Å oppleve frigjøring, er en herlig følelse.
Å bli fri, skaper glede. Gir krefter.
Frigjøring kan også skape tvil og frykt: Er min frihet egoistisk? Hva bruker jeg friheten til?
Som kristen, opplever jeg at jeg behøver frigjøring fra et religiøst system som definerer meg som tilhører eller bruker av kirkelige tjenester.
Et religiøst system som forventer at jeg primært "tjener indirekte" ved å komme på gudstjeneste for å gi i kollekten slik at andre kan få lønn for å tjene. Eller vaske gulvet i kirkerommet slik at vi kan holde gudstjenester for å gi i kollekten slik at andre kan få lønn for å tjene.
Som forventer "kvasitjenester" som å samles uten fellesskap, og høre på en preken for to tusen femhundre og tjuetredje gang. (Omtrent det antall prekener jeg har hørt).
Jeg vil ha "the real thing". Jeg har lest om "the real thing", jeg har smakt på "the real thing" og jeg vil ha mer av "the real thing"!
Jeg har smakt fellesskap. Jeg har smakt på å tjene mennesker direkte, face to face. Dekke behov med de gaver jeg har. Jeg har opplevd hvordan frie tjenester i nettverk gir dynamikk.
Jeg har opplevd at kristendom ikke er kirke, kirkebenk og prekestol. Kristendom er noe som gjennomsyrer hele livet og kristne samlinger er noe vi gjør midt i livet, midt i hverdagen og midt i hjemmet.
At kristne samlinger består av fellesskap, kjærlighet, fred og glede i den Hellige Ånd hvor alle kan delta med sine liv, sine erfaringer og sine gaver. Hvor vi virkeliggjør Jesu kropp og den enhet Jesus snakker om, "for at verden skal tro at Gud sendte Jesus". (Johannes evangelium 17,20-21)
Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. ... Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet.
(Paulus´ brev til galaterne 5, 1-16)
Technorati Tags: frigjøringen, hverdagen, jesu kropp, preken
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar