I en anmeldelse i Vårt Land av boken Middelalderens høst av Johan Huizinga finner jeg denne for meg nye tanken:
"... ein sivilasjon og eit kulturelt system blir som oftast betre forstått i lys av fortida enn av framtida. Sivilisasjonen går i større grad ut på å systematisere og bearbeide ein fortidig arv enn å vere pioner for noko nytt, for neste epoke, så å seie. Seinmiddelalderen - som er i fokus i denne boka - er ikkje primært byrjinga på renessansen, men kulminasjonen av heile den middelalderske kulturen. Og renessansen kjem ikke med noko heilt nytt, men er, meir enn vi er vane med å tenkje, sterk prega av middelaldersk tenkjemåte og sivilisasjon."
Hm. Dette må jeg tenke litt på.
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar