tirsdag, mai 30, 2006

Emergent Movement: En dag med Brian McLaren

CRW_0523
Brian McLaren
Foto: Are Karlsen

Brian McLaren er forgrunnsfigur for Emergement Movement. Hans besøk i Oslo 19. mai ble behørig omtalt i Vårt Land, som stilte mannsterke for å dekke besøket av en vår tids mest innflytelsesrike kirkeledere. Brian har forfattet en rekke bøker.

19. mai tilbragte jeg og 60-70 andre sammen med Brian McLaren. Han er pastor i USA, og en forgrunnsfigur for den såkalte Emergent Movement.

Det er alltid inspirerende å møte kunnskapsrike og fordomsfrie mennesker som Brian. Han er en good-looking, soft-spoken amerikaner som på en selvfølgelig måte håndterer sin Mac med et pedagogisk underbyggende slideshow.

Brian foretok en meget underholdende reise i idéhistorien med sine ulike verdensbilder og analyserte dagens postmoderne eller postkoloniale kultur i forhold til kirken. Brian gjør dette uten pekefingeren. Der hvor vi vanligvis kun ser farer og forfall, ser han store muligheter for menighetene.

Det var ikke mange pinsekarismatiske ledere som prioriterte denne konferansen. Det er synd, for jeg tror kanskje det er de som vil bli mest berørt av forandringene i samfunnet.

Technorati Tags: , , , , ,


Share/Save/Bookmark

1 kommentarer:

Anonym sa...

Du skriver:
"Der hvor vi vanligvis kun ser farer og forfall, ser han store muligheter for menighetene."
Dette er spennende. Du skriver om "tenning av lys" etc..
Jeg har kjent deler av dette miljøet godt. Jeg lengter ikke at dette sakramentalt mystiske skal er erstatte "realiteten" - Men jeg må si at møteformen etc.. fokus på møtene etc. også er en tilsvarende erstatning for realiteten. Våre tradisjonelle menigheter - i alle fall hvor jeg har vært - har forlatt undringen,spørsmålene. Den rette tro, proklamasjonene - systemet overskygger alt.

Jeg vil tro at mye av det som skjer (Emerging church og mer)er en reaksjon på at konservativ politikk a la Frp + + noen høyrevridninger til har blitt opptatt i mange (ikke alle) karismatiske menigheter i USA og også Norge. Evangeliet er blitt svært politisk, Amerika er et Guds profetisk svar - for eller imot Amerika/staten Israel blir spørsmålet. Evangeliet er blitt politisert. Og et enormt fokus på Israel - den jordiske Israel. Din stilling til dette er bestemmende for velsignelse eller forbannelse.

Det synes særdeles underlig at i mange menighetshus er det norske flagg? Hva er vårt budskap? "Jeg vil ikke vite noe annet enn Kristus og Ham korsfestet"

Jeg tror denne politiseringen av evangeliet er et fundementalt avvik og en erstatning for realiteten i Kristus. Bibelen sier at "hele verden ligger i det onde" (Kanskje Norge, Amerika og Israel er unntatt?) Paulus var særdeles lite opptatt av jordisk nasjonalisme - hans budskap var Kristus - Guds rike.

Nasjonalismen er blitt en slags erstatning også - "Norge tilbake til Gud" Jeg synes evangeliene og brevene er kjemisk renset fra dette? Det er nesten en motreaksjon?

Men nå finner jeg meg utstøtt for jeg stiller spørsmål med Amerikas profetiske frelsesrolle - som et lys i verden? Hvem er verdens lys?
Er vårt budskap politisk? Eller er vi et alternativt budskap - Ordet gjort kjøt.

Jeg tror vi må tenke ekstremt prinsipielt på dette.

Jeg tror vi må "back to basic"

Og den bevegelsen jeg er på let etter er: "Back to basics"

Og jeg finner kloke tanker og refleksjoner her i denne bloggen.

Klokken er 3 natt - jeg er så abslutt ikke i "føler-meg-åndelig-modus" i disse dager. Men jeg hadde en "åndelig drøm-natt" -- og jeg var sammen med noen av mine mest ukristelige venner til en week-end. Vi hadde med oss vin - og skulle kose oss. Og jeg syntes det var litt tomt. Jeg var litt bekymret - jeg liker ikke denne "fokus-på-fest-kulturen" - men så viser det seg at det er mange andre Jesus-fantaster der - som ønsker fest og åndelig fellesskap. Og det utvikler seg til en Jesus-fest. Jeg våknet og fikk ikke med meg hvordan det gikk med mine to fest-brørdre. Men jeg våknet med en dyp lengsel for Jesus og realiteter.