det som Tore Lende sier å "leve verdiene".

Dette var dagens noteringer på gledens børs. Tendens: Stigende.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

8 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Are!
Jeg gleder meg med deg!
Hilsen Vigdis

Anny Svenstad sa...

Glede smitter!
Så bra blogger (er det poster det blir kalt?) og bra bilder!

Jeg får lyst å si glade ting jeg også:
Jeg fikk en kjempe-melding fra sønnen min i dag! Suksess med skolen)

Og så var det koselig med en dame til på bloggen her!

Og så så jeg en maur idag, og det ble en morsom og spennende tale til meg!
Dere skulle sett hvor tungt og mye den bar, flere ganger sin egen størrelse! (jeg skal ikke si hvem den minnet meg om..)

Og velkommen til Gjøvik, forresten!!!
Gleder meg!
Tenk så spennende hva Jesus har på hjertet der!!

Og så ble kvelden i kveld i undringens tegn: Jeg reflekterte over livet sammen med ei meget god og nær venninne, hvordan det har fortonet seg i alle mine år...
Her er jeg, opptatt av det samme som da jeg var 20 år, nemlig å følge Jesus. Nå er det menighet, samling i Gjøvik, leve ut Jesus-livet (for meg betyr det lydighet) som gjelder.

Merkelig å se tilbake hva det ikke ble også, jeg har alltid takket nei til karriære, jeg valgte menighet i stedet???!!! Dumt??

Og her sitter jeg....
Jeg tenkte, at så fint vi kan møtes, noen kristne, det er mye jeg har å spørre om, tenker jeg.
Og er ikke det en ressurs blant oss søsken, ikke å styre hverandre, men hjelpe hverandre til å SE, se veien videre???..i enighet med Jesus! Men jeg undres, jeg tror jeg har valgt Guds vei alltid, men nå vet jeg ikke, kanskje jeg bare har vært overåndelig??

Turid Sunde sa...

På gledesbørsen: Har feiret min mann og venn Ulf i snart to døgn. Var 55 i går. Da kom Annymor med en kjærkommen gave, og Erland sønnen kom også. Ulf ble så lykkelig da han fikk hodelykt av meg. Ikke lett å finne fram i fiskekroker og sener utpå Mjøsa når det er mørkt om kvelden.
I dag kom mine foreldre, mor til Ulf, sønnen kom i dag også, plutselig dukket det opp en nevø - Gjøviks blideste gutt, så hentet han kone og en liten Emilgutt- så kom sønn nr. 2 med samboer fra Asker. Nå er bare vi gamlinga og våre 4 hunder tilbake. Slitne og lykkelige over å ha så mange gode venner.
Dette hører hjemme på min gledesbørs. Er ikke dette åndelig, da?
Ønsker alle som er innpå her ei flott helg! Ikke glem å ha det litt moro!!

Are Karlsen sa...

Anny,
Vi er alle på vei. Under opplæring. Kanskje vi har vært overåndelige. Kanskje i perioder kalde. Det viktige nå er at vi er frie til å prøve oss selv og det fellesskapet vi tilhører og kan gjøre det åpent. Refleksjon. Åpen refleksjon.

Vi er i Herrens hender.

Are Karlsen sa...

Turid,
Flotte noteringer på gledesbørsen!

Turid Sunde sa...

Jeg er så glad at jeg gråter - så tårene renner!
Sitter og ser på TV med sending fra Indonesia, verdens største muslimske land tror jeg.Det er Benny Hinn som tjener folket.Formidler Guds kraft til et
et trengende folk.
En kvinne triller ut sin rullestol med respiratoren sin i - frisk!
En mann reiser seg fra senga si og løper - senga blir sendt vekk!
En 5-6 år gammel gutt ( Moses) som ikke har kunnet løpe, nesten ikke puste pga. sykdom, hører Gud snakke til han der han sitter i møtet:" Løp , Moses"! Moses løp!! Går opp på scene og løper laaangt. En overlykkelig pappa står og storgråter!!
Dette lengter jeg etter å se i vårt land også.
Hvorfor ser vi det ikke? Kanskje fordi det er vanskelig å finne noen som uforbeholdent sier:" Halleluja!! Takk Jesus!!" Det blir så ofte møtt med :" Mmmm-- er du sikker på det holder? Kanskje han ikke var sååå syk? Hvorfor gjorde ikke Gud det eller det i steden? Hvorfor må vi til utlandet? osv." Selvfølgelig er Gud like stor her,
men kanskje Han synes det er like stusselig som jeg synes det er å se syke bli bra, men folk vil ikke glede seg? Hvorfor? Kanskje dette også har noe med kontroll å gjøre? Den Hellige Ånd kommer jo aldri til å finne en boks hos oss som Han passer inn i .
Og HURRA for det!!

Are Karlsen sa...

Turid,

Det er fantastisk og rørende å se når mennesker blir hjulpet i Jesu navn.

Men vi ser vel en del av dette i Norge, også. Det finnes mennesker med spesielle nådegaver, som Tom Roger Edvardsen og Svein Magne Pedersen.

Det er grunn til å glede seg over alle som blir hjulpet. Og det er grunn til å gråte over de som møter opp til slike møter og blir oversett.

For meg betyr det mye I hvilken grad vi kan formidle omsorg til hele mennesket hele tiden - utover helbredelsesmøtene. Alle kommer aldri til å bli helbredet - det vil vi oppleve først i himmelen.

Turid Sunde sa...

Enig! Det skjer masse bra i Norge også. Vi har en mann her på Gjøvik som ber og ser masse fint.Og jeg har selv nære venner som har opplevd under - i Norge.
Vet jeg satte det litt på spissen, og kanskje virket litt lite glad for det vi ser hos oss.
Jeg er kjempeglad for det og vet at det skjer.
Jeg opplever bare så altfor ofte dette jeg skrev- denne utrolig triste måten å møte et under fra Gud på.
Jeg tenker av og til på hva som gjør at det noen ganger ser ut til å gå litt tregt her. Tror det kan være lurt å tenke gjennom det. Lurer på om våre år med Bibelkritikken kan ha satt noe av troen litt ut av spill. Eller andre religiøse påvirkninger vi har hatt her. Da sammen med mange andre land her i vesten.
Men- dette kommer til å fungere når vi kristne begynner å gjenerobre liva våre og bli den Gud ville hver enkelt av oss skulle være.
Personlig tror jeg kanskje også at noe av mangelen på under og mirakler, kan komme av denne tanken om at vi må få til noe før det kan skje.Da faller også her de utenfor , som ikke har " fått til" å være frelst. Tror kanskje det ofte er blitt lagt feil vekt på enten den som ber eller den det blir bedt for.
Slik jeg ser det, har vi ikke noe å hente ut hos Gud av hverken under, frelse, helse osv. dersom vi ikke kommer på Jesu Blods grunn.
Han er alt dette - Han og bare Han.