Jeg er lykkelig og beæret over å ha blitt kjent med Tore Lende, som startet husmenighet allerede i 1972 og av den grunn møtte direkte forfølgelse fra andre kristne. Jeg regnet med at Tore Lende ville kommentere mitt møte med Knut Frohm. Uoppfordret la han inn en lang kommentar i form av et åpent brev. Det ønsker jeg å publisere i sin helhet her på bloggen.
Det er spesielt hyggelig å kunne presentere de to pionerene Tore Lende og Knut Frohm akkurat i disse dager da visjonen om husmenighet har fått en ny kraft. De representerer begge verdifull innsikt.
Her er Tore Lendes åpne brev:
Utrolig spennende å lese om Knut Frohm. Jeg tror at husmenigheten som begynte i vårt hjem på Bryne i 1972 var den første husmenighet i landet. I alle fall ble vi raskt den mest omtalte. Og jeg var den første eneveldige pastor i utenom-statskirkelige kretser? I prinsippet. I praksis hadde det vel allerede vært noen maktarrogante pastorer som tok til seg all makt?
Dette som begynte på Bryne er nå blitt til en tradisjonell, stor menighet med ca. 400 medlemmer - Kristen Tjeneste.
Vi hadde i utgangspunktet nøyaktig samme visjon som Wolfgang Simson skisserer. Men den etablerte kristenhet angrep fra alle kanter. Det vi gjorde ble kalt et svik mot den kristne kirken i landet.
Vi hadde kontakt med "apostler" i England og de sa at "God is now speaking about submission" og tjeneste. (Sammen med John Noble besøkte jeg også Sven Nilsson i Ørebro en gang).
Den første store feilen jeg gjorde var å la meg innsette som eldste (pastor) og at alle måtte underordne seg meg i prinsippet - og jeg underordnet meg i sin tur apostelen. Jeg forsto ikke den underordningsgreia - og ble raskt en opponent og måtte slutte som leder. Takk og pris! :-)
Det oppsto flere menigheter utover landet i kjølvannet av vår. Noen utviklet noe de kalte for pakter - de inngikk sterke brorskapspakter. Heldigvis gikk vi aldri i den fellen.
Vi var en sterk menighet på godt og vel 30. Vi hadde mange ressurspersoner. Og jeg følte vi trengte - og jeg ble oppmuntret på at jeg var LEDEREN, pastoren - det var ikke andre som var modne nok ennå. Hvilket selvbedrag og villfarelse!
Menigheten skulle blitt delt i helt selvstendige husfellesskap. Uten noen underordningsforpliktelse til meg eller andre.
Visst skulle vi dele - jeg profeterte om at slike husmenigheter skulle spre seg over hele Europa. Men vi måtte bli litt mer modne først. Hvilken ødeleggende løgn.
Vi var fanget i en slags elitetenkning - eliteledere og elitekristne. (Mine refleksjoner om lederskap kan du lese her: www.lende.no/lederskap).
Vi gjorde også andre feil.
Jeg var satt på sidelinjen. No problem. Og menigheten utviklet seg videre i stor grad etter trosbevegelsens prinsipper.
Jeg var også i Bergen i helgen - og det var himmelsk å få bekreftet det jeg har drømt om i 30 år.
Jeg ser med glede frem til hva Herren vil gjøre.
Kanskje jeg må glede meg fra balkongen når Jesu enkle og helt alminnelige disipler marsjerer frem? Kanskje jeg er med i marsjen og synger det himmelske Zions sanger - og ser Guds folk, Abrahams barn, gå mot Jerusalem fra sin tid i utlendighet. Dette er oppfyllelsen av det løftet Gud ga Abraham. Han gir oss landet - vi har det i Kristus.
Technorati Tags: husmenighet
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar