torsdag, april 20, 2006

Verdibasert eller visjonsbasert ledelse?

Jeg tror spørsmålet i tittelen er veldig interessant: Verdibasert eller visjonsbasert ledelse?

For min del har jeg tatt stilling for ganske lenge siden, uten at jeg har formulert problemstillingen eller satt den på spissen som nå i det siste.

Det foregår en spirende samtale. Den kravler seg sakte frem. Noen blogger. Noen skriver artikler på nettet. Og noen sender epost.

Og så klarner det litt etter litt for meg også.

Jeg så for flere år siden visjonstenkningens ubibelske perspektiv. "Passer ikke vår visjon deg, må du gjerne oppsøke neste menighet". Det er et menighetssyn som jeg ikke kan akseptere.

Helge Terje Gilbrant hadde en interessant post på sin KS-blogg hvor han sier: Jeg tror jeg vet veien som leder mot målet. Det er å fokusere på de bibelske verdier og reflektere dem i våre liv. I dag er det viktigst å enes om våre verdier, finslipingen av våre visjonsdokument kan komme etterpå.

I kommentarfeltet til den posten ble det tilløp til en liten debatt, som vel egentlig hadde fortjent en bedre skjebne.

Nå følger Sjur Jansen opp med den interessante artikkelen "Bytt ut Wilsonmodellen med Jansenmodellen" der han tar opp samme tema. Sjur viser bl. a. hvordan visjonstenkning setter verdier under press:

Men kan ikke verdiene redde visjonens bivirkninger, da? Nei, jeg tror ikke. Hvis man først bestemmer visjon, og etterpå velger verdier, blir verdiene ikke sterke nok. De blir bare støtteverdier til visjonen. Det blir ikke ekte verdier som man lever etter i hverdagen og som man styrer etter. Man er fremdeles drevet av visjonen og ikke av verdiene. Det hjelper ikke å ha som verdi at man skal ha god tid til hverandre hvis visjonen som står øverst sier at man skal bygge noe svært. Men hvis man stryker visjonen og sitter igjen med verdien "ha god tid til hverandre", ja da blir det andre boller.

Idag sender Bent Risnes meg en link til artikkelen Biblical Perspectives: The Church Growth Movement som er sterkt kritisk til kirkevekstteorienes filosofiske røtter og ideologiske gener.

Tore Lende har også et engasjement i denne retningen i sin artikkel "Homo Ludens - Det lekende menneske" som er et oppgjør med Management by Objectives, målstyrt ledelse. Tore Lende skriver at Sann forandring kommer bare fra indre motivasjon. Indre motivasjon skapes bl.a. ved hjelp av respekt, ansvarliggjøring, tillit, vennlighet, tålmodighet og utholdenhet.

Til slutt: Den glimrende og seriøse House Church Blog har en post av Roger som tar opp nye lederskapsteorier. Gamle lederskapsteorier var fundert på gammel, newtonsk vitenskap som så på universet som en forståelig og kontrollerbar maskin, mens den nye vitenskapen ser på universet som et "levende system" som bruker "flytende og organiske strukturer" som innehar "den samme kapasitet til tilpasning og vekst som er felles for alt liv".

Roger sier videre at i stedet for å kontrollere livet med organisatoriske metoder, så må vi la verdiene og visjonene som er en del av DNA-et til ethvert Guds barn få bringe fram den orden og struktur som tjener Gud og mennesker. Denne form for "orden" vil være enkel, fruktbar og i konstant bevegelse. Den vil være Hans orden og derfor vil den virke."

I min verdiliste har jeg satt opp Kropp - ikke struktur. Bibelen snakker om menigheten som en organisme, en kropp. I våre moderne foretakskirker er det vanskelig å se at dette blir tillempet. Hvorfor prøver vi ikke lenger våre teorier og ideologier på Bibelen? Liberalteologi er ikke bra. Men er det noe bedre å ignorere Bibelen?


Share/Save/Bookmark

Mens vi venter på Herren

Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner vår Herre Jesus Kristus. Men den som mangler dette, er nærsynt, ja, blind, og har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder. Første Peters brev 1 vers 5-9.

I vår lille, skrøpelige husmenighet venter vi på Herren. Vi venter på at den Hellige Ånd skal gjøre sin gjerning i våre liv. Vi er tre narkomane i tillegg til min kone og jeg. Vi er en menighet som er full av uinfridde lengsler og behov.

Akkurat nå har vi ikke rare samlingene. To av oss er i fengsel. Den siste kommer ut i juni. Det ser vi fram til. I mellomtiden holder vi kontakt på telefon, besøk i fengselet og forsøker å bidra til å legge til rette for en bedre tilværelse etter fengselet.

Men våre forventninger er til Herren. Vi vet hva vi venter på. Vi venter på kraft i fra det høye. Vi venter på Herrens herlighet. Vi venter på seier.

Men mens vi venter er vi ikke uvirksomme. Vi har våre samlinger på ulike måter. Vi leser Guds ord. Vi samtaler om vår situasjon. Vi støtter hverandre. Vi drømmer om en bedre framtid.

Men vi venter i Ånden, ved tro, på den rettferdigheten som er vårt håp. For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet. Galaterbrevet 5 vers 5

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

onsdag, april 19, 2006

Skjer det noe?

Har vi husmenigheter i Norge? Javisst har vi husmenigheter i Norge. Men vi har ennå ingen blomstrende nettverk av husmenigheter, så vidt jeg vet. Min følelse er at det kun er et spørsmål om tid før vi har det.

Jeg er rimelig avslappet med hensyn til framdriften på dette området. Det som er viktig akkurat nå, er at stadig fler har husmenigheter i sitt hjerte. Dette vil vokse fram naturlig.

Vi må nok finne vår egen vei her på berget. Det går ikke å kopiere husmenighetene i Kina, India, USA og andre land. Dessuten tror jeg inspirasjonen til å starte husmenigheter etterhvert vil komme fra mange hold. Dette vil være et fritt og åpent landskap.

Jeg ser for meg at det første nettverket vil bli en fødselshjelper og inspirator for mange til å starte. Når snøballen først begynner å rulle ...

Jeg ser også for meg at det kan utvikle seg "hete" situasjoner - det man også kaller vekkelse. I hete situasjoner vil det kanskje være kontinuerlige samlinger som hos de første kristne i Jerusalem med samlinger hver dag i forskjellige hus på et sted, med en sterk dynamikk i gruppedannelsene og mye kontakt og utveksling av mennesker med ulike ressurser gruppene imellom.

Tilbake til nåtid: Er det noen av leserne som har samlinger av et eller annet slag, enten man kaller det husmeniget, "flokken", vennegruppe eller hva som helst, bare at man har husmenighet eller lengsler i den retning i hjertet? Kunne dere tenke dere å sende meg en epost med en hilsen og et bilde eller to av gruppa, som jeg fikk lov å legge ut på bloggen? Her er det verken talekunst (sitat Paulus), eller skrivekunst eller fotokunst som gjelder. Bruk gjerne mobilkamera og send til mitt mobilnummer 908 43 400.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

mandag, april 17, 2006

Dagens foto: Frihet

CRW_9163_11
Frihet
Foto: Are Karlsen

Med inspirerende kommentar på bloggen i ryggen, la jeg idag ut på en liten skitur. Været var dårlig, - vått snødrev. Jeg la opp til et tempo som ikke var større enn at mine tanker kunne flyte uforstyrret.

Så dukker denne snow-kiten (er det det det heter?) opp over en bakkekam. Jeg fisket kameraet opp av lommen i en fart - har det alltid med som du kanskje har forstått - og klarte å få tatt dette bildet før objektivet ble fullt av vanndråper.

Idet hjemturen startet klarnet det.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Så enkelt?

CRW_9107
Føringer
Foto: Are Karlsen

De bibelske verdier legger sterke føringer på det kristne fellesskapet.

Jeg gjorde en liten oppdagelse da jeg skrev svar på en kommentar: Det mest radikale jeg hevder her på bloggen er ikke husmenighet eller ikke-hierarki. Det mest radikale er faktisk at jeg hevder Bibelen gir oss et forpliktende verdigrunnlag ikke bare for våre private liv, men også for det kristne fellesskapet.

Ordet "verdi" låter ikke særlig spennede. Da statsminister Bondevik lanserte verdikommisjonen, klarte han ikke å begeistre mange, - ikke meg heller. Jeg tror imidlertid Bondevik var ute før sin tid. Å dra opp en dialog om verdier, blir bare mer og mer viktig i vårt multikulturelle samfunn.

Våre menigheter er sterke på visjoner. Ikke fullt så sterke på strategier. Mens bevisshet om verdier er nesten fraværende. Å starte en dialog i menigheten om verdier i cellegrupper og småfellesskap tror jeg kunne være veldig fruktbart - og potensielt risikabelt. Vis meg den menighetsledelse som først våger, og la meg få høre hva det fører til!

Hva er verdier? Verdier handler om etikk - etiske verdier.

Mange pinsevenner og karismatikere skjuler sin likegyldighet i forhold til eklessiologi (læren om menigheten) bak påstanden om at Bibelen gir ingen instrukser om hvordan menigheten skal organiseres og ledes. Det geniale med Bibelen er at den ikke gjør det. Istedet er den tjokk full av etiske prinsipper (verdier) for fellesskap og menighetsliv. Verdier som etter min mening legger rimelig sterke føringer på organiseringen.

Det er disse jeg forsøker å trekke ut i listen som ligger øverst til høyre på bloggen. Listen er også linker til de poster på bloggen som omtaler de aktuelle verdiene.

Er det enkelt å hente ut Bibelens verdier angående fellesskap og menighetsliv? Ja, etter min mening er det enkelt. Som tenåring "oppdaget" jeg kjerneverdien tjenerskap. Når jeg så for noen år siden konstaterte at begrepet var tømt for reelt innhold i forkynnelsen, og erstattet av lederskap som veien til framgang, og at lederskap bare var en brikke i et omfattende kirkelig paradigme som skrev seg helt fra keiser Konstatin i det fjerde århundre, da forstod jeg hvilke krefter jeg hadde med å gjøre. Og valgte å "hoppe av".

For så å oppdage at jeg ikke stod alene. Det er en reformasjon på gang verden over. Hjulpet av internett, på samme måte som den lutherske reformasjon og påfølgende vekkelser ble godt hjulpet av Guthenbergs revolusjonerende boktrykkeri.

Alle kan være med på en dialog om verdier. Lag gjerne din egen liste over hvilke verdier du mener Bibelen gir for menighetslivet. Samtal om den i det fellesskapet du tilhører. Og lev etter den.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

lørdag, april 15, 2006

Verdiverkstedet: Forsoning - ikke makt

Idag - langfredag - har jeg kunnet meditere over begrepet forsoning som verdi. Jesu´ oppdrag var forsoning. Han skulle bringe forsoning mellom Gud og mennesker med sitt eget liv og sin egen kropp som middel.

Jesus tilveiebrakte (et gammelt ord, har noen et nyere og bedre?) forsoningen gjennom sin død og oppstandelse. Men han fullførte ikke forsoningsoppdraget. Vi, hans disipler og etterfølgere har fått forsoningens tjeneste. (2. Korinterbrevet 5 vers 18). Vårt oppdrag er å formidle forsoning, gjennom å forkynne evangeliet, fortellingen om Jesu´ død og oppstandelse. Vi skal formidle forsoning mellom mennesket og dets skaper. Og mellom mennesket og dets neste. Dets søstre og brødre.

Derfor vil jeg hevde forsoning som menighetens viktigste verdi.

Jesus kunne ikke utføre forsoningsverket fra sin himmel. Han kunne ikke gjøre det i sin guddommelige herlighet og makt. Forsoningsoppdraget kunne ikke utføres fra en maktposisjon. Det måtte utføres fra en tjenerposisjon. Han måtte stige ned. Han steg ned så langt som ingen andre har gjort.

Det naturlige menneske ønsker seg ikke en tjenerposisjon. Gamle Adam, vår falne menneskelige natur, trives ikke som tjener. Gamle Adam trives best når han kan finne seg eller skape seg et hierarki å klatre i, - finne seg en posisjon høyt oppe. Å, det finnes så mange slags hierarkier. På jobben, i menigheten, i slekta, i nabolaget, i vennegjengen.

Jesus steg ned. Dersom vi ønsker å være hans disipler, må vi også stige ned. Forsoningens tjeneste kan ikke utføres ovenfra. Kan ikke utføres fra en maktposisjon eller en lederposisjon. Derfor sier jeg: Forsoning - ikke makt.

Du må stige ned fra makten og ned fra lederskapet til tjenerskapet. Det er ikke mulig å tjene ovenfra. Man må tjene nedenfra. Slik Jesus gjorde da han vasket disiplenes føtter og ba oss gjøre det samme. Ikke som en symbolhandling eller gimmick, men som et oppdrag.

Forsoningens tjeneste gjelder ikke bare i verden - utenfor menigheten. For at det kristne fellesskapet skal være et sunt og godt fellesskap som ikke utvikler partier, splid og bitterhet må forsoningens tjeneste utføres kontinuerlig også innenfor det kristne fellesskapet.

Når Jesus hadde fullbrakt sitt verk og seiret, ble han høyt opphøyet og fikk all makt i himmel og på jord. Når vi har fullført vårt oppdrag, forsoningens tjeneste, skal også vi regjere med han. Men nå er det han som har all makt. Vi er bare tjenere.

En annen grunn til at jeg setter makt opp som motverdi mot forsoning, er at motverdiene representerer de verdier som etter min mening råder i de hierarkiske foretakskirkene. I forrige post hevdet jeg at hierarkiets viktigste verdi var makt. Også derfor bruker jeg det som en motverdi mot forsoning.

Forsoning - ikke makt.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

fredag, april 14, 2006

Dagens foto: Tåkeheimen


Share/Save/Bookmark

Kan hierarkier være verdiforankret? (Oppdatert)

Kan hierarkier være verdiforankret? Selvfølgelig. Men spørsmålet er hvilke verdier?

Hierarkiet er i seg selv ikke verdinøytralt. Det er forresten lite som er verdinøytralt.

Hva er hierarkiets høyeste verdi? Hierarkiets høyeste verdi er makt. Det er jo derfor det er til. For å konstituere og håndheve makt.

Dette vil jeg gjerne eksemplifisere. Da er det mest illustrerende å bruke en ytterliggående variant - jeg velger den katolske kirke.

Det verste du kan gjøre i forhold til den katolske kirke er å utfordre pavens makt. Martin Luther gjorde det, og ble lyst i bann. Denne bannlysningen er ennå ikke opphevd. Martin Luther er den dag i dag en bannlyst person i den katolske kirke.

For ett år siden var det en heftig debatt i Vårt Lands spalter mellom katolikker og lutheranere om nattverdsfellesskapet. Gjennom mange år hadde det vært ført læresamtaler mellom katolikker og lutheranere for å virkeliggjøre kristen enhet.

Samtalene var nå sluttført, og konklusjon ble - enhet, ja, men ikke felles nattverdsbord. Hvorfor ikke? Først måtte lutheranerne anerkjenne pavestolen, fordi det er paven som gir autorisasjon til å forrette nattverd. Dersom katolikker skulle motta nattverd fra en luthersk prest, ville det undergrave pavens makt. Så status er at katolikker kan ikke motta nattverd av en luthersk prest, og en katolsk prest kan ikke gi nattverd til noen som ikke anerkjenner pavestolen. Makt er høyeste verdi.

Det er denne makten Ulf Ekman hyller når han framholder som en viktig verdi at han og hans medpastorer i Uppsala står under den katolske, apostoliske suksesjonen. Dette er et faktum som de pinsekarismatiske lederne i Norge forbigår i taushet.

(Dette avsnittet er lagt til:) Men det er også mulig å hente gode eksempler fra vårt eget land. Da Børre Knudsen utfordret biskopens makt, og fraskrev seg biskopens overordnede makt på grunn av vrang lære, ble han straks fradømt kappe og krage, som det heter. Som kjent er kirken tolerant overfor en lang rekke forhold, også sentrale læresetninger. Men utfordrer man makten, er veien ut ganske kort.

Etter min mening utfordrer de kirkelige hierarkiene ordene i Matteus 28 vers 18: Meg er gitt all makt i himmel og på jord.

Altså: Hierarkienes høyeste verdi er makt. Den er viktigere enn enhet. Og viktigere enn forsoning. Ingen forsoning uten først å anerkjenne makten.

Er dette gjeldende for alle hierarkier? Spør medlemmene i Levende Ord om hva som er det viktigste spørsmålet om dagen. Det er: Hvem skal være sjef. Det føres en intens maktkamp i flere av Norges største frikirker for tiden.

Jeg spurte meg selv: Hva burde være den viktigste verdi for et kristent fellesskap? Mitt svar ble: Forsoning. Ikke makt. Utøvelse av makt er, etter min mening, ikke forenlig med forsoningens tjeneste. Utøvelse av makt skaper strid og splid. Og: Ingen makt - intet hierarki.

Kristne har ikke noe problem med å finne bibelord om forsoning som sentral verdi.

Jeg vurderer å føye dette til min verdiliste. Forsoning - ikke makt.

Technorati Tags: , , ,


Share/Save/Bookmark

tirsdag, april 11, 2006

Hierarkiene dyrker sine ledere

ks_annonser_beskaret
Møteannonser
Mange hierarkiske menigheters identitet er knyttet til pastoren. Akkurat som den katolske kirkes identitet er knyttet til paven.

Jeg vet det er flere enn meg som reagerer på møteannonser hvor pastoren eller pastorparet figurerer. Et bilde kan si mer enn tusen ord, og denne praksisen taler sitt meget tydelige språk. I likhet med mye annen maktsymbolikk i kristne forsamlinger, som lederskapet på plattformen, eldsterådet som deler ut nattverden, etc., så taler dette sitt tydelige språk om menigheter som er fundamentert på menneskers makt og hvor medlemmene er lederskapets disipler.

Benedictxvi 1
Paven

Ser noen en paralell mellom pavedyrkelse og pastordyrkelse?

Det er også enkelt å konstatere at jo mindre demokrati, jo mer lederdyrkelse. Det gjelder både politisk og religiøst. (Bytt eventuelt demokrati ut med det allmenne prestedømme og gjensidig underordning). Katolikkene dyrker sin pave og sine helgener. Hierarkiske og udemokratiske menigheter dyrker sine pastorer. Mange av disse menighetene er grunnlagt på pastorens visjoner.

Hvordan implementeres Jesu´ ord i Matteus 23 vers 8 i dagens menigheter: Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for det er én som er lærer for dere, og dere er alle søsken.

Har vi akklimatisert oss så grundig med verdslige verdier at vi overhodet ikke reagerer på ubibelske praksis lenger? Har vi totalt resignert i forhold til at våre menigheter skal speile de Guds Rikes verdier Jesus så radikalt underviste om? Er kristendom bare noe som foregår et eller annet sted inne i oss og ikke iblant oss og mellom oss?



Share/Save/Bookmark

Björn Hald har fått egen blogg (oppdatert)

IMG_8779
Flagget på Blefjell
Foto: Are Karlsen

Det var ikke mulig å finne noe bilde av Björn, så for å unngå at det skulle bli min aller første post uten bilde, legger jeg ut det norske flagget fra Blefjell i helgen, siden Björn er født og oppvokst i Norge.

Björn Hald, som noen har lært å kjenne gjennom kommentarer her, har opprettet sin egen blogg.

Stikk en tur innom og bli litt mer kjent med han. Björn er teolog og rockepoet - en spennende kombinasjon!

For å se andre av mine venner som blogger, sjekk rubrikken "Linker jeg liker" (ganske langt nede i høyrespalten) og undertittelen "Venner", helt øverst. Her finner du bloggene til Helge Terje Gilbrant, Geir Øynes og Dan Thomas Tveita.

"Linker jeg liker" er en RSS-tjeneste som du kan bruke til enkelt å sjekke nytt stoff på websider.

Dessuten har jeg endelig oppdatert rubrikken "Mine venners hjemmesider". Der finner du de av mine venner som ikke har blogger, men hjemmesider, blant andre Sjur Jansen.

(Oppdatering:) Og selvsagt hører også Tore Lendes og Jan Otto og Aud Rose Nesses hjemmesider med på denne listen.

Er det flere jeg har glemt?


Share/Save/Bookmark

mandag, april 10, 2006

Med tulipaner til Blefjell

IMG_8661
Tulipaner
Foto: Are Karlsen

Her står tulipanene på trappa hjemme.

Før påske fikk vi en svær bukett med tulipaner av Ann Beate og Marius (datter og svigersønn). Vi hadde ikke hjerte til å la de stå igjen hjemme og visne.
IMG_8671
Oddbjørg og påskebilen
Foto: Are Karlsen

Ikke mye plass til en omfangsrik blomsterbukett her.

Men hvordan få plass når ikke bilen er stor, og vi skal ha med TV, 11-kg gassflaske, matvarer for 10 dager, mineralvann og drikkevann, frukt, sengetøy, klær pluss penklær for en begravelse, Oddbjørgs 20 bøker, mine 10 bøker pluss 3 bæreposer med aviser og magasiner som jeg ikke har rukket å lese, videoer, bærbar datamaskin, scanner, ekstern harddisk, fotoutstyr, iPod-er, mobiltelefoner og diverse ladere og kabler for det hele?
CRW_8746
Tulipaner
Foto: Are Karlsen

Tulipanene er vel framme på Blefjell og plassert i snøen for en photosession.

Vi fikk med tulipanene også.


Share/Save/Bookmark

søndag, april 09, 2006

Maktutredningen (oppdatert)

Sunday school attendance card
Mitt frammøtekort
Foto: Are Karlsen

Jeg er Jesu´ disippel, fordi han har all makt, også på jorden. Dette er mitt frammøtekort fra søndagsskolen fra begynnelsen av 60-åra.

Da jeg skrev min forrige post, oppdaget jeg noe da jeg siterte ordene i det vi vanligvis kaller misjonsbefalingen. Utsagnet fikk et nytt tyngdepunkt for meg. Jeg vil anta at kristne opp gjennom historien har tillagt ordene i Matteus 28 vers 18 ulike tyngdepunkt. Et vanlig ett er dette: Gå derfor ut.

Igår så jeg et nytt tyngdepunkt, en akse i ordene:

Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler.

Aksen er: "Meg ... all makt" og "mine disipler".

På Jesu tid var det mange rabbier, lærere, mestere og profeter som gjorde egne disipler. Døperen Johannes hadde disipler og profetene hadde disipler.

Men en ny æra var innledet: Jesus hadde etter oppstandelsen fra de døde all makt. Nå skulle hans apostler ut i verden, ikke for å gjøre egne disipler, men gjøre Jesu disipler. Fordi Han har all makt, også på jorden.

(Dette avsnittet er lagt til): Jesus sier noe av det samme i Matteus 23 vers 8: Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for det er én som er lærer for dere, og dere er alle søsken.

Misjonsbefalingen, kan dermed leses som en makterklæring. En maktutredning om du vil. En veldig kort en, fordi det er Jesus som har all makt.

Derfor er jeg Hans disippel, og ikke disippelen til en pastor eller apostel eller Muhammed, for den saks skyld. Å være Jesu disippel er det samme som å anerkjenne Hans makt. Derfor sier vi: Jesus er Herre.

Også i denne posten får jeg inn begrepet ikke-hierarki: Dersom Jesus har all makt, har ikke vi som Jesu disipler lov til å sette oss i posisjoner hvor vi utøver makt over de troende.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

lørdag, april 08, 2006

Dagens foto: Lykt i snøen på Blefjell

I går kveld kom vi til vinter- campingen på Blefjell for å være her hele påsken. Jeg kommer nok til å fortsette å poste litt og svare på kommentarer. Oddbjørg og jeg ønsker dere alle en god påske med denne lykten jeg fant over hos naboen i ettermiddag.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Historiens største frigjøringsbevegelse

58346358
Fast i isen
Foto: Are Karlsen

Vinteren er snart over, og vi er fri.

Historiens største frigjøringsbevegelse er i gang. Kirken, Jesu´ menighet, er i ferd med å frigjøre seg fra sitt babylonske fangenskap. (Var det Tore Lende som sa det i en kommentar?)

Det er den enkelte troende som settes i frihet. Friheten består i at mitt mandat til å tjene ikke gis av noe menneske eller noen organisasjon, men av Jesus selv, ved den Hellige Ånd.

Jeg behøver altså ikke å sitte i kirkebenkene og håpe på å bli oppdaget og bedt om å utføre en oppgave. Jeg kan oppleve at Jesus taler direkte til meg, som han gjorde det med de første disipler, som han gjorde det med Paulus og som han gjorde det med Hans Nielsen Hauge.

Å ha sitt mandat direkte fra Jesus er frigjørende. Vi behøver ikke få prestasjonsangst, for Kristus kaller oss ikke til høvdinger. Han kaller oss til tjenere. Det betyr at du kan senke skuldrene og helst også senke blikket. Ikke i skam, men for å oppdage de som ligger nede.

En av de siste kommentarene på bloggen sier blant annet dette:

Ser Tore Lende sier han føler seg som et lykkelig og fritt lite barn når han leser denne bloggen. Moro! Det er akkurat hva jeg gjør også. Det er så herlig at det bobler av liv og forventning inni meg om dagen.
...
Moro å høre at det er folk rundt om i verden som gjør disse tinga nå, uavhengig av hverandre. Har ei god, kristen veninne jeg går denne veien sammen med. Det blir bare mer og mer spennende.

Å være kristen handler om frihet. I de nye ikke-hierarkiske husmenighetene ønsker vi å realisere den enkelte troendes frihet. Mens pastorene i Pinsebevegelsen og andre kirkesamfunn er opptatt av menighetenes frihet, som i praksis betyr deres egen, dreier husmenigheter seg om de troendes frihet.

Mange ledere og kristne er skeptiske til en slik frihet, slik som man heller ikke kunne akseptere at Hans Nielsen Hauge gikk inn i en uautorisert tjeneste. Hans Nielsen Hauge ble ikke viet til sin tjeneste av noen pave, apostel, prest eller pastor.

Det handler om å virkeliggjøre det Jesus lærte oss å si i bønnen: For riket er ditt, og makten og æren i evighet. I Guds rike er det ingen andre enn Gud som har makt. Alle vi andre er tjenere. Tjenere har ikke makt.

Men spørsmålet gjenstår: Hva skal vi bruke friheten til? Mitt enkle svar er at vi skal nyte den. I tillegg skal vi ved Guds nåde og Den Hellige Ånds kraft realisere Guds rikes verdier gitt oss av den Herre Jesus Kristus i Guds ord. (Dette kunne sikkert Sjur ha sagt enklere).

Eller sagt på en annen måte av Jesus: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler ...

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

fredag, april 07, 2006

Svanen i rundkjøringen

Min gode venn Morten ringer:
- Hvor er du?
- E18 utenfor Larvik.
- Det står en svane i rundkjøringen i Kilgata og gresser. Flott motiv.
- Jeg er på vei til Sandefjord - kjører innom og ser.

Den var ferdig med å gresse da jeg ankom, og stod og pusset fjæra.
En jevn strøm av biler med rundøyde sjåfører ser ikke ut til å plage den det aller minste.
Så løfter den hodet for å orientere seg ...
... før den med stor ro og en selvfølgelig mine vralter ut i trafikken i retning havna. Etter at jeg gikk måtte visst politiet si den noen alvorsord om hvor farlig trafikken kan være.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Nok om hierarki?

CRW_2676
Helge Terje Gilbrant
Foto: Are Karlsen

Min venn og sparringpartner Helge Terje Gilbrant.

Det er mulig jeg burde ta en pause i skrivingen om menigheter og hierarki.

Noe av grunnen til at jeg tar i når det gjelder dette spørsmålet, er at jeg har en underlig følelse av at dette temaet er langt viktigere enn noen av oss i dag begriper. Samtidig blir jeg i min daglige omgang med "kristenheten" (andre kristne, kristne media, litteratur, etc.) utsatt for en konstant, om enn i hovedsak indirekte, bagatellisering. Ingen later til å være besværet av dette temaet. Hvorfor er jeg så bekymret?

Helge Terje Gilbrant og jeg treffes ganske ofte over en cola. Idag var det min tur til å ta initiativ, og vi ble enig om at jeg skulle kjøpe inn sjokalade, så skulle han stille med cola, - på hans kontor. Der overrasket han med boller og geitost.

De siste dagers tildels skarpe meningsutvekslinger på bloggen var et selvskrevet tema. Jeg fikk blant andre dette spørsmålet fra Helge Terje: Mener du at en tradisjonell menighet (det jeg med all respekt kaller foretakskirke) kan eksistere uten hierarki? Mitt svar var nei.

Og så ble problemstillingen med utgangspunkt i at de fleste kristne ikke er klar for livet i husmenighet, hvorfor da undergrave de tradisjonelle menighetene med et kjør mot hierarki og pastor-rollen? Mener du at tradisjonelle menigheter er så skadelige at det er verdt å risikere vanlige kristnes gode forhold til menigheten?

Nei, jeg ønsker ikke å ødelegge kristnes gode forhold til sin menighet.

Men jeg tror mange passive kristne er bundet av sitt forhold til menighetshierarkiet. Av ulike grunner opplever noen at det tradisjonelle menighetslivet ikke fungerer for dem, man blir passiv, for man kan ikke tenke seg at det går an å leve som kristen uten å forholde seg til tradisjonell menighet og pastor.

Jeg tror egentlig at det er mange kristne som er blitt passive blant annet på grunn av virkningene av hierarkiet, jfr. rapporter fra menigheten Levende Ord i Bergen - men det kan gjelde alle kirkesamfunn. Og jeg tror at disse behøver å bli satt fri til tjeneste i nye felleskapsformer.

Denne gruppen er det viktig å fortelle at det ikke nødvendigvis er dem det er noe galt med, men den menighetstradisjonen de er bundet av. Jeg tror at en stor del av de 75% som bekjenner seg som personlige kristne, men som ikke relaterer til en menighet, er i behov av å bli frigjort fra bindinger til falske autoriteter.

Men det er kanskje nok om hierarki nå.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

onsdag, april 05, 2006

Hierarkiene finner hverandre

08-0001-1B
Arnfinn Haram
Foto: Katolsk Informasjons-
tjeneste (Oslo)

Munken Arnfinn Haram kaller den katolske kirke et apostolisk nettverk og taler i Magazinet varmt for en tilnærming mellom karismatikere og den katolske kirke, oppmuntret av vennlige signaler fra blant andre Ulf Ekman.

Kristenheten har i hundrevis av år levd i skyggen av hierarkiene. Det er lite som til de grader har mørklagt og gjort det vanskelig for mennesker å se kjernesannhetene i evangeliet.

En effekt ved hierarkiene er at mennesker plasserer seg i Guds sted. Enten det er paver, såkalte apostler eller pastorer, blir de i realiteten en mellommann mellom Gud og mennesker. De troende lyder mennesker i stedet for å relatere til Den Hellige Ånd.

Magazinet av 1. april har et stort oppslag om tilnærminger mellom trosbevegelsen og den katolske kirke. Tidligere har Ulf Ekman uttalt seg positivt om de historiske kirkenes hierarkier og om den apostoliske suksesjon (ja, du leste riktig!) som han og andre av hans medpastorer i Uppsala står under.

I nevnte utgave av Magazinet er det den norske munken Arnfinn Haram som blir intervjuet om de endringer han ser innen både den karismatiske bevegelsen i retning av større forståelse for kirkefedrene og den katolske kirkes tradisjoner og de bevegelser mot større åndelig radikalitet som skjer innen den katolske kirke, også med tanke på karismatiske ytringer. Haram mener han ser en tilnærming, oppmuntret av vennlige signaler fra Ulf Ekman og andre.

Ironisk nok omtaler han den katolske kirke som et apostolisk nettverk: Den katolske kirke er egentlig et stort apostolisk nettverk som strekker seg tilbake til oldkirken og de første apostlene, sier Arnfinn Haram. Det er kanskje bare jeg som er opptatt av dette, men det betyr at vi har fire apostoliske nettverk i Norge, de tre i Bergen pluss den katolske kirke.

Norsk vekkelseskristendom later som om temaet ikke eksisterer. Ordet "hierarki" nevnes aldri, selv om fenomenet er høyst reelt. Magazinet og Ulf Ekmann er de eneste i Norge som våger å snakke åpent om sitt positive forhold til hierarki. Ulf Ekmann sier at "hierarki er Guds redskap".

Dette kommer til å bli et av de mest aktuelle temaene i kristenheten i framtiden. Blir det et stridstema, blir det en bred oppvåkning eller blir det begge deler?

Tore Lende sier i en kommentar: For min del opplever jeg at det som skrives her (på denne bloggen, min anm.) som selvransakelse - som en søken etter svar - høyttenkning ... Når vi nå opplever at Herren trolig kaller oss til oppbrudd på nytt for å innta nytt land, må vi snakke om erfaringer og bibelske prinsipper som kan hjelpe oss til å unngå tidligere feil.

Det betyr at det er noen av oss som er så formastelige at vi våger å advare mot hierarkiets farer, vi våger å definere "nye" verdier og vi våger å peke ut en ny kurs for kristne fellesskap. Vi tar lærdom av teologi, kirkehistorie og våre egne og andres efaringer. Det betyr også at dette er en oppgave vi ikke kan overlate til pastorer og andre geistlige. Vi ber om å være ledet av Den Hellige Ånd.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

tirsdag, april 04, 2006

Hierarkier og perfeksjonisme

B0400002
Perfeksjonisme
Foto: Nato

Vil hierarkier alltid søke perfeksjonisme?

Temaet hierarki og menighet synes for meg å være uuttømmelig. Det dukker stadig opp nye innfallsvinkler. Kristenheten er så infisert av hierarkisk og dualistisk tenkning, at vi i vår levetid ikke kommer til å bli ferdig med å kjempe mot dette.

Innfallsvinkelen denne gang er sammenhengen mellom hierarki og perfeksjonisme, inspirert av Bjørn Halds "eksplosive" kommentar her på bloggen. Til mine pinsevenn-venner, vil jeg si at hierarki og perfeksjonisme ikke har vært det som har preget våre menigheter mest. Men tendensen er der.

Ligger det implisitte verdier i et hierarkisk system som uvegerlig vil føre til streben etter perfeksjonisme? Og jo strammere og tydeligere et hierarki er, jo sterkere vil denne tendensen være?

Jeg har to eksempler for hånden:

Når det militære hierarkiet skal vise seg fram, enten ved en enkel morgenoppstilling i leiren eller ved en stor parade, går perfeksjonismen over i det absurde.

Jeg har vært ansvarlig for det praktiske arrangementet ved to Willow Creek-konferanser i Oslo og hatt gleden av å møte teamet rundt pastor Bill Hybels. Deres fortvilelse over våre "udisiplinerte" holdninger var påfallende. Ved et besøk jeg gjorde hos Rick Warren i Saddleback, konstaterte jeg at dersom du kom for sent til gudstjenesten, fikk du ikke gå inn i kirkerommet. Barn var forbudt, - de hadde sitt eget opplegg. Den plettfrie gjennomføringen av en innholdsrik gudstjeneste var forøvrig imponerende, men gjorde et sterilt inntrykk.

Når et arrangement går perfekt av stabelen, beviser det at lederen er dyktig og at han har kontroll over sin organisasjon, les hierarki. Dersom arrangementet avdekker feil og dårlige prestasjoner, vil lederen føle seg sviktet, og det kan få følger for den ansvarlige.

I hierarkiske menigheter, streber man etter perfeksjonisme. Man engasjerer de dyktigste predikantene, de beste musikerne og så videre. Det er få som vil ha motforestillinger mot dette. Men det påvirker verdisettet i menigheten.

