onsdag, november 23, 2005

Pinsebevegelsen: Bare skallet tilbake?

Pinsebevegel- sen er et studium verdt. For eksempel verdigrunnlag- et. Er det noen som har rede- gjort for det?

Hva fikk pinse- bevegelsen til en gang å mene at man ikke skulle ha en hierarkisk, riksdekkende organisasjon? Hvilken begrunnelse og hvilke verdier lå til grunn?

Altså intet hierarki over menighetene. Hva gjelder internt i menighetene? Idag har pinsemenighetene klare hierarkiske strukturer internt. Har det alltid vært slik? Jeg kjenner ikke til noe annet.

Dersom det alltid har vært slik, - med hvilket verdisystem kunne man avvise hierarki over menighetene, men implementere det samme i menighetene?

Men nå er den ikke-hierarkiske, flate nasjonale strukturen klar for skraphaugen, dersom de foreliggende forslagene blir vedtatt. Heretter er det rå makt som gjelder. Tallenes tale. Jo større medlemsregisteret ditt er, jo større formell makt skal du ha i pinsebevegelsens øverste organ, Predikantkonferansen, eller hva den skal hete i framtiden.

Denne ordningen vil gjøre våre beste folk til pamper og vil gjøre de brennende hjertene til fjols. - Hva?! Velger du å reise til den bygda og starte menighet? Du har jo ingen sjans til innflytelse i bevegelsen dersom du gjør det?

En bevegelse som direkte belønner klatring i et hierarki er på vei til paveriet. - Her kommer den mektigste! Dersom den mektigste, nest-mektigste og tredje-mektigste slår seg sammen, kanskje de mindre mektige ikke gidder å stille opp?

Ordningen er innført for lengst på det lokale plan. Den er pave som ikke har noe hierarki over seg, bare under seg. Pastorstyrte pinsemenigheter har idag slike paver.

Hva er alternativet? Alternativet er uforståelig. Det som en gang var forståelig i Pinsebevegelsen, er blitt uforståelig. Idag er det uforståelig at Pinsebevegelsen skal være uten hierarki.

Det nye Testamente er tjokk fullt av anti-hierarkiske utsagn. "Underordne dere under hverandre" er bare ett av dem. Dersom Guds menighet og Guds rike skulle bygges av mennesker, ville byggverket se ut som en pyramide. Menneskene har alltid elsket pyramider. Mens Farao bygget sin pyramide, bygget Abraham et alter. Men dersom Guds Ånd bygger, vil det se ut som et tre. "Jeg er vintreet, dere er grenene". Eller som en kropp. "Jesus er hodet. Vi er lemmene".

I hierarkiet mister vi Åndens organiske dynamikk og grenseløse potensiale. Vi mister vinden som blåser dit den vil. Vi mister vannet som renner. Treet som vokser. Det er vi som mister det. Ånden vil fortsette å blåse. Vannet vil renne. Sennepsfrøet spire. Bare ikke i våre strukturer. De hierarkiske. I den døde, massive pyramiden.

Technorati Tags: , , , ,


Share/Save/Bookmark

13 kommentarer:

Helge Terje Gilbrant sa...

Det var da veldig, den foreslåtte modellen er jo ikke så nye og dramatisk som Are’s innlegg kan gi yttrykk av. Både Filadelfiaforlaget og Hedmarktoppen har hatt slik type representasjon i årevis. Jeg er imidlertid selvfølgelig helt enig i at det ikke er liv i “den døde, massive pyramiden”, men jeg er ikke like enig dersom pyramideallegorien på generelt grunnlag blir brukt som en beskrivelse av pinsebevegelsen. Jeg mener nok at Are’s innlegg er for lite nyansert.

Are skriver: “I hierarkiet mister vi Åndens organiske dynamikk og grenseløse potensiale. Vi mister vinden som blåser dit den vil. Vi mister vannet som renner”. De historiske menigheter eller kirkesamfunn har vært, er og kommer utvilsomt til å fortsette å være til velsignelse for mange. I disse menigheter er det tusener på tusener som har utviklet en levende tro på Jesus. Jeg tror ganske enkelt at Are’s bombastiske uttalelser blir feil, iallfall dersom man tar de for “face value”. Før Are så sterkt kritiserer de etablerte menighetene bør han peke på gode eksempler, ikke bare gode teorier.

Jeg er ikke sikker på at et hierarkisk system er så lett å vurdere i absolutte termer. Hierarkiets største fare er stolthet, selvopphøyelse og fristen til egenrådighet, med det er ikke nødt til å være slik. Det er mulig å si at på grunn av vår menneskelige, falne natur så blir det mer jag etter posisjoner i en organisasjon som i teorien er ikke hierarkisk, enn i en organisasjon med avklarte posisjoner og ansvar. Uformelle strukturer er ikke alltid mye å trakte etter! Det mest avgjørende er den enkeltes kvaliteter, ydmykhet, vilje til å løfte andre opp og slippe andre til. Systemet er viktig og jeg deler Are’s skepsis til hierarkiet. Jeg vet at Are drømmer om en virkelig flat organisasjon, men hans bombastiske konklusjoner tror jeg ikke beskriver hele bilde.

Jeg mener at Are’s analyser som oftest er svært nøyaktige, det gjelder for en stor del også i denne artikkelen. Imidlertid at det er noen områder som fortjener en noe mer balansert vurdering. Are mener at pastorstyrte menigheter er “pave” styrte menigheter. Tja, jeg kjenner PB nokså godt og jeg prøver å konkretisere hvilke menighet Are fordømmer, men jeg ser ikke bilde helt klart. Vi vet jo alle hvordan det gjentatte ganger har vært konflikter mellom pastor og menighet. Konfliktene i seg selv viser at styrkeforholdet slett ikke er diktatorisk overlegenhet til den ene parten.

Jeg er litt usikker på hvor mye av det Are skriver egentlig er for å fremstille et poeng og hva som virkelig uttrykker hans mening. Jeg antar at hans påstand: “Denne ordningen vil gjøre våre beste folk til pamper og vil gjøre de brennende hjertene til fjols”, er en spissformulering uten at han virkelig mener dette, men jeg tror nok at tydeligheten er noe overdrevet.

Til slutt ønsker jeg meg å uttrykke enighet med Are i at dersom det aktuelle forslaget blir vedtatt så kan det føre til mindre engasjement blant de aller fleste. Are helt riktig påpeker et mulig scenarium: “Dersom den mektigste, nest-mektigste og tredje-mektigste slår seg sammen, kanskje de mindre mektige ikke gidder å stille opp”. Men la oss ikke glemme at det som bestemmes på predikantkonferansen uansett har begrenset betydning, det er ikke snakk om å forandre på den enkelte menighets selvstendighet.

Are Karlsen sa...

Helge Terje vet at jeg griper begjærlig enhver anledning til å framføre mine standpunkter. Og han er en generøs person som stadig gir meg slike muligheter. Både muntlig og nå etterhvert skriftlig.

Helge Terje sier:

"Det var da veldig, den foreslåtte modellen er jo ikke så nye og dramatisk som Are’s innlegg kan gi yttrykk av. Både Filadelfiaforlaget og Hedmarktoppen har hatt slik type representasjon i årevis."

Helge Terje finner det helt naturlig å sammenligne menighet med foretak. Det gjør han - og det gjør "alle andre". Det er helt naturlig. Akkurat som det var naturlig å sammenligne kirken med det romerske statsapparatet på 300-tallet, da strukturen til dagens katolske kirke ble lagt. Den opplever nå sin rennessanse i omdømmet blant såkalte karismatiske kristne.

Begge modeller er strikt hierarkiske, som det meste av det som er av denne verden.

Verdiene i de strukturer som nå bygges i og rundt våre menigheter er av denne verden. Må det kanskje være slik? Det er her jeg ønsker å gjøre motstand.

Våre røtter er blant annet i vekkelsene, og vekkelses-"faderen" Hans Nielsen Hauge måtte råtne i fengsel når han utfordret disse strukturene.

Idag slipper vi å råtne i fengsel om vi utfordrer hierarkiene, vi setter oss bare utenfor det gode selskap. Men vi er så slappe at vi knapt gidder.

Helge Terje skriver:

"Før Are så sterkt kritiserer de etablerte menighetene bør han peke på gode eksempler, ikke bare gode teorier."

For meg er det ikke bare snakk om suksess i form av verdier som kan måles statistisk, men om hva som er rett. Hva som er rett ut fra Guds ord. Hva som er rett ut fra de verdier som er nedfelt i Skriften. Og hva jeg ønsker å stå for.

Jeg må minne om en historie vi begge har moret oss over: Kontaktutvalgsmedlemmet som var villig til å revurdere sitt standpunkt om kvinnelige pastorer etter å ha sett resultatene i Australia.

Da jeg startet mitt oppbrudd i 2002, så var det ikke ut fra andre impulser enn mine egne observasjoner og refleksjoner. Men jeg hadde med meg noe i bagasjen. Jesus-vekkelsen og en teologisk utdannelse.

I etterkant har jeg erfart at det internasjonalt skjer lignende prosesser i mange miljøer. Noe jeg tror boken til kirkeanalytiker George Barna, "Revolution", belegger. Det er nok en stund til for eksempel ikke-hierarkiske husmenigheter i Norge kan vise til statistiske verdier som er egnet til å imponere. En ikke-hierarkisk husmenighet vil i seg selv ikke være noe imponerende skue, verken statistisk eller på annen måte.

Jeg skal gi Helge Terje rett i at det finnes ikke mange pastorstyrte pinsemenigheter. Der gjør vår verdiarv fortsatt motstand. Men jeg tror vi kan være enige om at det er en trend i den retningen, som kan ha mange årsaker, for eksempel den generelle nedgangen i medlemmenes interesse av å delta i menighetsdemokratiet. Å drøfte årsaken til dette kan sikkert være interessant.

"Jeg vet at Are drømmer om en virkelig flat organisasjon"

Vel, jeg drømmer vel ikke akkurat om en organisasjon. Jeg drømmer om en organisme, jeg drømmer om vintreet, om kroppen, om vinden, om vannet og det spirende frøet.

Men mine spørsmål står ubesvart (noe jeg selvfølgelig ikke anser er Helge Terjes ansvar):

Hva fikk pinsebevegelsen til en gang å mene at man ikke skulle ha en hierarkisk, riksdekkende organisasjon? Hvilken begrunnelse og hvilke verdier lå til grunn?

Og: Med hvilket verdisystem kunne man avvise hierarki over menighetene, men implementere det samme i menighetene?

Dette kunne sikkert være tema for en interessant doktoravhandling.

Helge Terje Gilbrant sa...

Kjære Are, takk for int. synspunkter. Er det mulig å ikke bare kalle predikantkonferansen for et “foretak”, men også ønske at det skal være det? Kanskje bør vi erkjenne at en slik samling ikke er sammenlignbart med et menighetsfellesskap. Jeg forstår det slik at du mener at rendyrkede foretak er ønskelig, dersom man tenker på f.eks. forlag, TV-produksajon, bibelskoler osv. Det er ikke sikkert at min sammenligning, i forrige innlegg, mellom pred.konf., Hedmarktoppen, Fil.forlaget etc. er så gal. I så fall forstår jeg det som om du i prinsippet mener at den type foretak bør organiseres hierarkisk (naturligvis ikke diktatorisk og udemokratisk).

Are Karlsen sa...

For meg er det ikke mulig å ønske at et kristent fellesskap, uansett type, om det er husmenighet, lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt fellesskap, skal preges av foretaks-verdier. Jeg tror alle kristne fellesskap må reflektere genuine Guds rikes-verdier.

Jeg innser at jeg er nokså alene om min tillempning av dette i mitt nettverk (ledere i pinsebevegelsen). Det er en historisk kjennsgjerning at fornyelse i sjelden grad skjer innenfra etablerte religiøse strukturer. Selv om jeg nok i det lengste har trodd at en bevegelse som i særlig grad påberoper seg Åndens liv, skulle danne et unntak.

