fredag, mars 17, 2006

Husmenighetskonferansen: Mange koblinger til bedehusbevegelsen

IMG_7349
Einar Ekerhovd
Foto: Are Karlsen

Daglig leder i OASE, Einar Ekerhovd, ser på husmenigheter som en videreføring av både verdier og strukturer fra bedehusbevegelsen.

Wolfgang Simson innledet husmenighetskonferansen med å fortelle at han har vært flere ganger i Norge. For 4-5 år siden var han i Bredtvet kirke i Groruddalen. En framtredende pinsevenn lyttet til ham der, og ble meget inspirert. Bredtvet kirke er på en spesiell måte knyttet til Hans Nielsen Hauge, fordi han avsluttet sitt liv på Bredtvet gård, på samme tomten hvor kirken nå ligger. Utenfor kirken er det oppført en minnestein med Hauges portrett i relieff. Pinsevennen ba om å få ta bilder av Simson ved siden av denne steinen, fordi han følte at det Simson stod for var i nært slektskap med Hans Nielsen Hauges virke. Pinselederen sa også at han ville arbeide for at Simson skulle få tale til Pinsevennenes Predikantkonferanse året etter.

Senere ble Simson meddelt at det desverre ikke lot seg gjøre. Istedet ble det altså OASE-lederskapet som inviterte Simson til Norge.

Daglig leder for OASE, Einar Ekerhovd, som hadde god kjennskap til Wolfgang Simson fra en konferanse i Estland, ga uttrykk for at husmenighetsforkynnelsen til Simson bygget på mye av de samme verdier som bedehusbevegelsen. Den norske Kirke har tradisjon for å leve med parallelle strukturer, og vil ikke oppleve husmenigheter som noen trussel. Tvert imot vil man se positivt på at husmenigheter får folk til å bli i Kirken, framholdt han.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

2 kommentarer:

Tore Lende sa...

Viktig..
Jeg synes at dette er DET som deler av det som var "melodien" i mitt bedehusmiljø.

Men bedehusmiljøet var nok mer preget av møter og ikke fullt så mye om "liv ". Ofte svært mye møter.

Og det var gjerne et bedehus som var sentrum - og ikke hjemmene.

Vi snakker egentlig om noe helt annet og mye mer enn "gammeldagse" husmøter..

Jeg husker vi hadde en sang om gamle tiders vekkelse -- "i stuene der trengsel var."

Dette er noe annet enn en opplevelse av vekkelse - det er en kontinuerlig voksende erfaring av evangeliet og Guds kjærlighet - vekkelse blir på en måte et avleggs begrep. Vi ber ikke om og venter ikke på vekkelse i tradisjonell forstand? Det dreier seg trolig om noe annet - og noe annerledes - og noe mer varig fundamentalt med et indre vekstpotensial og livskraft --- det er Gudsrikets naturlige ekspansjon - det er troen på oppstandelsens virkelighet og kraft som overvinner alt.

Jeg er i stille og undrende forventning

Are Karlsen sa...

Jo, jeg tenker ikke vi skal repetere tilstandene i bedehusene slik de utviklet seg. Men verdiene som lå til grunn for framveksten av bedehusene tror jeg er interessante.