Erling Rimehaug, Vårt Lands glimrende kommentator, har lest boken Milepæler av Sayyid Qutb's som man mener er det ideologiske grunnlaget for islamismen:
"Boka overrasker meg med å være en visjon om harmoni og renhet. I den grad Qutb's er kritisk mot det vestlige samfunn, er det slikt jeg kan slutte meg til: En kritikk av hedonisme, materialisme og oppløsning av familien. Om fattigdom, ydmykelse og undertrykkelse har han ikke stort å si. Han er heller ikke synderlig opptatt av kolonialismen eller kapitalismen. Han har ikke skrevet noe kampskrift for jordas undertrykte.
...
Terroristene er ute etter å skape en ren og lykkelig verden, styrt etter Guds lov."
...
Det er ikke bare hedninger, ateister og vantro Qutb maner til kamp mot. Han er vel så hard i sin dom over dem som kaller seg muslimer, men som ikke helt og fullt har underkastet seg Allah og hans lov (sharia). "
Det var Erling Rimehaug i Vårt Land.
Dagsavisen har følgende kommentar til terroranslaget i London:
"Det formuleres ingen politiske krav det går an å forhandle om eller forholde seg til."
Min kommentar:
Våre politikere og vår kulturelite er i fullstendig villrede om hvordan man skal takle utfordringene fra islamismen. Tradisjonelle virkemidler innen både politikk og militært forsvar synes å være satt ut av spill. Religionen gir en type ideologi og motivasjon som er uforståelig for våre ledere.
Å ignorere eller latterliggjøre religionens betydning for folk og samfunn slik trenden har vært i Norge de siste tiår, kan neppe være en fruktbar innfallsvinkel. Det er kun den som respekterer og forstår religionens rolle, som vil være i stand til å tolke og orientere seg i framtidens utfordringer.
Hvor er kirkens plass i dette bildet? Etter min mening vil ikke kirken kunne gjenvinne styrke gjennom moralisme og renhetskrav. Å alliere seg med muslimer i kamp mot kjønnsnøytrale ekteskap som det gjøres på sørlandet for eksempel, mener jeg fører til en avsporing for kirken. Kirkens identitet må ikke ligge i moralisme, slik det er for islam.
Relasjonen til Jesus Kristus, Guds sønn og verdens frelser ved sin død og oppstandelse, er kirkens identitet. Vi er ikke kalt til å løfte opp vår moralske pekefinger, vi er kalt til å løfte opp korset og følge Jesus.
mandag, juli 11, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentarer:
Amen
Legg inn en kommentar