søndag, mars 19, 2006

Husmenighetskonferansen: Troens autensitet

Min venn pastor Einar Nymoen har det siste året preket mye om å leve autentisk. Jeg husker ikke om han har brukt det ordet i sine prekener, eller om det bare er i private samtaler han har brukt det. Å leve autentisk er å leve ekte og være sann mot seg selv og andre, har jeg lært av Einar.

Husmenighet handler om å leve et ekte kristent liv, - sammen. Det handler om levd kristendom. Og om å ønske andre velkommen inn.

Wolfgang Simson understreket det samme og snakket om troens autensitet - troens ekthet. En vesentlig del i livet er maten og fellesskapet i forbindelse med måltider, underviste han. Bibelen forteller oss mye om måltidenes betydning for det kristne fellesskapet. Den bibelske nattverden var en naturlig del av måltidet når de kristne var samlet. Kristent fellesskap er å leve ekte sammen.

Han tok også for seg den ulykksalige innblandingen fra gresk filosofi som skjedde tidlig i middelalderen. Dette har gitt kristendommen sterke innslag av dualisme, som igjen fører til at man skiller mellom hverdag og helg, mellom "Guds hus" og andre hus, geistlig og leg, det materielle og det åndelige.

Igår leste jeg en artikkel av en pastor som sa: Menigheten, det er deg! Jeg protesterer og sier: Menigheten, det er vi!

Tradisjonelle kirker vil gjerne samle oss i store skarer hvor vi sitter i ensomhet i mengden, for så å sende oss alene ut i verden for å vinne krigen. Jeg mener den modellen har bevist at den ikke funker.

Jeg tror vi skal være sammen der ute, midt i livet. Og vi skal invitere andre inn i vårt fellesskap. Kanskje andre som ikke tror. Kanskje andre som er alene. Det finnes nok av de som vil komme, dersom vi senker blikket litt når vi ser etter, og ikke først og fremst er opptatt av å få bekreftet vår egen sosiale status når vi inviterer andre.

Det handler om troens ekthet.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

4 kommentarer:

Anonym sa...

MED UNDRING SER JEG HVA DET SNAKKES OM.

Etter 25 år snakkes det nå åpent om hva om det som gjorde meg spedalsk og utstøtt - i alle fall opplevde jeg det slik. Jeg synes det er fantastisk at det går å snakke om dette. Men at det skulle ta 25-30 år! Hva er det som skjer og har skjedd?

Det var mye snakk om ulydighet, opprørskhet, Beelsebuls ånd. Jeg husker en "apostel" (ikke John Noble!) sa til meg:

"Du Tore er som en slange. Straks vi tror vi har kontrollen, har du vridd deg ut av våre hender"-

Jeg tør å anbefale boken av min tidligere apostel, John Noble. Den er utgitt på Prokla Media Se: www.lende.no/noble

Hva vil resultatet av denne rystelsen bli?

Jeg ser med forventning og glede frem til fortsettelsen.

Anonym sa...

EN NY SAMFUNNSMESSIG STANDARD
ET LYS I VERDEN
JORDENS SALT

Mens jeg sitter og venter på at TV2 skal komme - de skal lage et sosialetisk program. Jeg har kjempet, lobbiert, på denne arenaen i flere år (www.lende.no/sanering)

Jeg synes vel at kirkesamfunnene i det store og hele har sviktet i dette å avspeile Guds vesen, Guds rettferdighet og leve ut budskapet.
De er blitt en del av de sosiale strukturer i samfunnet - og en del av materialismen. Og de har inkarnet samfunnets moralske standarder - moral er mer enn abort, alkohol, kristendomsundervisning i skolene og mer. Moral handler om menneskets verdi, frihet, likeved. Den forakten og nedveerdigelsen jeg har møtt pga av mislykket økonomi har vært mest besk og sårende fra gode kristne. Gofr kristne stemte også for loven om Rasehygiene i 1934 - bare en fra Bondepartiet stemte imot. De kristne var blitt et med tidens kultur i forakt for det svake, tatere osv...

Men jeg finner nå støtte hos verdslige tenkere som Zygmont Bauman (Moderniteten og Holocaust)
Arne Johan Vetlsen (Understanding Collective Evil) Mens våre kristne representanter forsvarer dagens stanarder - i den gode hensikt.

Jeg har god kontakt blant fattige - og jeg må innrømme at ingen politiske partier er mer foraktet enn KrF i disse grupper. De føler at det er bare tomt og meningsløst snakk. Hvordan oppfattet de fattige Jesus?

Materialismen - den moderne livsstil - sitter så fast at jeg tør nesten ikke snake om at livsorientere grupper av krisnte skal kunne bli annerledes?

Det er ikke lett å gå mot strømmen - spesielt ikke i et så komplisert og gjennomstrukturert samfunn som vi har. Folk er fanget i hus og hjem, arbeid, arbeid, penger, penger.. og unger som skal opplæres, utvikles, være deltakende i skole, kultur og idrett. For mange er dette blitt det reneste slaveri - meg inkludert. Jeg fikk en skjønnsligning i 1991 - endatil helt i det blå. Millionen er nå blitt til 6 .Nok om det. Siden det har jeg fått beholde 4000 i måneden uansett hva jeg måtte tjene. Folk blir syke, kyniske, bitre og harde av det (www.lende.no/sykdom)

Jeg ser også at unge - unge familier - sitter fast i høye lån - dyre hus etc.. Og de må arbeide..
Tenk hvis det kommer et krakk, renteoppgang, fall i verdier på hus!!

Det var andre tider på 70-tallet da jeg arbeidet ute og min kone var hjemmearbeidende. Det var en herlig frihet.

Kan vi håpe på at vi som Jesu etterfølgere skal skinne som et lys i verden på dette området?

Are Karlsen sa...

I det amerikanske samfunnet har vi mer ytterliggående tendenser i alle retninger enn i Europa. Mer konservativt, men også mer progressivt.

Husmenighetsbevegelsen er et eksempel. Pga ytterligående tendenser med tanke på autoriteter, lederskap og hierarki i amerikanske menigheter (mye mer uttalt enn i Europa), så kommer altså husmenigheter inn som et aktuelt alternativ.

Men også pga en ytterligående materialisme, så har vi alternative bevegelser i USA som f. eks. Simple Life. Simple Life-bevegelsen har mye fornuftig å si om materialisme og karrierejag.

Jeg tror både den amerikanske husmenighetsbevegelsen og Simple Life-bevegelsen har verdier vi bør lytte til.

I hvilken grad begge verdisettene vil komme til å spille en rolle blant mainstream kristne i Europa, er et stort spørsmål.

Jeg tror på husmenighet, Simple Life og autentiske barmhjertighetsgjerninger (til forskjell fra gode gjerninger som PR-aksjoner med uniformerte T-skjorter).

Are Karlsen sa...

Hva skjer?

Jeg tror vi har underkastet oss falske autoriteter.

Min venn Per-Axel Sverker lærte meg en gang at det finnes ingen kristen autoritet som ikke er basert på tjenerskap.