Min gode venn Sjur Jansen har forsket litt i temaet husmenighet, og skriver dette i artikkelen Selv Luther ville ha husmøter:
"I de par-tre første århundrene var det vanlig at kristne samlet seg i hjemmene. Da man begynte å bygge kirker, kom det protester. Men kirkebyggerne vant over husmenighetene.
Likevel klarte aldri kirkebyggerne å slå helt ut alle husmenighetene. Det har vært husmenigheter gående til alle tider, virker det som. På 1500-tallet var det for eksempel en tysk husmenighets- bevegelse. Man har bevart enkelte skrifter og sanger fra denne bevegelsen:
De hadde ingen faste møteplasser. De fikk en gutt eller jente til å løpe med beskjed om hvilket hjem de skulle samles i neste gang. Da de møttes, lærte de hverandre ved å spørre hva ulike bibelvers hadde å bety for dem i deres hverdagsliv. De hjalp hverandre til personlig vekst. De delte nattverden hjemme, og hadde en åpen dør.
Dette høres akkurat ut som en moderne beskrivelse av hva husmenigheter i dag står for.
Til og med Luther var positiv til hjemmemøter. Dette ga han utrykk for i German Liturgi. Han så for seg tre typer samlinger:
Latinsk messe
Gudstjeneste på tysk
Hjemmemøte
I hjemmemøtene kunne man gjerne ha dåp og nattverd, mente Luther, som aldri fikk satt i gang slike møter selv om hadde veldig lyst. Han var vel en litt for travel leder, han også."
I vårt land blir husmenighet for en stor del sett på som et uferdig improvisorium man kan ha i spesielle situasjoner. Det mange ikke tenker på, er at Det Nye Testamentes menigheter var husmenigheter. Mange av Paulus formaninger når det gjaldt menighetens liv er kun mulig å praktisere i husmenighet. Det er spennende å registrere at stadig fler innser dette.
Ellers har Sjur på sin website Bygge Mennesker en rekke nye, interessante artikler:
Hvilken struktur er bra for menigheten?
Over og ut med ledertrening i menigheter?
Hyrder bør lukte sau
Technorati Tags: husmenighet
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar