Apostelen Townsend
Jeg er med i en mailingliste for amerikanske husmenighetsfolk. Noen henvendelser får en til å trekke på smilebåndet:
Hey All,
This is Apostle Townsend and I'm needing some real prayer warriors to step up to the plate on this one. On Monday March 6th, 2006 my Mother is have surgery ...
Thank you so much for Loving the Lord and serving His people. I Bless you all, In Jesus Name, Amen.
Apostle Terence A. Townsend
Det fine med apostel Townsends henvendelse, er at han viser at apostler er helt vanlige mennesker med menneskelige bekymringer.
Svaret fra broder Cush Dobbs viser stor overbærenhet på bruken av apostel-tittelen:
My wife and I will be lifting your mom and your daughter before Him Terence.
A little odd that you would address this group calling yourself an apostle.
But it won´t keep us from sharing your burden :-)
Cush Dobbs.
Du går ikke trygg noe sted dersom ...
Som et apropos til min parantes i posten Husmenighetskonferansen: Hos imperiebyggerne i Bergen om taleren i Kristent Fellesskap som understreket at "Du går ikke trygg noe sted dersom du er ulydig mot Guds budskap uttalt gjennom et menneskes munn", kommer artikkelen i Vårt Land om Enevald Flåtens advarsel mot et ektepar i menigheten som ville flytte:
– Vi hadde et godt forhold til Enevald og syntes det var naturlig å si fra. Men Enevald svarte at han ikke hadde sanksjon fra Gud på at vi kunne flytte. Det sa han uten å ha bedt om det. Han mente det var rett av meg å studere teologi, men kunne ikke anbefale Ansgarskolen. Dessuten sa han at det tidligere hadde gått galt med folk som ikke hadde hørt på ham.
Enevald Flåten viser her hva en slik teologi kan brukes til.
Utilgjengelige ledere
Redaktør Jon Magne Lund har en kommentar i Vårt Land på statsråder som gjemmer seg bak informasjonssjefer og dermed blir stadig mer utilgjengelige. Redaktør Lund har åpenbart møtt andre utilgjengelige ledere:
Haga, som er kjent for å være velvilligheten selv og en åpen politiker, må gremmes over et slikt informasjonsregime som gjør henne fjern og utilgjengelig for pressen, som var hun en kirkeleder av det store, karismatiske format.
Innlegg
3 kommentarer:
En leder kan ha et hierarki under seg (ordning), og styre hierarkiet med hard hånd (holdning). En annen leder kan ha et hierarki under seg og styre hierarkiet med myk hånd.
Mange prester og pastorer i Norge tilhører nok den siste gruppen. De har et hierarki under seg i sitt arbeid, men de styrer ikke medlemmenes liv i detalj. Prester og pastorer bestemmer bare litt mer enn de andre i tjenesten de står i. Slike prester og pastorer vil antagelig ikke føle at hierarki-kritikk treffer dem når eksemplene er ekstreme der lederen styrer privatlivet til medlemmene.
Men hierarki kan være uheldig for menigheten også når presten eller pastoren ikke er ekstrem. For eksempel: 1) Menigheten bygges opp rundt lederens nådegave (ofte: preke/undervise), derfor blir det slagside når det gjelder nådegaver. 2) Enkeltmennesker har tendens til å forsvinne i store menighetshierarkier, det hjelper ikke at lederen er en grei fyr. 3) Apparatet og aktivitetene har fart og tyngde i hierarkiet som gjør at enkeltmennesker vanskelig kan si: Jeg er sliten, la oss droppe innsatsen neste uke og heller bare ta vare på hverandre.
Hyrde er gjerne noe prester og pastorer vil være. Men med dagens hierarkisystem og menighetsstørrelse, må folk gå gjennom en sekretær for å få snakke med hyrden. Bør det være slik? Bør ikke hyrden kjenne uka til hver enkelt og selv ta kontakt? (Det er mulig i hierarkiløse husmenigheter.)
Det fins altså kritikk både av myke og harde/ekstreme hierarkier.
Are, det er forøvrig flott at du informerer om at det fins flere typer husmenigheter. Det er stadig noe å lære. Takk for at du driver voksenopplæring. Det fins altså dessverre husmenigheter som er hierarkiske internt. Og når de bruker ordet nettverk, så mener de dessverre hierarki eksternt, altså at det er noen over husmenighetene i et organisasjonssystem. Jeg skulle ønske vi hadde flere ord å spille på slik at man lett kan skille de ulike menighetsordningene fra hverandre.
Den beste menighetsordningen er etter mitt syn: Ikke-hierarkiske husmenigheter i et ikke-hierarkisk nettverk. (Men det er tungt språklig...)
Ja, jeg tror at jeg var en slik myk leder i et hierarki? (1973-ca. 1979) Og sikkert var ikke min lederstil så skadelig? Men den kunne vært mye mer frigjørende om jeg hadde gått ut av hierarki-vesenet? Men på grunn av læren tilla mange meg en autoritet jeg ikke ønsket - og ikke hadde søkt. Men jeg hadde heller ikke vett nok til å avvise denne autoriteten. Det er særdeles viktig, tror jeg, at vi blir klare på dette punktet. Folk søker sin trygghet i autoriteter - og noen elsker "makt over folket"
Jeg støtter Sjurs betraktninger rundt dette.
Ja, det er vanskelig å gi organisasjonsmønsteret en enkel benevnelse.
Nettverk er upresist. Derfor blir det nødvendig å si "ikke-hierarkisk nettverk". Enda mer presist og faglig korrekt er nok å si et "kongregasjonalistisk nettverk" eller kongregasjonalisme (av congregation, forsamling, dvs. frie forsamlinger.) Men da er vel ikke-hierarkisk lettere å forstå.
Legg inn en kommentar