søndag, januar 15, 2006

"Ledere med visjoner"

I Korsets Seier Uke 2-2006 kunne jeg lese dette i artikkelen "Ledere med visjoner" på side 9:

"Lederskapet bærer ansvaret for tilstanden i menigheten. Som pastoren, så folket. Han er Herrens sendebud. ... En leder og forkynner bør stå i Herrens fortrolige råd, og derfra hente budskap som han gir til folket".

Denne måten å tenke om pastorens rolle i menigheten, er ikke av ny dato. Korsets Seier og andre tilsvarende publikasjoner er fulle av slikt.

Men jeg finner aldri noen som reiser spørsmål ved en slik lære. Og sannsynligvis vil ingen andre skrive et kritisk ord om disse utsagnene.

Men det ønsker jeg å gjøre. Jeg vil begrunne min kritikk av de siterte utsagnene med læren om Det almenne prestedømme som er en del av vår arv som evangeliske kristne. Jeg oppfatter at læren om det almenne prestedømmet er blitt lagt fullstendig på hylla av våre pastorer. De løfter pastoren opp til stratosfæriske høyder, og gir ham en overdimensjonert plass i de kristne fellesskapene. Den plass denne type pastor krever, er etter min mening ødeleggende for Jesu menighet. De blir som gjøkungen i fugleredet.

Hvilken plass gis Bibelens mangfold av tjenestegaver? Hvor blir det av Paulus forutsetning om at alle skal ha noe å bidra med i de kristnes samlinger, når menigheten omtales som "folket" som skal få lov å sitte ned å høre hva Gud har sagt til pastoren, "Herrens sendebud"? Hvor blir det av Paulus´ lære om menigheten som Kristi kropp når pastoren gis en slik dominerende rolle i fellesskapet?

Hva er alternativet? Er det mulig å snu utviklingen? Nei, jeg tror ikke det er mulig å snu utviklingen i tradisjonelle menigheter. Den har allerede pågått i flere tiår, og "folket" har satt seg i benkeradene for godt. Og pastoren er så avhengig av den rusen han får av sin posisjon som eier av talerstolen, at det må en avrusning, rehabilitering og ettervern til som ingen pastor i Norge ennå har gjennomgått.

Men det finnes noen som gjør oppbrudd. Den anerkjente kirkeanalytiker George Barna beskriver i sin siste bok "Revolution" den nye kirkevirkeligheten i USA, som han mener er en revolusjon. Det er en virkelighet som ikke er preget av Saddleback eller Willow Creek, men som er preget av oppbrudd fra institusjonelle, hierarkiske og pastor-dominerte kirker. Mange forlater menighetslivet, men mange etablerer seg også i ulike former for husmenigheter.

Denne utviklingen vil også prege kirkebildet i Norge i årene som kommer.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

3 kommentarer:

Sjur Jansen sa...

Helt enig.

dan sa...

Spennende...

Jeg er veldig klar for at ting skal skje! Og samtidig veldig klar for å være en del av At det skjer. Har alltid hatt en drøm om å lede/tjene andre mennesker... håper jeg kan være med i en forvandling av den tradisjonelle menigheten... om til noe mer levende og virkelig enn det jeg ofte opplever.

Jeg tror på en ekte oppriktig og levende menighet. Mennesker som samles for å løfte, oppbygge og lovprise. Mennesker som lever sammen i Gud, lever sammen i troen, lever sammen i tjeneste! En menighet som tilgir hverandre, tjener hverandre, ser opp til hverandre, elsker hverandre.
Mennesker som elsker Gud, og elsker hverandre. Det er min definisjon på menighet.

definition:church ::
church is a biblical word for “assembly.”
definition:assembly ::
A number of persons who have come or been gathered together for a reason.

Are Karlsen sa...

Dan,

Det ordet som er oversatt "menighet" i NT er det greske ecklessia. Det betyr kort godt "samling".

Jeg håper du har et åndelig fellesskap med noen, eller er med i et sosialt nettverk av kristne. Ta vare på det!