Når det gjelder behovet for foretak så er jeg åpen for det. De facto så fyller ulike kristne foretak idag en funksjon. Men det er ikke der mine visjoner ligger, må jeg innrømme.

I sitt forrige innlegg etterlyste Helge Terje resultater ut fra de verdier jeg gjør meg til talsmann for, og jeg svarte på det i mitt forrige innlegg.

Men jeg ønsker å føye til at jeg personlig i varierende grad har hatt mulighet til selv å praktisere de verdier jeg nå snakker om i de tjenester jeg har stått i de siste 10-15 årene. Resultatene må jeg overlate til andre å bedømme. Men mitt økende engasjement i dette henger nok sammen med mine egne erfaringer. Det jeg har opplevd når jeg har hatt muligheten til å praktisere de verdiene jeg står for i det å betjene mennesker og bygge fellesskap og tjenester, gjør at min overbevisning har blitt styrket. Mine negative erfaringer med foretaksverdiene har på sin måte også bidratt.

Men jeg er i en prosess, som det så populært heter. Jeg har fortsatt områder å innta både når det gjelder å forstå Guds Ord innenfor dette feltet og å omsette det i praksis.

Helge Terje Gilbrant sa...

Are, jeg er veldig enig med deg når det gjelder de verdier som bør styre våre holdninger ovenfor andre mennesker, og der er det ikke rom for noe hierarkisk system; vi er alle ett i Kristus.

Jeg er full av beundring for den menighet Are har etablert, og gleder meg over alt som han (sammen med Oddbjørg!) har fått utført, både som ansatt i en etablert menighet (tenker særlig på Time Out), og det han på uavhengig grunnlag (uavhengig av mennesker) har fått bety for mange mennesker, særlig i spesielt vanskelige livssituasjoner. Jeg tror at mye av årsaken til den store suksess som Are har opplevd ikke er på grunn av eller på tross av hans forankring eller manglende sådanne i en tradisjonell menighet. Men det er på grunn av varme og omsorgsfulle hjerter som har støttet, hjulpet og ønsket dem velkommen inn i et nært og livsnært fellesskap.

En av de verdiene som Are setter fram er toleranse, ikke konformitet. En slik viktig verdi gir uttrykk for sjenerøsitet ovenfor annerledes tenkende som jeg synes er viktig. I utgangspunktet reflekterer en slik verdi en evne og vilje til å tro det beste om folks motiver. Jeg kjenner Are personlig og har knapt møtt en person med større romslighet ovenfor andre, det vet jeg, men jeg registrere med litt undring karakteristikker i Ares innlegg som jeg er usikker på fullt ut er i samsvar med ønske om toleranse ikke konformitet.

Jeg tror det er viktig å ha et ‘ekstremt” verdifokusert lederskap. Dersom dette lederskapet er bevisst betydningen av å modulere sann ydmykhet, omsorg og er tydelig ikke hierarkisk i sitt menneskesyn, så tror jeg at spesifikke ansvarsområder, som gjerne kan kalles lederoppgaver, ikke bryter med det verdisettet som Are og jeg tildels er helt enige om.

Det blir for meg noe intolerant å mene at de som oppfatter at de verdier som man er enige om best kan virkeliggjøres innenfor den etablerte (forhåpentligvis også dynamiske) menighet ikke følger Bibelens lære, så enkelt tror jeg faktisk ikke det er. Jeg ser klart at Are har rett i sitt sterke fokus på småfellesskapene. Men jeg mener at det bør kunne være enighet om at disse verdifulle småfellesskapene også kan realiseres i en etablert menighetsstruktur. Kanskje ikke, men å utelukke det er for meg uforståelig.

Jan Einar sa...

Hei på dere, debatanter. Jeg fikk lyst til å kaste inn en liten kommentar...

Først og fremst er jeg glad for (ikke fordi det er noe galt med alternativene, men fordi jeg er tilfreds med) at jeg er lutheraner og med i Normisjon/Storsalen.

Jeg er også glad for å ha gått på bibelskolen i Filadelfia der jeg også traff Are.
--
Jeg tror det er nødvendig med strukturer i Guds rike. Are brukte som bilde på sin drøm, et tre eller et legeme, som også Jesus brukte når han skulle gi et bilde av Guds Rike.

Også et tre og et legeme har strukturer. Og de ulike delene har ulike oppgaver for at helheten skal fungere. Og dette bildet kan utbroderes langt, og alikevel passe med hvordan en menighet, og et menighetssamfunn skal utvikle seg.

Hele cluet er å få mennesker til å fungere i det Gud har kalt dem til, uansett posisjon.

Lykke til med å forme fremtidens pinsebevegelse!!!

Are Karlsen sa...

Helge Terje opplever meg intolerant mot anderledes tenkende. Det ønsker jeg ikke å være. Han er ikke konkret, så jeg må gjette hva han sikter til. Siden han nevner karekteristikker kan det være denne:

"Denne ordningen vil gjøre våre beste folk til pamper og vil gjøre de brennende hjertene til fjols."

Her beskriver jeg hierarkiets virkninger. At hierarkiet skaper pamper. Og at hierarkiet svekker idealisme, fordi idealisten som velger den lille sammenhengen mister innflytelse i forhold til den som velger de store sammenhengene og den makten som følger med. Jeg mener selvsagt ikke at idealisten eller de med brennende hjerte er fjols. Men jeg mener at hierarkiet kan gi dem grunn til å føle seg som det.

Er jeg av den grunn intolerant i forhold til de som mener at hierarki er bra? Nei, slik jeg ser det, beskriver jeg bare hierarkiets virkninger.

Eller mente Helge Terje utsagnet:

"Den er pave som ikke har noe hierarki over seg, bare under seg."

Nei, jeg tror ikke det kan være intolerant å kalle den pastoren som har all makt i en menighet for pave.

Hva er så intoleranse? Vårt Land hadde for noen uker siden et to-siders tema om toleranse-begrepet brukt i samfunnsdebatten. Det typiske var at den som anklaget andre for intoleranse, gjerne også forbeholdt seg retten til å definere begrepets innhold ...

Jeg mener at toleranse-begrepet ikke er veldig anvendelig i debatter.

Til slutt:

Jeg utelukker ikke at småfellesskapene kan realiseres innenfor tradisjonelle menigheter. Jeg mener bare at det ikke er ideelt å utvikle fellesskap i hierarkiske strukturer. Eller litt sterkere: Verdiene som er knyttet til hierarkiet, motvirker verdien felleskap.

Jeg mener altså å ha funnet en forklaring på at småfellesskapene så langt har fungert dårlig i tradisjonelle menigheter.

Når det er sagt, vil jeg ikke utelukke muligheten av å redusere de hierarkiske tendensene i tradisjonelle menigheter. Men å rive pyramider er ikke enkelt. Jeg tror det må gjøres fra toppen. Den som forsøker har all min sympati og støtte.

Are Karlsen sa...

Jan Einar! Takk for innlegget! Jeg er ikke uenig med deg. Tvert imot, jeg er enig i at "cluet er å få mennesker til å fungere i det Gud har kalt dem til, uansett posisjon."

Å forme framtidens pinsebevegelse - utviklingen går nok en annen vei enn den jeg ønsker for tiden.

Jeg får nok nøye meg med å være med å forme vår husmenighet. Men det er stort nok det!

Helge Terje Gilbrant sa...

Min kjære venn Are skriver: “Helge Terje opplever meg intolerant mot annerledes tenkende. Det ønsker jeg ikke å være. Han er ikke konkret, så jeg må gjette hva han sikter til”. Are, beklager, men etter nøyere vurdering vil jeg understreke, er det noe du ikke er så er det inntolerang, beklager antydningen. Likevel, Are trengte ikke gjette hva jeg siktet til fordi jeg skrev så klart hva det var. Jeg skrev: “Det blir for meg noe intolerant å mene at de som oppfatter at de verdier som man er enige om best kan virkeliggjøres innenfor den etablerte (forhåpentligvis også dynamiske) menighet ikke følger Bibelens lære, så enkelt tror jeg faktisk ikke det er.”

Jeg ser nå at setningen var både litt tung og klønete, men likevel klar nok. Ares påstand om at: “Det nye Testamente er tjokk fullt av anti-hierarkiske utsagn,” oppfattet jeg å bety at Are mente det var innlysende at de som velger å være i en struktur der man har definerte arbeids og ansvarsområder (les hierarki) driver i strid med Bibelen. Jeg mente det var en påstand som Are ikke kvalifiserte, men bare konkluderte. Jeg synes jo også at min antydningen var veldig forsiktig, samtidig som jeg mildnet det ytterligere ved å skrive: “Jeg kjenner Are personlig og har knapt møtt en person med større romslighet ovenfor andre.” Grunnen til at jeg tillot meg å berøre ordet toleranse, var at Are selv spesielt vektlegger toleranse som verdi. Og det er nær mitt hovedpoeng, viktigheten av å ha et ekstremt fokus på de verdier som vi lever etter og dermed modulerer. Jeg tror at det er særdeles viktigste, uansett hvilken type struktur man velger, eller fravær av sådan.

Are Karlsen sa...

Jeg skal villig innrømme at jeg kan være provoserende. Dersom jeg i tillegg er hårsår, så er det en dårlig kombinasjon.

Vel, jeg ønsker å hevde mitt syn og min fortolkning, uten å karakterisere andres. Uenighet vil oppstå, og på det åndelige området kan det ofte være en smerte. Den smerten kan dempes ved at vi respekterer at vi har ulike tolkninger av Bibelen. Når jeg uttrykker sterke meninger, kommer den respekten kanskje ikke fram.

Påstanden “Det nye Testamente er tjokk fullt av anti-hierarkiske utsagn,” har en bastant form og  kan sikkert forstås som at jeg mener andre fortolkninger ikke eksisterer. Men det gjør jeg ikke. Med en kirkehistorie som er full av hierarki, så vil det være rart om det ikke finnes mange solide bibelutlegninger som støtter hierarki.

Det er spennende å leve i en tid som denne!

Kjell Sørsdal sa...

24 Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene. 25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og at stormennene styrer dem med hard hånd. 26 Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, 27 og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. 28 Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

granlibonden sa...

Pinsebevegelsen i Norge lever i en tid med mange indre farer. Den ene av dem er den maktkampen som Are Karlsen belyser i sitt innlegg. Et ønske om å styre bevegelsen sentralt ligger nok til grunn for en slik gradvis tilpasning vi nå ser. Et enhetlig kirkesamfunn med sentral ledelse og teologi kan bli endemålet for denne prosessen. Dette kan vi ikke godta. Her må de lokale menigheter stå fast på sin selvstendighet. Selvstendige menigheter er på mange måter en forutsetning for at pinsebeveglsen ikke skal stivne til i menneskelige former og erstatninger for levende kristendom.

En annen, og mye større, indre fare som bevegelsen i dag står over for er liberalteologi. Da tenker jeg spesielt på den snikinnføringen av kvinnelige pastorer og eldste som bl.a. KS er med på. Med fare for å bli nostalisk så vil jeg alikevel lenkte tilbake til en tid på 80-tallet der KS hadde lederartikler og kronikker som sa i fra om hva bibelen lærer om disse emnene. I dag er det ikke mange ledende brødre som tør stå frem og si ifra om dette. For noen få år siden hørte jeg Emanuel Minos på Hedmarktoppen der han ytret bekymring for denne utviklingen. Han sa da noe sånt som at i dag er det kvinnelige eldste og ledere det gjelder, men om noen år så kan det være de homofiles rettigheter som står på dagsorden i pinsebevegelsen.

Håper at Pinsebevegelsen fortsatt kan bestå av selvstendige og levende menigheter, fulle av Åndens liv og gaver, og der bibelens ord samtidig tas alvorlig.

Are Karlsen sa...

Takk for kommentaren!

Kvinnens likestilling har etter mitt syn ikke noe med liberalteologi å gjøre. I et ikke-hierarkisk menighetssyn blir dessuten dette spørsmålet av mindre betydning. Vi er alle tjenere. Eldstetjenesten er da ikke lenger noe embete, men mer en personlig kvalifikasjon som også kvinner kan ha.