onsdag, mars 29, 2006

Ledet av Ånden

IMG_7152
Løype på Blefjell
Foto: Are Karlsen

Noen har gått her før ...

Å være ledet av Ånden, er noe alle kristne har som ideal. Personlig.

Å være med i et fellesskap av mennesker som er ledet av Ånden, er noe mange kristne nyter godt av.

Men å være med i et fellesskap ledet av Ånden, ikke av mennesker, ligger utenfor de flestes erfaringsområde. Jeg er glad at jeg nå er med i et fellesskap hvor det er tydelig uttalt at vi har ingen annen leder enn den Hellige Ånd. Vi ønsker å være ledet av Ånden. Fellesskapet skal være ledet av Ånden.

Hvilken betydning har det for den enkelte deltager at fellesskapet ikke ledes av et menneske, en pastor, en eldstebror, men av den Hellige Ånd? Gir det en høyere grad av frihet? Større personlig ansvar? Gir det en sterkere åndelig utvikling? Og hva tilfører det fellesskapet?

Det er mange forhold som ikke er avklart. Skal vi ha eldste? En ting vet vi, dersom vi skal ha eldste, så skal han ikke være leder. Den plassen er forbeholdt den Hellige Ånd. Personlig er jeg skeptisk til begrepene apostel, pastor, evangelist, eldste, etc. Ikke skeptisk til de bibelske funksjonene, men begrepene slik de framstår på norsk, siden de på originalspråket hadde en naturlig, hverdagslig betydning. I vår kultur har de fått en religiøst-hierarkisk betydning med høy status. Og er dermed etter min mening blitt fullstendig ubrukelige.

Det er altfor ettertraktet å smykke seg med religiøst-hierarkiske titler. (Filadelfia, Stockholm, var modige og fjernet av den grunn eldste-tittelen). Dersom det av praktiske hensyn skulle bli behov for titler i vårt nettverk, får man etter min mening ta utgangspunkt i enkle, norske ord som beskriver tjenesten eller funksjonen.

Inntil videre er det nok at vi er ledet av Ånden. Et ikke-hierarkisk nettverk av ikke-hierarkiske husmenigheter, tror jeg Sjur kaller det. Eller: Husmenigheter i nettverk ledet av Ånden.

Alt annet er i støpeskjeen.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

3 kommentarer:

Sjur Jansen sa...

I statskirken og i konservative frimenigheter er det et slags demokrati-hierarki i ulike varianter. Så har vi såkalte trosmenigheter som pusher hierarki-tanken enda mer. De sier at Gud gir visjoner kun til enkeltmennesker, derfor må det være en superleder på toppen som alle i menigheten må følge.

I sterk kontrast til dette, har vi: ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Hva betyr det? I superlederens hierarki må det bety at Gud begrenses til å gjøre småting blant alle arbeiderne som støtter lederens storvisjon. Gud kan gjerne oppmuntre, helbrede eller gjøre noe annet småtteri i den lille flokken. Men Gud vil aldri finne på å inspirere den lille tjenerflokken med noen ideer som går på tvers av superlederens storvisjon. Gud arbeider ikke i komiteer, heter det populært. Et slikt syn står i sterk kontrast også med dette:

”Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Her snakker Jesus til en flokk, en gruppe, en menighet, eller en komité for å bruke et moderne ord.

Sannheten er vel at Gud kan gjøre begge deler, både snakke til et fellesskap og til enkeltmennesker.

Hierarki er som et tveegget sverd. Det kan få fart på en visjon. Alle gjør det superlederen har bestemt. Og det er moro å tjenestegjøre i en gruppe som har fremgang. Men hierarkiet kan også begrense Gud, på den måten at i hierarkiet får Gud bare lov til å snakke til superlederen, og ikke til fellesskapet.

Hierarki kan også begrense kjærlighetens muligheter. Det har vi drøftet andre steder på din og min web.

Hierarki har også et verdisyn som støtter de sterkeste og ikke de svakeste. De sterkeste, eller de med mest potensiale til å støtte superlederens visjon, blir valgt ut.

Hvis noen leser kun dette, vil jeg ta med: Jeg er for ledere i kristne organisasjoner. Og jeg er for tjenere i kristne menigheter.

Mark Rødseth sa...

Idag tenker jeg også på Hans Nielsen Hauge som ble fyllt av den hellige Ånd en vårdag bak plogen. Virksomheten senere skjedde i hjemmene.
Det var en antiheirarkisk husmenighetsbevegelse av dimensjoner!
Han trosset den religiøse heirarki så sterkt at han måtte betale med fengsel.
Mennesker i hundrevis av hjem omvendte seg og fikk livet.

Alt Mellom Himmel og Jord sa...

Det er jo et godt poeng at vi ikke er ledet av en person/pastor. Men titlene har betydninger som er viktig for oppbyggelsen av kroppen (oss). Det er verktøy med ulike funksjoner og spesialiteter. Jeg tror ikke disse funksjonene er blitt avsatt idag men heller undertrykte i mange menigheter. Det måtte da være fint å ha alle funksjonene samt følsomheten å være ledet av DHÅ.

Jeg er litt usikker på hva du mener med at det den gang hadde en hverdagslig betydning men ikke i dag. Nå ble jo titlene brukt i ulike deler av verden tidlig.

Ef 4:11-15 Og Han gav noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
12 for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi legeme,
13 inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde,
14 for at vi ikke lenger skulle være som små barn og bli kastet hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster.
15 Men sannheten tro i kjærlighet skal vi i alle ting vokse opp til Ham som er hodet – Kristus.

Om vi ser på vers 12 så står det at de hellige (oss) utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av kristi legeme (oss).

Gud utruster alle med ulike gaver, ikke bare de nevnt over, til hjelp for hverandre, til oppbyggelse av legemet (oss). Den største gave vi har fått er Guds type kjærlighet. Guds kjærlighet ER utøst i våre hjerter, rom 5:5.

Guds Ånd kan skape hengivenhet, Guds ord og bøker, venner og menighet, bønn. Vi har mange ting som kan styrke oss :) Ikke minst må vi ikke glemme midt i vår egen svakhet hvor vi er satt, i det himmelske med Kristus. Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk! :)