Gudstjenestene er blitt de begavedes arena, hvilket forklarer hvorfor man i liten grad finner utslåtte eller folk i rullestol på våre gudstjenester. Rundt Jesus var det en "verdiatmosfære" som gjorde at det nettopp var slike kategorier mennesker som samlet seg om han. Rundt dagens kristne menigheter er det en "verdiatmosfære" som gjør at svake og utslåtte holder seg vekke eller til og med blir utstøtt.

Det sies at det er de nye, sterile megakirkene som er årsaken til at husmenigheter nå vokser fram i USA.

Jeg velger på nytt å sitere Bjørn Halds kommentar til en annen post her på bloggen:

Vi tillber inte vår Gud för att han är stor. Vi tillber Gud därför att han vågade bli liten - utan mänsklig härlighet. Detta har vi svårt att förmedla i praktfulla kyrkolokaler. Där arbetar vi för att allt skall vara så perfekt som möjligt.

Jeg innser at det finnes nyanser i dette bildet. Men jeg tror Bjørn Hald traff en nerve med sitt utsagn.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

mandag, april 03, 2006

Status

IMG_7012
Ny kurs?
Foto: Are Karlsen

Noen av oss opplever det nødvendig å stake ut en ny kurs.

Helge Terje Gilbrant nevner i en kommentar behovet for en form for status på forholdet mellom denne bloggen og tradisjonelle menigheter.

Hva er poenget med å omtale eller kritisere tradisjonelle menigheter?

Jeg har 40 års erfaring fra tradisjonelle menigheter. I likhet med mange andre har jeg gitt av tid, krefter og midler inn i menighetsarbeidet. Jeg angrer overhodet ikke på noe av det. Jeg mener tvertimot at Gud kalte meg og ledet meg til å gjøre det jeg har gjort og har hatt stor velsignelse av det.

Nå opplever jeg at Gud kaller til oppbrudd. Når jeg orienterer meg for å finne veien videre, bruker jeg Guds Ord, mine erfaringer og de erfaringer andre har gjort. Alt dette kommer til uttrykk her på bloggen.

Jeg beklager at Helge Terje og eventuelt andre opplever noe av det som skrives som en "generell fordømmelse". Jeg får heldigvis tilbakemeldinger på ulike måter som tyder på at ikke alle pinsepastorer føler det slik.

Det faktum at kun 25% av de som bekjenner seg som personlige kristne relaterer til et kristent fellesskap, peker etter min mening på et trist forhold: Våre menigheter representerer til tross for alle gode intensjoner, også strukturer som forbruker mennesker. Mennesker kan oppleve seg tygd og spyttet ut. Når innsatsen er gjort og kreftene brukt opp, er det ikke noen som spør etter en mer. Fellesskapet eksisterer ikke, menigheten var bare et foretak som spurte etter en så lenge en var nyttig. Andre føler seg av ulike grunner skuffet, fremmedgjort eller såret.

Derfor er det mennesker som har behov for å bearbeide og dele sine erfaringer. Det vil nødvendigvis måtte skje i form av kritikk. Jeg har få betenkeligheter med å la slik kritikk komme til uttrykk. Det er sunt for de det gjelder å få lufte sine erfaringer. Og det er nødvendig for oss som forsøker å stake ut en ny kurs.

Kanskje det kan være nyttig for ledere av tradisjonelle menigheter å lytte til dette også?


Share/Save/Bookmark

søndag, april 02, 2006

- Vi tilber ikke vår Gud for at han er stor

En av bloggens svenske lesere, Bjørn Hald, som har vært evangelist og pastor i svenske frikirker, skriver i en kommentar her på bloggen blant annet dette:

Vi tillber inte vår Gud för att han är stor. Vi tillber Gud därför att han vågade bli liten - utan mänsklig härlighet.

Jeg opplever at Bjørn formidler guddommelig visdom. Når Tore Lende leste Bjørns kommentar, bryter han ut i en poetisk lovprisning. Selv blir jeg fylt av trang til å kaste meg til jorden og tilbe. Det er denne Gud jeg ønsker å tjene og det er kunnskapen om denne Gud jeg ønsker å se formidlet. Jeg opplever at dette er hva Paulus snakker om i første korinterbrev:

For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. (Les gjerne hele avsnittet i linken).

Bjørn Hald skriver videre:

Detta har vi svårt att förmedla i praktfulla kyrkolokaler. Där arbetar vi för att allt skall vara så perfekt som möjligt. Men husförsamlingar har möjlighet att kommunisera detta. I hemmet kan vi vara de människor vi är. Där får vi vara sårbara och små. I hemmet behöver vi varandra.

Det var ved Guds dårskap at verdens frelser gikk rundt i ødemarken i Midt-Østen og ikke oppsøkte verdenshovedstaden Roma. Det var Guds dårskap at han ikke skrev ett ord eller satte igang et eneste byggeprosjekt. Jesus sier om sin "strategi":

Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.

Er det menneskelig visdom når vi kristne bygger våre imperier, prangende kirkebygg og store organisasjoner? Jeg tror det.

Menneskelig visdom sier at Gud skal tjenes i store kirker med kvalitet og høy kultur.

Guds dårskapsstrategi var å gi av sin Ånd til vanlige mennesker. Guds dårskapsstrategi var å danne seg en menighet av troende som kunne samles og tjene Ham og hverandre midt i hverdagen med de gaver han gir.

Dette har Guds Ånd talt gjentagne ganger opp gjennom historien. Hver eneste vekkelse og åndsutgytelse fører med seg de samme verdiene. Og like ofte faller vi mennesker tilbake inn i vår egen visdom som fører til stagnasjon og frafall.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Snart gjestebud


Share/Save/Bookmark

fredag, mars 31, 2006

Lederskapsvakum

Det føres samtaler om ledelsesstrukturer og organisasjonsmodeller for menigheter. Samtalene føres over hele verden, og forumet er i stor grad internett.

Når jeg uttaler her på bloggen at jeg ønsker et fellesskap uten lederskap, er det en ytring som på en dårlig måte beskriver den modellen jeg tror på ut fra Guds ord.

Det er selvfølgelig ikke nok å si hva jeg ikke vil ha. Nå har jeg riktignok i en rekke poster på bloggen snakket om hva jeg vil ha istedet for lederskap, men det er grunn til å gjenta noe av det.

Mange sitter med et inntrykk av at fellesskap uten lederskap blir et utrivelig og svermerisk kaos. Jeg, og mange med meg, tenker at det finnes noe som er bedre enn lederskap. Foretaksmessige lederskapsmodeller fungerer dårlig dersom idéen er å fremme fellesskap. (Ønsker man primært å drive et foretak, stiller saken seg selvfølgelig anderledes).

Bibelen lærer oss en annen modell. Og det er tjenerskap og gjensidig underordning. Dette er kjerneverdier for Jesus-disipler, og ikke noe man velger eller vraker på øverste hylle. Dessuten fungerer tjenerskap og gjensidig underordning langt bedre dersom man ønsker å bygge fellesskap, enn lederskap gjør. Man får en bedre dynamikk og en god atmosfære.

Dette er selvfølgelig ikke noe nytt. Men det er i vår tid ikke særlig utbredt å tenke slik. De tanker jeg tar til orde for her på bloggen når det gjelder husmenighet, tjenerskap og gjensidig underordning, møtte jeg for første gang for over 25 år siden i forelesningene til dr. theol. Per-Axel Sverker. Hans undervisning om tjenerskap og gjensidig underordning fascinerte meg dengangen, - jeg så Gud rikes-dimensjonen og det revolusjonære.

Husmenighetsundervisningen opplevde jeg derimot som sær og lite aktuell, og den gikk faktisk i glemmeboken. For noen år tilbake innså jeg imidlertid at de rådende menighetsmodeller var i stadig større grad ute av stand til å kommunisere evangeliet. Menighetene var på vei til å bli bedrifter som produserte kirkelige tjenester for en mer og mer passiv forsamling. Jeg gjenoppdaget Bibelens menighetsmodell, og måtte konkludere med at Per-Axel Sverkers undervisning 20 år tidligere hadde stor aktualitet.

Deretter oppdaget jeg at jeg ikke var alene om min analyse. Det fantes en verdensvid samtale og bevegelse på dette området.

Nå arbeider noen av oss for å arrangere en undervisnings- og fellesskapsweekend med dr. theol. Per-Axel Sverker. Vi ser fram til dager med radikal og revolusjonær undervisning om husmenighet, tjenerskap og gjensidig underordning.


Share/Save/Bookmark

torsdag, mars 30, 2006

Frihet

Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

(Paulus’ andre brev til korinterne 3:17)

Det er lenge siden jeg hørte noen legge ut dette skriftstedet. Det finnes en frihet i Kristus, men hvilken praktisk tillempning får den i våre liv? Og i våre fellesskap? Jeg opplever at mange kristne er bundet. Man blir sittende og vente på menighetens lederskap, på pastoren, på eldsterådet. Man venter på å bli sett, oppdaget, gitt en oppgave.

I Guds rike finnes det ikke noe hierarki som binder oss. I Guds rike råder den Hellige Ånd. Og Han gir oss frihet, lærer Guds Ord. De kristne er i behov av frigjøring. Frigjøring fra strukturer som binder. Strukturer som tar vår tid og våre midler og hindrer oss i å gå inn i det livet Jesus kaller oss til.

Det skjer en bevisstgjøring idag blant mange kristne når det gjelder hierarkiets makt i menighetslivet. Det er ikke menighetslederne som er opptatt av dette. Forandringer på dette området kommer ikke til å skje fra toppen i våre menigheter. Det er vanlige kristne som reiser seg og går inn i Åndens frihet.

Åndens frihet er ikke et vakum. For at ikke Åndens frihet skal bli illusorisk og en mulighet for kjøttet, det vil si menneskenaturen, må vi gi oss til Kristus og hverandre i tjeneste og gjensidig underordning.

- Det er mer land å innta, skal være de siste ordene til pinsepioneren T. B. Barratt.


Share/Save/Bookmark

onsdag, mars 29, 2006

Ledet av Ånden

IMG_7152
Løype på Blefjell
Foto: Are Karlsen

Noen har gått her før ...

Å være ledet av Ånden, er noe alle kristne har som ideal. Personlig.

Å være med i et fellesskap av mennesker som er ledet av Ånden, er noe mange kristne nyter godt av.

Men å være med i et fellesskap ledet av Ånden, ikke av mennesker, ligger utenfor de flestes erfaringsområde. Jeg er glad at jeg nå er med i et fellesskap hvor det er tydelig uttalt at vi har ingen annen leder enn den Hellige Ånd. Vi ønsker å være ledet av Ånden. Fellesskapet skal være ledet av Ånden.

Hvilken betydning har det for den enkelte deltager at fellesskapet ikke ledes av et menneske, en pastor, en eldstebror, men av den Hellige Ånd? Gir det en høyere grad av frihet? Større personlig ansvar? Gir det en sterkere åndelig utvikling? Og hva tilfører det fellesskapet?

Det er mange forhold som ikke er avklart. Skal vi ha eldste? En ting vet vi, dersom vi skal ha eldste, så skal han ikke være leder. Den plassen er forbeholdt den Hellige Ånd. Personlig er jeg skeptisk til begrepene apostel, pastor, evangelist, eldste, etc. Ikke skeptisk til de bibelske funksjonene, men begrepene slik de framstår på norsk, siden de på originalspråket hadde en naturlig, hverdagslig betydning. I vår kultur har de fått en religiøst-hierarkisk betydning med høy status. Og er dermed etter min mening blitt fullstendig ubrukelige.

Det er altfor ettertraktet å smykke seg med religiøst-hierarkiske titler. (Filadelfia, Stockholm, var modige og fjernet av den grunn eldste-tittelen). Dersom det av praktiske hensyn skulle bli behov for titler i vårt nettverk, får man etter min mening ta utgangspunkt i enkle, norske ord som beskriver tjenesten eller funksjonen.

Inntil videre er det nok at vi er ledet av Ånden. Et ikke-hierarkisk nettverk av ikke-hierarkiske husmenigheter, tror jeg Sjur kaller det. Eller: Husmenigheter i nettverk ledet av Ånden.

Alt annet er i støpeskjeen.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

søndag, mars 26, 2006

Nettverket

IMG_8114
Nettverket
Foto: Sjur Jansen

Dette tror vi er en liten del av et framtidig husmenighetsnettverk i Norge. Fra venstre: Sjur, Maren, Mark, Ragnhild, Oddbjørg og Are

Mange tenker kanskje at snakket om husmenighet er en fiks idé som vil forsvinne etter en tid, som alle andre trender og bølger de siste årene. For min del opplever jeg at drømmen om husmenighet står i kontinuitet med min egen utvikling helt fra tenårene. For fire år siden ble drømmen konkretisert inn mot det jeg idag ser bli virkeliggjort. Og for to år siden tok jeg en drastisk beslutning, om å si opp min stilling i en av Norges fineste foretakskirker for å gi meg til drømmen om husmenigheter i nettverk.

Siden har jeg ikke gjort stort annet enn å tenke husmenighet, snakke husmenighet, skrive husmenighet og praktisere husmenighet. Og hva er resultatet? Vi har en liten husmenighet i Sandefjord som består av min kone, noen troende narkomane og meg. Og så har det begynt å vokse fram et lite nettverk: Noen venner i Oslo, Stavanger og Bergen som har knyttet kontakt med hverandre og drømmer sammen - et nettverk som kun er basert på personlige relasjoner.

Men det er helt andre forhold enn vårt lille nettverk som gjør at dette ikke vil være en boble: Drømmen om husmenighet kommer nedenfra. Det er en grasrotbevegelse. Det er snakk om Guds folk som gjenoppdager det allmenne prestedømme og som myndiggjøres. Dessuten er det noe som vokser fram på bred front over hele verden, både i Vesten og den tredje verden.

Gårsdagen opplevde jeg som en milepæl. Maren og Mark og Ragnhild og Sjur er noen venner fra Oslo, og vi har fulgt hverandre i et par år i disse spørsmålene. I går var vi samlet igjen og jeg opplevde en enhet og Herrens nærvær når vi delte hverandres tanker om disse tingene som jeg aldri før har kjent. Alle delte den samme drømmen og alle hadde noe å bidra med i tanker om hva Herren ville gjøre og hva framtiden ville bringe. For min del var det sterkt å se at tjenestegaver og nådegaver begynner å komme til syne i dette fellesskapet.

Og Ånden talte tydelig: Det er en fødsel i gang. Det vil bli kamp, men frykt ikke!

Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.


Share/Save/Bookmark

lørdag, mars 25, 2006

Hva jeg lever av ...

blogglogo 230306
Logo OK data
Design: Oddbjørg Karlsen

Jeg har opprettet en ny blogg for vårt datafirma OK data.

Lesere av bloggen i det siste tror kanskje jeg blogger på heltid. Det finnes heldigvis effektive bloggeverktøy som automatiserer det rutinemessige.

Da jeg sluttet i min trygge stilling som administrativ leder i Filadelfia, Oslo, for å følge den vei jeg opplevde Herren hadde for meg, nemlig å bygge husmenighet i nettverk, valgte jeg en økonomisk usikker tilværelse. Etter en konkurs på slutten av 90-tallet og 5 år som ansatt i menighet, var ikke privatøkonomien akkurat på topp.

Min fremste prioritet var å forsøke å ha en maksimal personlig frihet slik at jeg kunne disponere min tid fritt. Jeg hadde såvidt holdt liv i et lite datafirma, OK data, mens jeg var ansatt i Filadelfia. Tanken var å leve av dette. Det gikk ikke særlig bra. Gode venner tilbød meg jobb som annonseselger i Næringsavisen. Det har jeg brukt mye av min tid på siden påsken i fjor.

Det siste halvannet året har jeg også bygget opp kompetanse innen digital foto, og har til og med fått en del oppdrag innenfor dette området - hvilket jeg faktisk ikke hadde drømt om.

Og så har jeg fortsatt en kundekrets innen data. Det at jeg selv er en intensiv bruker av datamaskin på mange områder, gjør at jeg har en del kompetanse. Jeg har spesialisert meg på Apple Macintosh-maskiner, og utfører konsulenttjenester på den plattformen.

I det siste har jeg startet en blogg for mitt datafirma OK data, som du gjerne må besøke. Jeg kommer til å oppdatere den relativt hyppig.


Share/Save/Bookmark

fredag, mars 24, 2006

Verdiverkstedet: Barmhjertighetsarbeid

Jeg har vært i verdiverkstedet igjen, og snekret sammen et nytt verdisett, dvs. en verdi og motverdi. Motverdiene er det som kjennetegner tradisjonelle kirker, som jeg kaller foretakskirker - forøvrig et ord som jeg selv har skapt - dog som en oversettelse av det amerikanske corporate church.

Den nye verdien er Barmhjertighetsarbeid - ikke moralisme.

Motivering:
Barmhjertighetsarbeid mener jeg er uttrykk for helt sentrale bibelske verdier: "Jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg." Historien forteller at de første kristne egnet seg til barmhjertighetsarbeid, og at det var årsaken til urkirkens framgang.

Hvorfor moralisme som motverdi?
Dagens foretakskirker er enormt kostbare i drift. 90 % av ressursene går til interne aktiviteter. Kontakten med omverdenen er begrenset og sporadisk, - aksjonspreget. Det inntrykket verden sitter igjen med, er at kristendom dreier seg om moralisme, noe vi kristne ikke skjønner, fordi vi opplever ikke at vi er særlig preget av moralisme. Men jeg tror det kommer av at det i mangel av noe annet er det signalet som når ut.

Den eneste løsningen for menighetenes rykte, er å følge de bibelske verdier om barmhjertighetsarbeid. For at det skal kunne la seg gjøre, må det en radikal omstrukturering til: Husmenighet - ikke foretakskirke.

