Kriminalomsorgen driver de norske fengslene.
Slik funker det:
Du er en tyv som stjeler for å finansiere bruk av narkotika. Når politiet får bevis for at dine tyverier er alvorlige nok eller mange nok, får du en fengselsdom.
De fleste kriminelle møter frivillig fram til soning, fordi soningsforholdene ofte er bedre enn de forholdene de lever under.
I fengslet møter du andre kriminelle. Din status i fengslet er ikke avhengig av hvor lovlydig du har vært eller hvor små dine forbrytelser har vært. Det er tvert om. I fengslet blir du bekreftet som kriminell. Din kriminelle identitet blir befestet.
I fengslet bygger du ut ditt kriminelle nettverk. Du lærer deg hvordan du kan drive med kriminalitet uten å få straff. Du planlegger verre former for kriminalitet.
Etter å ha sonet noen måneder slipper du ut. Det første du gjør er å oppsøke en langer som gir deg det første, etterlengtede skuddet. Sirkuset er i gang igjen.
Mine spørsmål til samfunnet er:
Hvorfor jobber ikke sosialtjenesten sammen med kriminalomsorgen?
Hvorfor oppsøker ikke sosialtjenesten soningsfanger for å sjekke motivasjonen til å gjøre endringer i livssituasjonen?
Hvorfor prøver ikke samfunnet å gi soningsfanger positive impulser når man soner?
Hvorfor får ikke soningsfanger hjelp til å bearbeide negative erfaringer?
Er dette fravær av initiativ overfor soningsfanger fra samfunnets side gjennomtenkt?
Technorati Tags: search-and-rescue
Innlegg
1 kommentarer:
Det er enkle svar på dette. Og på mye annet som sosialkontorer og omsorger ikke oppfyller. De har andre prioriteringer enn de som Jesus har. DET ER JESU MENIGHET SOM SKAL ÅPNE DERES ØYNE, SÅ DE VENNER OM FRA MØRKET TIL LYS, FRA SATANS MAKT TIL GUD, FOR AT DE SKAL FÅ TILGIVELSE FOR SYNDER OG ARVERETT SAMMEN MED DEM SOM ER BLITT HELLIGET VED TROEN PÅ JESUS KRISTUS.
Myndigheter vil aldri kunne gjøre noe av dette. For det andre har de budsjetter og prioriteringer å holde seg etter, men først og fremt; på grunn av fraværet av Jesus så har de selvfølgelig ingen mulighet til å sette disse fortapte sjeler i frihet. Det er bare Jesus som kan gjøre det.
La oss glemme myndighetene og tale for menigheten om unnfallenhet. La oss begynne å gjøre i hvert fall noe av det vi har fått i oppdrag. Vi trenger ikke ”kall” en gang for dette. Det går inn under Jesu påbud om nestekjærlighet.
Stå på stridsmann og la oss fullføre løpet i sammen, men vi gidder ikke tenke på hva myndigheten ikke gjør. De har meldt fallitt for 2000 år siden.
Legg inn en kommentar