Dette er et innlegg jeg har skrevet på Vårt Lands populære diskusjonsforum:
Hubba Bubba (jeg smiler hver gang jeg leser navnet - utrolig bra) og andre!
Her kommer noen av mine mange tanker om dette. Det er her jeg er nå:
Paulus lærer oss at det finnes kun ett gyldig utgangspunkt når det gjelder å forstå Guds vilje for sin menighet, og det er ved korset. "Jeg vil ikke vite noe annet hos dere, enn Kristus og han korsfestet". Paulus lærer oss videre at ordet om korset er en dårskap.
Det er ikke korset som gjenstand eller konstruksjon som er dårskap. Korset bæres idag som et trendy smykke. Det er hva korset står for, som er en dårskap.
Jesus lærer oss hva korset innebærer: "Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som en løsepenge for mange".
Tjenerskap og lederskap er i praksis to verdier som står i motsetning til hverandre. Jeg tenker at den som lar seg tjene er lederen. Men Kristus er tjeneren.
Hubba Bubbas svar til mitt innlegg inneholdt ordet tjener to ganger, og da i en snever betydning. Og ordet leder 12 ganger. Det er omvendt proporsjonalt med hvor mange ganger Bibelen bruker disse to begrepene.
Ja, Kristus er hodet. Men ikke i betydning hvem som bestemmer. Beslutninger tar man like gjerne i hjertet i Bibelen. Hodet i Bibelen betyr det som kommer først. Det som setter standarden. Derfor sier Paulus også at vi skal vokse opp til Han som er hodet. Kristus utmerker seg ikke ved at han bestemmer, det gjør de store menn, men ved at han steg ned fra sin makt og ble en tjener.
Derfor er det heller ikke Kristi makt som tvinger oss, men Kristi kjærlighet. Jo, idag har Kristus makt, og til og med all makt. Det er derfor vi skal gjøre mennesker til hans disipler. Ikke til våre egne disipler. For vi har ingen makt.
Lederskap er et menneskelig konsept. Tjenerskap er et guddommelig konsept. Lederskap har et menneskelig potensiale for åndelig vekst og framgang. Tjenerskap har et guddommelig potensiale for åndelig vekst og framgang.
Tjenerskap handler om korset. Det handler om å ta sitt kors opp og følge Jesus. Et fellesskap preget av tjenerskap, plasserer Kristus og korset i sentrum. Et fellesskap basert på lederskap, plasserer Gamle Adam og "kjøttet" i sentrum.
Det gamle kirkelige paradigmet som kan betegnes foretakskirken (et ord jeg har tillatt meg å lage etter det amerikanske corporate church) kjennetegnes ved lederskap. Det nye kirkelige paradigmet, som har sitt forbilde i urkristendommen slik vi finner den i Apostlenes gjerninger og brevene, kjennetegnes ved tjenerskap.
Tjenerskap er dårskap. Man får en flau smak når man tar det i sin munn. Lederskap er mye flottere. Det gir meg status. Det er lett å arrangere ledertrening, lederseminarer og lederdager. Hvor finner man tjenertrening, tjenerseminarer og tjenerdager?
Jeg tror vi må lese Bibelen med nye øyne. Vi må ikke lese ledere når vi leser om apostler, hyrder, lærere og eldste, men vi må lese tjenere. Det var i allefall det Paulus kalte seg selv. Og han hadde Kristus som forbilde.
Apropos foretakskirken: Konsekvensene som følger å erstatte lederskap med tjenerskap er enorme. Foretakskirken overlever ikke et slikt paradigmeskifte. Det er i ferd med å vokse fram en ny erkjennelse av hvilke verdier som Bibelen knytter til det kristne fellesskapet. Tjenerskap er en av nøkkelverdiene. Det vil gi oss nye menigheter av en helt annen type enn dagens foretakskirker. Kall det gjerne husmenigheter. Eller organiske menigheter. Eller enkle menigheter.
Jeg låner T. B. Barratts motto: "Fram til urkristendommen!" Og de siste ord han sa på dødsleiet: "Det er mer land å innta!"
Technorati Tags: lederskap, Tjenerskap
Tjenerskap og lederskap i Vårt Land