Ill.: KnowledgeBoard
I vårt land har statskirken alltid vært en "corporate church". Den katolske kirke er "the corporate church" par excellence, modellert som den er etter det romerske rike.
Våre frikirker har en litt annen bakgrunn, fordi de har vokset fram i en slags opposisjon til statskirken, innledningsvis gjennom haugianer-vekkelsen. Det vokste fram en mengde vennesamfunn som bygde seg såkalte bedehus i hver by, bygd og grend over hele landet. I bedehusene ble det almenne prestedømme vektlagt i motsetning til statskirkens geistlige hierarki.
Men disse vennesamfunnene med superflat struktur er nå borte, og vi står igjen med et nokså ensartet kirkelandskap av kun "corporate churches". Frikirkemenighetene har gjennom de siste 50 år vært igjennom en transformasjon der gamle verdier som det almenne prestedømme er forlatt, og man er nå etablert med en hierarkisk struktur og en mer og mer tydelig geistlighet.
Men timingen er dårlig. Denne strukturen passer ikke inn i en postmoderne kultur. De typiske elementene i en "corporate church" nemlig gudstjenesten, pastoren, prekestolen og prekenen appellerer i mindre grad til unge mennesker. Utdanningsnivå og kultur er ikke kompatibel med det å sette seg ned hver søndag for å høre en preken. Dagens mennesker forventer å delta i en dialog, utveksle idéer og bidra med egne erfaringer. (Jfr. Per Eriksens fine oversikt over dette temaet i Vårt Land).
Våre moderne "corporate churches" er ikke inspirert av statsadministrasjonen som den katolske kirke er, men av næringslivet. Suksessrike næringslivsfolk bemanner eldsteråd og styrer og tar med seg teknikker og idéer. Management-teorier og brukerundersøkelser dominerer i økende grad ledelsen av våre menigheter, uten at det ser ut til å føre til kirkelig suksess.
Hva skjer? Det vokser fram hovedsakelig to nye former for kristne felleskap, nemlig de såkalte "emerging churches" (har ikke funnet norsk term) og husmenigheter. "Emerging churches" er felleskap som har løsrevet seg fra de typiske elementene i "corporate churches" og samles utenfor kirkene - i hjem, kaféer, skoler, etc. Husmenighetene på sin side forsøker å hente tilbake de nytestamentlige idéer om enkle felleskap i hjemmene.
Jeg tror oddsene for "the corporate churches" er dårlige. De har levert svake resultater de siste ti-år, og prognosene framover er enda dårligere. Hva bør man gjøre?
Å forsøke å konvertere en "corporate church" til en "emerging church" eller en husmenighet vil i de aller fleste tilfeller være umulig. En mulig vei kan være å bruke management-teknikken (!) "intrapreneurship". Denne metoden innebærer å etablere konkurrende virksomheter innen den etablerte organisasjonen. Suksessrike og trendsettende selskaper idag praktiserer dette prinsippet.
Vil det la seg gjøre? Det kan være et forsøk verdt, men det er enorme kultur og strukturforskjeller mellom de historiske "corporate churches" og de framvoksende, nye felleskapsformene. Forskjellene er så store at det er mulig det blir meningsløst å forsøke å holde disse ulike kirkemodellene samlet.
Technorati Tags: corporate church, emerging church, house church
[posted with ecto]
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar