Wolfgang Simson med tolk
Foto: Are Karlsen
Det jeg savnet mest av alt under konferansen, var den europeiske koden. Representerer Wolfgang Simson nok en visjon fra fjerne strøk som ikke funker i Europa? Jeg har gjort meg noen tanker om den europeiske koden, som jeg skal komme tilbake til i en egen post. |
Husmenighetskonferansen i Bergen var en fantastisk opplevelse for meg. Wolfgang Simsons forkynnelse traff meg hjemme stort sett hele tiden. Men det er viktig å prøve alt. Og det var et par avsnitt jeg stiller spørmål til.
Rent generelt så savner jeg fortsatt den europeiske koden. Simson har mesteparten av sine erfaringer fra Asia og Midt-Østen. Der er resultatene sterke. Han hadde ingen suksess-historier fra Europa, og uttrykte klart at han ikke var fornøyd verken med framgangen eller tilstanden til de husmenighetsnettverk som finnes i Europa.
Da har jeg tenkt: Er vi like langt? For noen år siden var det koreanske visjoner vi satset på, så har det vært amerikanske i noen år. Og nå husmenighetsvisjoner fra India?
I Europa funker ikke noe, later det som.
For min egen del, har jeg ikke valgt husmenighet fordi jeg tror det vil få stor oppslutning. Jeg har valgt husmenighet fordi jeg tror på verdiene som er knyttet til husmenighet. Og så tror jeg faktisk på vekst, men den vil ikke komme "billig", som jeg har skrevet om i en egen post.
Jeg tror vi fortsatt har en europeisk kode å løse. Derfor blir jeg så glad og oppmuntret over venner som Sjur Jansen og Tore Lende som "tør å tenke sjæl". For ikke å snakke om dr. theol. Per-Axel Sverker som er min største inspirator mht verdier og teologi på dette området. Jeg har gjort meg noen tanker om den europeiske koden, som jeg skal komme tilbake til i en egen post.
Simson hadde også en bibelbruk som jeg er litt skeptisk til. Jeg tror man kan kalle det biblisisme. Han tok blåkopi på apostlenes gjerninger, for eksempel når det gjaldt økonomi, og ga noen scenarier som jeg fant underlige. Husmenigheter ville samle inn mye mer penger enn tradisjonelle kirker, fordi husmenighetskristne gir alt de ikke behøver selv. Når dertil kostnadene er mye lavere, og man tenker seg store husmenighetsnettverk, så blir det store summer av det. I større byer som Bergen snakket han om milliarder av kroner. Dette skulle så en komittée eller lignende av apostler og diakoner disponere etter bibelske retningslinjer. Først skulle den apostoliske tjenesten finansieres. Så skulle alle trengende i menigheten få sitt. Så skulle man gi til de fattige, blant annet ved å investere i arbeidsplasser, altså næringslivssatsning.
Jeg er grunnleggende skeptisk til å etablere så store økonomiske enheter i menighetsregi. All erfaring tilsier at dette gir makt som korrumperer. Men jeg skal være åpen for en åndsutgydelse som setter helt nye standarder. Men i utgangspunktet setter jeg store spørsmålstegn ved en slik visjon.
Wolfgang Simson tok også tak i samfunnsutviklingen som har gitt oss en kunnskapseksplosjon som på mange områder har satt oss ute av stand til å ta beslutninger basert på kunnskap. Fordi mengden av kunnskap er uhåndterlig for den menneskelige hjernen. I vår tid blir det mer og mer aktuelt å ta beslutninger basert på inspirasjon og ikke kunnskap. Han ga eksempler på hvordan dette artet seg. Dette hevdet han ville være en viktig del av åndskampen i framtiden. Og her framholdt han de kristnes store fortrinn. Dette var en samfunnsutvikling som ville gi åndsfylte kristne innen samfunnsliv og næringsliv store muligheter. Jeg reagerte negativt på idéen om at åndsfylte kristne skulle kunne hente ut konkurransefortrinn på sin åndskraft. I en spørsmål og svar-avdeling tillot jeg meg å stille noen kritiske spørsmål. Jeg fikk assosiasjoner til "übermensch", spiritualisme og triumfalisme (om jeg bruker det siste uttrykket rett). Men jeg tar forbehold om at han ikke fikk utdypet nok og at jeg eventuelt misforstod hans intensjoner.
Dette var noe av det jeg ikke likte i selve konferansen. Men disse temaene tok maks 5% av tiden.
Technorati Tags: husmenighet
Innlegg
5 kommentarer:
JEG HAR DE SAMME SPØRSMÅLENE
Det var nesten underlig å lese - og undrer meg på hvorfor jeg selv stiller de samme spørsmålene. Men jeg forsto det vel slik at det er ganske stort det som skjer i Sveits - vi bør kanskje reise dit for å finne ut?
Det var nok også andre ting i biblisistisk og profetisk retning som jeg stiller spørmål med. Jeg skjønner ikke det med åndelig krigføring - gå rundt byer etc..
Eller å tenke så nasjonalt - jeg synes de første kristne var opptatt med Guds rike og det var det ingen grenser - de var ikke opptatt av krigføring for Efesus, Romerriket osv. Ja det skulle be og gjøre takksigelse for keiseren etc (de tyrannene!! som var verre enn Sadam) - for at de skulle kunne leve stille og fredelig...
Fokuset var på oppstandelsens grensesprende virkelighet - "for meg er livet Kristus" "Jeg vil ikke vite noe annet en Kristus og han korsfestet" Og det fikk praktisk virkelighet - livsførsel, livstil, verdier. Jeg synes vi har en tendens til å legge til så mange ting -
I går kveld inviterte jeg inn 4 gode "gamle" venner som er opptatt med de samme ting - og vi hørte den første talen fra seminaret - snakket sammen, spiste, og ba litt. Det ble 11 før folk gikk og så skulle det ryddes opp.
(En av de vanskelige ting med dette er at alt etter 10 blir for sent for meg - jeg står opp tidlig - min kone også...i 6 tiden.)
Jeg nevnte også at du Are tenkte på å få til en samling eller noe i Sandefjord -
Vi ble enige om å komme sammen mer for å høre på talene..og be og vente. Men tiden for å vente eller vel kanskje over?
Tore,
Det blir satt altfor lite søkelys på diverse åndelige fenomener og trender. Bare man bruker visse, åndelig ladede ord, så får man straks respekt og autoritet hos mange, mens majoriteten holder seg taus. Å tale mot foreteelser som har en åndelig ferniss, er det få som våger.
---
Det er veldig sunt på sikt å legge seg tidlig. Go for the long run!
Samling i Sandefjord - ja, kanskje vi sees i Sandefjord!
Dersom dere allerede har begynt å samles, virker det som om ventetiden er over? Da er det bare å begynne å nyte hverandre som den Herrens gave den enkelte er.
Suksess er vel ikke kriteriet?
Suksess ( i den forstand at "skarer" legges til menigheten) er vel ikke det avgjørende kriterium på om vi er i sentrum for Guds plan?
Jeg er spørrende til den målrettede suksess-fokus?
Frukt er vel noe mer en antall?
Kan det hende at vi har stor numerisk suksess - men har feilet stort?
Jeg kan ikke se at den første menighet var styrt eller fikk sin bekreftelse i suksess?
De syntes primært å være opptatt av verdier - å leve rett - være til Guds ære - til hans herlighets pris?
Eller hur?
Amen!!
Jeg for min del synes husmenighet er veldig interessant nettopp fordi det har stor numerisk suksess. Dette fordi Jesus har sagt at høsten er stor nå, selv om disiplene trodde det var senere (om fire måneder).
Det er ikke for at mennesker skal få ære men Gud! og det får han når mennesker bøyer seg for ham.
Legg inn en kommentar