Jeg velger ordet barmhjertighetsarbeid, ikke barmhjertighetsgjerninger, fordi jeg vil vektlegge langsiktige perspektiver, altså arbeid. Husmenigheter dedikert til langsiktige oppgaver, fra barnearbeid, ungdomsarbeid (med utgangspunkt i unge familier) til tunge diakonale oppgaver der man kanskje danner kommuniteter hvor man bor og tjener sammen (moderne klostre - uten isolasjon og sølibat).

Dette tror jeg faktisk også er den europeiske koden: Barmhjertighetsarbeid. Skal Jesu menighet i Europa være i stand til å kommunisere evangeliet, og ikke moralisme, må vi gå veien gjennom barmhjertighetsarbeid. Massivt. Vi har da ikke råd til å bruke 90 % av våre ressurser på oss selv.

Dermed vil ringen være sluttet: Som de første kristne lever vi i husmenigheter og egner oss til barmhjertighetsarbeid. For flertallet av dagens kristne høres dette ut som en kombinasjon av utopi og dårskap.

Min nå oppdaterte verdiliste vil sikkert vekke spørsmål hos mange, særlig koblingen verdi - motverdi. Det får i så fall danne utgangspunkt for en dialog. Slik ser den ut:

Barmhjertighetsarbeid - ikke moralisme
Fellesskap - ikke retorikk
Tjenerskap - ikke lederskap
Gjensidig underordning - ikke hierarki
Dialog - ikke monolog
Relasjoner - ikke organisasjon
Kropp - ikke struktur
Tjenestegaver - ikke embeter
Gjennomsiktighet - ikke lukkethet
Toleranse - ikke konformitet
Husmenighet - ikke foretakskirke


Share/Save/Bookmark

torsdag, mars 23, 2006

Husmenighetskonferansen: Wolfgang Simson-sitater

Nå nærmer jeg meg slutten på bearbeidingen av husmenighets- konferansen i Bergen som ble avsluttet for over 14 dager siden. Til slutt kommer jeg med noen løsrevne sitater som ikke har fått plass i andre poster.

- Vi må senke kirkestandarden for å kunne øke disippelstandarden.

- Vi beveger oss mot en to-faset fremtid: 1) En stor høst 2) En stor forfølgelse.

- I Jerusalem møttes de daglig i templet, på dagtid. Vi samles alltid på kvelden, som om det er en hobby vi driver med.

- Jeg har en liste over bibelskoler som jeg har hatt gleden av å være med og lukke. Bibelskoler lærer mennesker å kjøre buss, mens menighetene utvikler seg til å bli enkle som sykler - små, fleksible og effektive.

- I Vesten er det mange usunne husmenigheter, med kristne som setter egne behov fremst.

- Jeg bryr meg ikke om hvilken vei du faller under Guds kraft. Hva jeg bryr meg om, er hva du gjør når du reiser deg igjen.

- Luther sa: Her står jeg og kan ikke annet. Den postmoderne Luther ville sagt: Her står jeg, og her, og her, og her ...

- I land med forfølgelse, viser det seg at husmenighetene vokser og blomstrer uten storsamlinger.

- Alpha-grupper er et glimrende utgangspunkt for husmenigheter.

- En pub er en menighet med en bartender istedetfor en pastor. Glimrende utgangspunkt for en husmenighet.

- Husmenigheter gjør det vanskelig for kristne å leve dobbeltliv. Derfor vil et liv i husmenighet hjelpe deg ut av dobbeltlivet og gjøre deg mer frimodig. Og derfor vil husmenigheter føre til at flere blir frelst.

- Samtalene i husmenigheten bør ikke utvikle seg til dyp sjelesorg eller alvorlige bekjennelser. Slike ting gjøres best på tomannshånd med noen du har tillit til.

- Slipp kunstnerne til i husmenighetene. F. eks. vandreutstillinger fra husmenighet til husmenighet.

- Pax Romana gjorde spredningen av evangeliet lett for de første kristne. Pax Americana med internett gjør det lett idag å bygge nettverk mellom troende og husmenigheter.

- Kristne i Vesten bruker 90 % av sine ressurser på metoder som er bevist å ikke fungere.

- Når misjonærene ble kastet ut av Kina, tok Den Hellige Ånd over. Fram til 1948 var det 3 mill. kristne i Kina. De neste 30 årene vokste antallet 60 mill. Det samme gjentok seg i Etiopia når kommunistene tok over der.

- Koreansk pastor etter besøk i amerikanske menigheter: "Det er forbausende hvor mye man kan gjøre uten den Hellige Ånd."

- Det svaret de fleste som slutter å gå i kirken i USA sier iflg. Barna Research: "Jeg forlater ikke menigheten fordi jeg har mistet troen, jeg forlater menigheten for å bevare troen."

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Husmenigheter verden over

I løpet av de siste 10 år har det vokst fram 170.000 husmenigheter i verden utenom Kina.

Den raskest voksende misjonsbevegelsen i den arabiske verden er en husmenighetsbevegelse startet av svenske og norske pinsevenners IBRA Radio. Wolfgang Simson assisterte IBRA Radio i å utvikle radioprogrammet "Church in your House". Programmet lærer kristne arabere å danne husmenigheter. Dette startet i 1997. Innen år 2000 var det etablert 500 husmenigheter takket være dette programmet. Idag er tallet 3-5000 husmenigheter. Målet er å etablere 50.000 menigheter i den arabiske verden.

Det samme gjelder Israel: På fem år har en husmenighetsbevegelse startet av en omvendt muslim vokst til 50 husmenigheter.

Det er store husmenighetsbevegelser i India. I Pakistan vokser det også opp nettverk av husmenigheter. Det er sannsynligvis ikke lenge før vi får se at pakistanere fra Vesten som besøker hjemlandet, blir vunnet for Kristus av sine nyomvendte slektninger, og at de danner husmenigheter i Vesten.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, mars 22, 2006

Husmenighetskonferansen: Hva jeg ikke likte

IMG_7356
Wolfgang Simson med tolk
Foto: Are Karlsen

Det jeg savnet mest av alt under konferansen, var den europeiske koden. Representerer Wolfgang Simson nok en visjon fra fjerne strøk som ikke funker i Europa? Jeg har gjort meg noen tanker om den europeiske koden, som jeg skal komme tilbake til i en egen post.

Husmenighetskonferansen i Bergen var en fantastisk opplevelse for meg. Wolfgang Simsons forkynnelse traff meg hjemme stort sett hele tiden. Men det er viktig å prøve alt. Og det var et par avsnitt jeg stiller spørmål til.

Rent generelt så savner jeg fortsatt den europeiske koden. Simson har mesteparten av sine erfaringer fra Asia og Midt-Østen. Der er resultatene sterke. Han hadde ingen suksess-historier fra Europa, og uttrykte klart at han ikke var fornøyd verken med framgangen eller tilstanden til de husmenighetsnettverk som finnes i Europa.

Da har jeg tenkt: Er vi like langt? For noen år siden var det koreanske visjoner vi satset på, så har det vært amerikanske i noen år. Og nå husmenighetsvisjoner fra India?

I Europa funker ikke noe, later det som.

For min egen del, har jeg ikke valgt husmenighet fordi jeg tror det vil få stor oppslutning. Jeg har valgt husmenighet fordi jeg tror på verdiene som er knyttet til husmenighet. Og så tror jeg faktisk på vekst, men den vil ikke komme "billig", som jeg har skrevet om i en egen post.

Jeg tror vi fortsatt har en europeisk kode å løse. Derfor blir jeg så glad og oppmuntret over venner som Sjur Jansen og Tore Lende som "tør å tenke sjæl". For ikke å snakke om dr. theol. Per-Axel Sverker som er min største inspirator mht verdier og teologi på dette området. Jeg har gjort meg noen tanker om den europeiske koden, som jeg skal komme tilbake til i en egen post.

Simson hadde også en bibelbruk som jeg er litt skeptisk til. Jeg tror man kan kalle det biblisisme. Han tok blåkopi på apostlenes gjerninger, for eksempel når det gjaldt økonomi, og ga noen scenarier som jeg fant underlige. Husmenigheter ville samle inn mye mer penger enn tradisjonelle kirker, fordi husmenighetskristne gir alt de ikke behøver selv. Når dertil kostnadene er mye lavere, og man tenker seg store husmenighetsnettverk, så blir det store summer av det. I større byer som Bergen snakket han om milliarder av kroner. Dette skulle så en komittée eller lignende av apostler og diakoner disponere etter bibelske retningslinjer. Først skulle den apostoliske tjenesten finansieres. Så skulle alle trengende i menigheten få sitt. Så skulle man gi til de fattige, blant annet ved å investere i arbeidsplasser, altså næringslivssatsning.

Jeg er grunnleggende skeptisk til å etablere så store økonomiske enheter i menighetsregi. All erfaring tilsier at dette gir makt som korrumperer. Men jeg skal være åpen for en åndsutgydelse som setter helt nye standarder. Men i utgangspunktet setter jeg store spørsmålstegn ved en slik visjon.

Wolfgang Simson tok også tak i samfunnsutviklingen som har gitt oss en kunnskapseksplosjon som på mange områder har satt oss ute av stand til å ta beslutninger basert på kunnskap. Fordi mengden av kunnskap er uhåndterlig for den menneskelige hjernen. I vår tid blir det mer og mer aktuelt å ta beslutninger basert på inspirasjon og ikke kunnskap. Han ga eksempler på hvordan dette artet seg. Dette hevdet han ville være en viktig del av åndskampen i framtiden. Og her framholdt han de kristnes store fortrinn. Dette var en samfunnsutvikling som ville gi åndsfylte kristne innen samfunnsliv og næringsliv store muligheter. Jeg reagerte negativt på idéen om at åndsfylte kristne skulle kunne hente ut konkurransefortrinn på sin åndskraft. I en spørsmål og svar-avdeling tillot jeg meg å stille noen kritiske spørsmål. Jeg fikk assosiasjoner til "übermensch", spiritualisme og triumfalisme (om jeg bruker det siste uttrykket rett). Men jeg tar forbehold om at han ikke fikk utdypet nok og at jeg eventuelt misforstod hans intensjoner.

Dette var noe av det jeg ikke likte i selve konferansen. Men disse temaene tok maks 5% av tiden.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

mandag, mars 20, 2006

Dagens foto: Celebration


Share/Save/Bookmark

Husmenighetskonferansen: Enten hjemme eller på stadion

Her kommer dagens knippe av Wolfgang Simson-sitater:

- Bygninger representerer ikke en verdi for menighetene. De er tvertimot en byrde og hindring.

- Husmenigheter kan selvfølgelig variere med å samles på restaurant, MacDonalds, etc.

- Menigheten samles enten i hjemmene eller på stadion. Våre stadioner og idrettshaller venter på at de kristne skal ta dem i bruk. Det ideelle er å komme sammen til celebration ikke oftere enn hver tredje måned. Blir det oftere ramler man erfaringsmessig ned i gamle spor.

- Celebration brukes blant annet til samfunnskontakt. Politikere og media inviteres og samlingene brukes til å samle inn penger til sosiale formål i lokalsamfunnet.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

Min pappa fyller 80 år idag

Min pappa, Ingvald Karlsen, fyller 80 år 20. mars 2006. Han vokste opp på Fridheim i Lofoten. Tøffe livsvilkår satte sitt preg på guttungen som 9 år gammel mistet sin far. Det betød at han i tidlig alder måtte bidra til familiens økonomi. Som 18-åring kom et nytt slag - et sterkt angrep av poliomelitt. Takket være en i utgangspunktet robust fysikk, standhaftig innsats fra mor Frida og opphold ved Kurbadet  i Oslo, kom han igjen på bena, dog med en høy invaliditet.

Om ikke fysikken var på topp, så var det ikke noe i veien med pågangsmotet og beslutningsevnen. Den viktigste beslutningen tok han da han bestemte seg for å bli kristen. Det kom til å prege hans liv mer enn noe annet. Så vant han vakre Lillemor Angelsens hjerte, og sammen dannet de et sterkt lag i 1953, som etter noen år ble forsterket med fire sønner, Are, Fred, Ivar og Rune.

Ingvald Karlsen var en kremmer. Helt fra barneårene drev han kjøp og salg. Etter rekonvalesensen startet han en dagligvareforretning på Voll i Lofoten. Tiden i Oslo hadde han benyttet godt til å fullføre Handelsskole og knytte forretningskontakter. I 1957 flyttet Ingvald og Lillemor til Sandefjord og etablerte Unneberg Kolonial i et nytt byggefelt, som han også var engasjert i som byggherre.

Livet som kolonialhandler var tøft og Ingvald valgte å hoppe over i en annen bransje da han i 1963 kjøpte fabrikken Comfy Konfeksjon som lå i Langesgate i Sandefjord. Etterhvert overtok han Ary Konfeksjon og fabrikken ble etablert på From gamle skole. Herfra trakk han i trådene i en nokså variert næringsvirksomhet.

Ingvald Karlsen har i alle år hatt overskudd til å drive med annet enn egne forretninger. Både han og Lillemor har vært engasjert i Pinsemenigheten Salem i Sandefjord. Ingvald ledet blant annet byggingen av den nye Salem-kirken. Han tok også ansvar i en rekke styrer og utvalg i Pinsebevegelsen. Hjemmet til Ingvald og Lillemor har alltid hatt åpne dører, og mange veifarende vet at de hos dem finner en oppredd seng.

Kjære pappa, gratulere med 80 år! Takk for din generøsitet, ditt humør og ditt store pågangsmot. Du er vårt store forbilde. Vi håper du ennå får mange gode år sammen med mamma, dine sønner og svigerdøtre og 15 barnebarn.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

søndag, mars 19, 2006

Dagens foto: Gresset som vokste ifjor


Share/Save/Bookmark

Husmenighetskonferansen: Troens autensitet

Min venn pastor Einar Nymoen har det siste året preket mye om å leve autentisk. Jeg husker ikke om han har brukt det ordet i sine prekener, eller om det bare er i private samtaler han har brukt det. Å leve autentisk er å leve ekte og være sann mot seg selv og andre, har jeg lært av Einar.

Husmenighet handler om å leve et ekte kristent liv, - sammen. Det handler om levd kristendom. Og om å ønske andre velkommen inn.

Wolfgang Simson understreket det samme og snakket om troens autensitet - troens ekthet. En vesentlig del i livet er maten og fellesskapet i forbindelse med måltider, underviste han. Bibelen forteller oss mye om måltidenes betydning for det kristne fellesskapet. Den bibelske nattverden var en naturlig del av måltidet når de kristne var samlet. Kristent fellesskap er å leve ekte sammen.

Han tok også for seg den ulykksalige innblandingen fra gresk filosofi som skjedde tidlig i middelalderen. Dette har gitt kristendommen sterke innslag av dualisme, som igjen fører til at man skiller mellom hverdag og helg, mellom "Guds hus" og andre hus, geistlig og leg, det materielle og det åndelige.

Igår leste jeg en artikkel av en pastor som sa: Menigheten, det er deg! Jeg protesterer og sier: Menigheten, det er vi!

Tradisjonelle kirker vil gjerne samle oss i store skarer hvor vi sitter i ensomhet i mengden, for så å sende oss alene ut i verden for å vinne krigen. Jeg mener den modellen har bevist at den ikke funker.

Jeg tror vi skal være sammen der ute, midt i livet. Og vi skal invitere andre inn i vårt fellesskap. Kanskje andre som ikke tror. Kanskje andre som er alene. Det finnes nok av de som vil komme, dersom vi senker blikket litt når vi ser etter, og ikke først og fremst er opptatt av å få bekreftet vår egen sosiale status når vi inviterer andre.

Det handler om troens ekthet.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

lørdag, mars 18, 2006

Dagens foto: Oddbjørgs stearinlys


Share/Save/Bookmark

Korsets Seier treffer spikeren på hodet

bgg
Logo Biblische Glaubens Gemeinde

Korsets Seier mener at husmenigheter ikke er noe for Europa. Den store pinsemenigheten Biblische Glaubens Gemeinde i Stuttgart som har 6000 medlemmer, mener åpenbart det motsatte, noe som også selve logoen deres indikerer.

I en minileder i siste utgave av Korsets Seier, omtales siste ukes oppslag om Wolfgang Simsons husmenighets- undervisning. Lederen beskriver husmenigheter som en primitiv løsning for forfulgte kristne i Kina, for så å slå fast at bare våre norske menigheter får mer dynamikk og engasjement så vil alt være vel.

KS kan ikke ha fått med seg at husmenigheter er et forbløffende fenomen i for eksempel USA. Og at det kanskje var hovedårsaken til at Wolfgang Simson ble kalt til Norge nå. Boken Revolution av George Barna dokumenterer utviklingen av husmenigheter i det amerikanske kirkelandskapet.

Det skjer litt i Europa, også. I Tyskland er det 2000 husmenigheter. Noen av dem finnes i tilknytning til pinsemenigheten Biblische Glaubens Gemeinde i Stuttgart. Menigheten hadde opprinnelig en cellestrategi, som man over en periode på 10 år endrer til husmenigheter. I løpet av de siste fem år har menigheten vokst fra 1200 til 6000 medlemmer, ifølge Wolfgang Simson, som også er deres rådgiver. Websaiten deres, som du må kunne tysk for å ha glede av, forteller om deres husmenigheter (hauskirche) og ungdomshusmenigheter.

Der hvor KS treffer spikeren på hodet, er når man etterlyser dynamikk og engasjement. Det er lenge siden tradisjonelle norske menigheter (eller foretakskirker som jeg synes er et mer presist uttrykk) kunne oppvise dynamikk. Foretakskirkene, enten de er underlagt et apostel-hierarki eller er en luthersk Normisjons-menighet, har samtlige en struktur som motvirker dynamikk. Websaiten byggemennesker.no dokumenterer dette ganske grundig. Det modige lederskapet i Storsalen, Oslo innser det og uttaler seg positivt om husmenigheter.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark