Jeg tror spørsmålet i tittelen er veldig interessant: Verdibasert eller visjonsbasert ledelse?
For min del har jeg tatt stilling for ganske lenge siden, uten at jeg har formulert problemstillingen eller satt den på spissen som nå i det siste.
Det foregår en spirende samtale. Den kravler seg sakte frem. Noen blogger. Noen skriver artikler på nettet. Og noen sender epost.
Og så klarner det litt etter litt for meg også.
Jeg så for flere år siden visjonstenkningens ubibelske perspektiv. "Passer ikke vår visjon deg, må du gjerne oppsøke neste menighet". Det er et menighetssyn som jeg ikke kan akseptere.
Helge Terje Gilbrant hadde en interessant post på sin KS-blogg hvor han sier: Jeg tror jeg vet veien som leder mot målet. Det er å fokusere på de bibelske verdier og reflektere dem i våre liv. I dag er det viktigst å enes om våre verdier, finslipingen av våre visjonsdokument kan komme etterpå.
I kommentarfeltet til den posten ble det tilløp til en liten debatt, som vel egentlig hadde fortjent en bedre skjebne.
Nå følger Sjur Jansen opp med den interessante artikkelen "Bytt ut Wilsonmodellen med Jansenmodellen" der han tar opp samme tema. Sjur viser bl. a. hvordan visjonstenkning setter verdier under press:
Men kan ikke verdiene redde visjonens bivirkninger, da? Nei, jeg tror ikke. Hvis man først bestemmer visjon, og etterpå velger verdier, blir verdiene ikke sterke nok. De blir bare støtteverdier til visjonen. Det blir ikke ekte verdier som man lever etter i hverdagen og som man styrer etter. Man er fremdeles drevet av visjonen og ikke av verdiene. Det hjelper ikke å ha som verdi at man skal ha god tid til hverandre hvis visjonen som står øverst sier at man skal bygge noe svært. Men hvis man stryker visjonen og sitter igjen med verdien "ha god tid til hverandre", ja da blir det andre boller.
Idag sender Bent Risnes meg en link til artikkelen Biblical Perspectives: The Church Growth Movement som er sterkt kritisk til kirkevekstteorienes filosofiske røtter og ideologiske gener.
Tore Lende har også et engasjement i denne retningen i sin artikkel "Homo Ludens - Det lekende menneske" som er et oppgjør med Management by Objectives, målstyrt ledelse. Tore Lende skriver at Sann forandring kommer bare fra indre motivasjon. Indre motivasjon skapes bl.a. ved hjelp av respekt, ansvarliggjøring, tillit, vennlighet, tålmodighet og utholdenhet.
Til slutt: Den glimrende og seriøse House Church Blog har en post av Roger som tar opp nye lederskapsteorier. Gamle lederskapsteorier var fundert på gammel, newtonsk vitenskap som så på universet som en forståelig og kontrollerbar maskin, mens den nye vitenskapen ser på universet som et "levende system" som bruker "flytende og organiske strukturer" som innehar "den samme kapasitet til tilpasning og vekst som er felles for alt liv".
Roger sier videre at i stedet for å kontrollere livet med organisatoriske metoder, så må vi la verdiene og visjonene som er en del av DNA-et til ethvert Guds barn få bringe fram den orden og struktur som tjener Gud og mennesker. Denne form for "orden" vil være enkel, fruktbar og i konstant bevegelse. Den vil være Hans orden og derfor vil den virke."
I min verdiliste har jeg satt opp Kropp - ikke struktur. Bibelen snakker om menigheten som en organisme, en kropp. I våre moderne foretakskirker er det vanskelig å se at dette blir tillempet. Hvorfor prøver vi ikke lenger våre teorier og ideologier på Bibelen? Liberalteologi er ikke bra. Men er det noe bedre å ignorere Bibelen?
Innlegg
