Lederskapsvakum

Ingen leder?
Foto: Are Karlsen

Det føres samtaler om ledelsesstrukturer og organisasjonsmodeller for menigheter. Samtalene føres over hele verden, og forumet er i stor grad internett.

Når jeg uttaler her på bloggen at jeg ønsker et fellesskap uten lederskap, er det en ytring som på en dårlig måte beskriver den modellen jeg tror på ut fra Guds ord.

Det er selvfølgelig ikke nok å si hva jeg ikke vil ha. Nå har jeg riktignok i en rekke poster på bloggen snakket om hva jeg vil ha istedet for lederskap, men det er grunn til å gjenta noe av det.

Mange sitter med et inntrykk av at fellesskap uten lederskap blir et utrivelig og svermerisk kaos. Jeg, og mange med meg, tenker at det finnes noe som er bedre enn lederskap. Foretaksmessige lederskapsmodeller fungerer dårlig dersom idéen er å fremme fellesskap. (Ønsker man primært å drive et foretak, stiller saken seg selvfølgelig anderledes).

Bibelen lærer oss en annen modell. Og det er tjenerskap og gjensidig underordning. Dette er kjerneverdier for Jesus-disipler, og ikke noe man velger eller vraker på øverste hylle. Dessuten fungerer tjenerskap og gjensidig underordning langt bedre dersom man ønsker å bygge fellesskap, enn lederskap gjør. Man får en bedre dynamikk og en god atmosfære.

Dette er selvfølgelig ikke noe nytt. Men det er i vår tid ikke særlig utbredt å tenke slik. De tanker jeg tar til orde for her på bloggen når det gjelder husmenighet, tjenerskap og gjensidig underordning, møtte jeg for første gang for over 25 år siden i forelesningene til dr. theol. Per-Axel Sverker. Hans undervisning om tjenerskap og gjensidig underordning fascinerte meg dengangen, - jeg så Gud rikes-dimensjonen og det revolusjonære.

Husmenighetsundervisningen opplevde jeg derimot som sær og lite aktuell, og den gikk faktisk i glemmeboken. For noen år tilbake innså jeg imidlertid at de rådende menighetsmodeller var i stadig større grad ute av stand til å kommunisere evangeliet. Menighetene var på vei til å bli bedrifter som produserte kirkelige tjenester for en mer og mer passiv forsamling. Jeg gjenoppdaget Bibelens menighetsmodell, og måtte konkludere med at Per-Axel Sverkers undervisning 20 år tidligere hadde stor aktualitet.

Deretter oppdaget jeg at jeg ikke var alene om min analyse. Det fantes en verdensvid samtale og bevegelse på dette området.

Nå arbeider noen av oss for å arrangere en undervisnings- og fellesskapsweekend med dr. theol. Per-Axel Sverker. Vi ser fram til dager med radikal og revolusjonær undervisning om husmenighet, tjenerskap og gjensidig underordning.

Lederskapsvakum

Frihet

Samspill i frihet
Foto: Are Karlsen

Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

(Paulus’ andre brev til korinterne 3:17)

Det er lenge siden jeg hørte noen legge ut dette skriftstedet. Det finnes en frihet i Kristus, men hvilken praktisk tillempning får den i våre liv? Og i våre fellesskap? Jeg opplever at mange kristne er bundet. Man blir sittende og vente på menighetens lederskap, på pastoren, på eldsterådet. Man venter på å bli sett, oppdaget, gitt en oppgave.

I Guds rike finnes det ikke noe hierarki som binder oss. I Guds rike råder den Hellige Ånd. Og Han gir oss frihet, lærer Guds Ord. De kristne er i behov av frigjøring. Frigjøring fra strukturer som binder. Strukturer som tar vår tid og våre midler og hindrer oss i å gå inn i det livet Jesus kaller oss til.

Det skjer en bevisstgjøring idag blant mange kristne når det gjelder hierarkiets makt i menighetslivet. Det er ikke menighetslederne som er opptatt av dette. Forandringer på dette området kommer ikke til å skje fra toppen i våre menigheter. Det er vanlige kristne som reiser seg og går inn i Åndens frihet.

Åndens frihet er ikke et vakum. For at ikke Åndens frihet skal bli illusorisk og en mulighet for kjøttet, det vil si menneskenaturen, må vi gi oss til Kristus og hverandre i tjeneste og gjensidig underordning.

- Det er mer land å innta, skal være de siste ordene til pinsepioneren T. B. Barratt.

Frihet

Ledet av Ånden

Løype på Blefjell
Foto: Are Karlsen

Noen har gått her før ...

Å være ledet av Ånden, er noe alle kristne har som ideal. Personlig.

Å være med i et fellesskap av mennesker som er ledet av Ånden, er noe mange kristne nyter godt av.

Men å være med i et fellesskap ledet av Ånden, ikke av mennesker, ligger utenfor de flestes erfaringsområde. Jeg er glad at jeg nå er med i et fellesskap hvor det er tydelig uttalt at vi har ingen annen leder enn den Hellige Ånd. Vi ønsker å være ledet av Ånden. Fellesskapet skal være ledet av Ånden.

Hvilken betydning har det for den enkelte deltager at fellesskapet ikke ledes av et menneske, en pastor, en eldstebror, men av den Hellige Ånd? Gir det en høyere grad av frihet? Større personlig ansvar? Gir det en sterkere åndelig utvikling? Og hva tilfører det fellesskapet?

Det er mange forhold som ikke er avklart. Skal vi ha eldste? En ting vet vi, dersom vi skal ha eldste, så skal han ikke være leder. Den plassen er forbeholdt den Hellige Ånd. Personlig er jeg skeptisk til begrepene apostel, pastor, evangelist, eldste, etc. Ikke skeptisk til de bibelske funksjonene, men begrepene slik de framstår på norsk, siden de på originalspråket hadde en naturlig, hverdagslig betydning. I vår kultur har de fått en religiøst-hierarkisk betydning med høy status. Og er dermed etter min mening blitt fullstendig ubrukelige.

Det er altfor ettertraktet å smykke seg med religiøst-hierarkiske titler. (Filadelfia, Stockholm, var modige og fjernet av den grunn eldste-tittelen). Dersom det av praktiske hensyn skulle bli behov for titler i vårt nettverk, får man etter min mening ta utgangspunkt i enkle, norske ord som beskriver tjenesten eller funksjonen.

Inntil videre er det nok at vi er ledet av Ånden. Et ikke-hierarkisk nettverk av ikke-hierarkiske husmenigheter, tror jeg Sjur kaller det. Eller: Husmenigheter i nettverk ledet av Ånden.

Alt annet er i støpeskjeen.

Technorati Tags: Ånden, husmenighet

Ledet av Ånden

Nettverket

Nettverket
Foto: Sjur Jansen

Dette tror vi er en liten del av et framtidig husmenighetsnettverk i Norge. Fra venstre: Sjur, Maren, Mark, Ragnhild, Oddbjørg og Are

Mange tenker kanskje at snakket om husmenighet er en fiks idé som vil forsvinne etter en tid, som alle andre trender og bølger de siste årene. For min del opplever jeg at drømmen om husmenighet står i kontinuitet med min egen utvikling helt fra tenårene. For fire år siden ble drømmen konkretisert inn mot det jeg idag ser bli virkeliggjort. Og for to år siden tok jeg en drastisk beslutning, om å si opp min stilling i en av Norges fineste foretakskirker for å gi meg til drømmen om husmenigheter i nettverk.

Siden har jeg ikke gjort stort annet enn å tenke husmenighet, snakke husmenighet, skrive husmenighet og praktisere husmenighet. Og hva er resultatet? Vi har en liten husmenighet i Sandefjord som består av min kone, noen troende narkomane og meg. Og så har det begynt å vokse fram et lite nettverk: Noen venner i Oslo, Stavanger og Bergen som har knyttet kontakt med hverandre og drømmer sammen - et nettverk som kun er basert på personlige relasjoner.

Men det er helt andre forhold enn vårt lille nettverk som gjør at dette ikke vil være en boble: Drømmen om husmenighet kommer nedenfra. Det er en grasrotbevegelse. Det er snakk om Guds folk som gjenoppdager det allmenne prestedømme og som myndiggjøres. Dessuten er det noe som vokser fram på bred front over hele verden, både i Vesten og den tredje verden.

Gårsdagen opplevde jeg som en milepæl. Maren og Mark og Ragnhild og Sjur er noen venner fra Oslo, og vi har fulgt hverandre i et par år i disse spørsmålene. I går var vi samlet igjen og jeg opplevde en enhet og Herrens nærvær når vi delte hverandres tanker om disse tingene som jeg aldri før har kjent. Alle delte den samme drømmen og alle hadde noe å bidra med i tanker om hva Herren ville gjøre og hva framtiden ville bringe. For min del var det sterkt å se at tjenestegaver og nådegaver begynner å komme til syne i dette fellesskapet.

Og Ånden talte tydelig: Det er en fødsel i gang. Det vil bli kamp, men frykt ikke!

Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

Nettverket

Hva jeg lever av ...

Logo OK data
Design: Oddbjørg Karlsen

Jeg har opprettet en ny blogg for vårt datafirma OK data.

Lesere av bloggen i det siste tror kanskje jeg blogger på heltid. Det finnes heldigvis effektive bloggeverktøy som automatiserer det rutinemessige.

Da jeg sluttet i min trygge stilling som administrativ leder i Filadelfia, Oslo, for å følge den vei jeg opplevde Herren hadde for meg, nemlig å bygge husmenighet i nettverk, valgte jeg en økonomisk usikker tilværelse. Etter en konkurs på slutten av 90-tallet og 5 år som ansatt i menighet, var ikke privatøkonomien akkurat på topp.

Min fremste prioritet var å forsøke å ha en maksimal personlig frihet slik at jeg kunne disponere min tid fritt. Jeg hadde såvidt holdt liv i et lite datafirma, OK data, mens jeg var ansatt i Filadelfia. Tanken var å leve av dette. Det gikk ikke særlig bra. Gode venner tilbød meg jobb som annonseselger i Næringsavisen. Det har jeg brukt mye av min tid på siden påsken i fjor.

Det siste halvannet året har jeg også bygget opp kompetanse innen digital foto, og har til og med fått en del oppdrag innenfor dette området - hvilket jeg faktisk ikke hadde drømt om.

Og så har jeg fortsatt en kundekrets innen data. Det at jeg selv er en intensiv bruker av datamaskin på mange områder, gjør at jeg har en del kompetanse. Jeg har spesialisert meg på Apple Macintosh-maskiner, og utfører konsulenttjenester på den plattformen.

I det siste har jeg startet en blogg for mitt datafirma OK data, som du gjerne må besøke. Jeg kommer til å oppdatere den relativt hyppig.

Hva jeg lever av ...

Verdiverkstedet: Barmhjertighetsarbeid

En bukett
Foto: Are Karlsen

Jeg har vært i verdiverkstedet igjen, og snekret sammen et nytt verdisett, dvs. en verdi og motverdi. Motverdiene er det som kjennetegner tradisjonelle kirker, som jeg kaller foretakskirker - forøvrig et ord som jeg selv har skapt - dog som en oversettelse av det amerikanske corporate church.

Den nye verdien er Barmhjertighetsarbeid - ikke moralisme.

Motivering:
Barmhjertighetsarbeid mener jeg er uttrykk for helt sentrale bibelske verdier: "Jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg." Historien forteller at de første kristne egnet seg til barmhjertighetsarbeid, og at det var årsaken til urkirkens framgang.

Hvorfor moralisme som motverdi?
Dagens foretakskirker er enormt kostbare i drift. 90 % av ressursene går til interne aktiviteter. Kontakten med omverdenen er begrenset og sporadisk, - aksjonspreget. Det inntrykket verden sitter igjen med, er at kristendom dreier seg om moralisme, noe vi kristne ikke skjønner, fordi vi opplever ikke at vi er særlig preget av moralisme. Men jeg tror det kommer av at det i mangel av noe annet er det signalet som når ut.

Den eneste løsningen for menighetenes rykte, er å følge de bibelske verdier om barmhjertighetsarbeid. For at det skal kunne la seg gjøre, må det en radikal omstrukturering til: Husmenighet - ikke foretakskirke.

Jeg velger ordet barmhjertighetsarbeid, ikke barmhjertighetsgjerninger, fordi jeg vil vektlegge langsiktige perspektiver, altså arbeid. Husmenigheter dedikert til langsiktige oppgaver, fra barnearbeid, ungdomsarbeid (med utgangspunkt i unge familier) til tunge diakonale oppgaver der man kanskje danner kommuniteter hvor man bor og tjener sammen (moderne klostre - uten isolasjon og sølibat).

Dette tror jeg faktisk også er den europeiske koden: Barmhjertighetsarbeid. Skal Jesu menighet i Europa være i stand til å kommunisere evangeliet, og ikke moralisme, må vi gå veien gjennom barmhjertighetsarbeid. Massivt. Vi har da ikke råd til å bruke 90 % av våre ressurser på oss selv.

Dermed vil ringen være sluttet: Som de første kristne lever vi i husmenigheter og egner oss til barmhjertighetsarbeid. For flertallet av dagens kristne høres dette ut som en kombinasjon av utopi og dårskap.

Min nå oppdaterte verdiliste vil sikkert vekke spørsmål hos mange, særlig koblingen verdi - motverdi. Det får i så fall danne utgangspunkt for en dialog. Slik ser den ut:

Barmhjertighetsarbeid - ikke moralisme
Fellesskap - ikke retorikk
Tjenerskap - ikke lederskap
Gjensidig underordning - ikke hierarki
Dialog - ikke monolog
Relasjoner - ikke organisasjon
Kropp - ikke struktur
Tjenestegaver - ikke embeter
Gjennomsiktighet - ikke lukkethet
Toleranse - ikke konformitet
Husmenighet - ikke foretakskirke

Verdiverkstedet: Barmhjertighetsarbeid

Husmenighetskonferansen: Wolfgang Simson-sitater

Wolfgang Simson og tolk
Foto: Are Karlsen

Nå nærmer jeg meg slutten på bearbeidingen av husmenighets- konferansen i Bergen som ble avsluttet for over 14 dager siden. Til slutt kommer jeg med noen løsrevne sitater som ikke har fått plass i andre poster.

- Vi må senke kirkestandarden for å kunne øke disippelstandarden.

- Vi beveger oss mot en to-faset fremtid: 1) En stor høst 2) En stor forfølgelse.

- I Jerusalem møttes de daglig i templet, på dagtid. Vi samles alltid på kvelden, som om det er en hobby vi driver med.

- Jeg har en liste over bibelskoler som jeg har hatt gleden av å være med og lukke. Bibelskoler lærer mennesker å kjøre buss, mens menighetene utvikler seg til å bli enkle som sykler - små, fleksible og effektive.

- I Vesten er det mange usunne husmenigheter, med kristne som setter egne behov fremst.

- Jeg bryr meg ikke om hvilken vei du faller under Guds kraft. Hva jeg bryr meg om, er hva du gjør når du reiser deg igjen.

- Luther sa: Her står jeg og kan ikke annet. Den postmoderne Luther ville sagt: Her står jeg, og her, og her, og her ...

- I land med forfølgelse, viser det seg at husmenighetene vokser og blomstrer uten storsamlinger.

- Alpha-grupper er et glimrende utgangspunkt for husmenigheter.

- En pub er en menighet med en bartender istedetfor en pastor. Glimrende utgangspunkt for en husmenighet.

- Husmenigheter gjør det vanskelig for kristne å leve dobbeltliv. Derfor vil et liv i husmenighet hjelpe deg ut av dobbeltlivet og gjøre deg mer frimodig. Og derfor vil husmenigheter føre til at flere blir frelst.

- Samtalene i husmenigheten bør ikke utvikle seg til dyp sjelesorg eller alvorlige bekjennelser. Slike ting gjøres best på tomannshånd med noen du har tillit til.

- Slipp kunstnerne til i husmenighetene. F. eks. vandreutstillinger fra husmenighet til husmenighet.

- Pax Romana gjorde spredningen av evangeliet lett for de første kristne. Pax Americana med internett gjør det lett idag å bygge nettverk mellom troende og husmenigheter.

- Kristne i Vesten bruker 90 % av sine ressurser på metoder som er bevist å ikke fungere.

- Når misjonærene ble kastet ut av Kina, tok Den Hellige Ånd over. Fram til 1948 var det 3 mill. kristne i Kina. De neste 30 årene vokste antallet 60 mill. Det samme gjentok seg i Etiopia når kommunistene tok over der.

- Koreansk pastor etter besøk i amerikanske menigheter: "Det er forbausende hvor mye man kan gjøre uten den Hellige Ånd."

- Det svaret de fleste som slutter å gå i kirken i USA sier iflg. Barna Research: "Jeg forlater ikke menigheten fordi jeg har mistet troen, jeg forlater menigheten for å bevare troen."

Technorati Tags: husmenighet

Husmenighetskonferansen: Wolfgang Simson-sitater

Husmenigheter verden over

Wolfgang Simson og Jan Otto Nesse
Foto: Are Karlsen

I løpet av de siste 10 år har det vokst fram 170.000 husmenigheter i verden utenom Kina.

Den raskest voksende misjonsbevegelsen i den arabiske verden er en husmenighetsbevegelse startet av svenske og norske pinsevenners IBRA Radio. Wolfgang Simson assisterte IBRA Radio i å utvikle radioprogrammet "Church in your House". Programmet lærer kristne arabere å danne husmenigheter. Dette startet i 1997. Innen år 2000 var det etablert 500 husmenigheter takket være dette programmet. Idag er tallet 3-5000 husmenigheter. Målet er å etablere 50.000 menigheter i den arabiske verden.

Det samme gjelder Israel: På fem år har en husmenighetsbevegelse startet av en omvendt muslim vokst til 50 husmenigheter.

Det er store husmenighetsbevegelser i India. I Pakistan vokser det også opp nettverk av husmenigheter. Det er sannsynligvis ikke lenge før vi får se at pakistanere fra Vesten som besøker hjemlandet, blir vunnet for Kristus av sine nyomvendte slektninger, og at de danner husmenigheter i Vesten.

Technorati Tags: husmenighet

Husmenigheter verden over

Husmenighetskonferansen: Hva jeg ikke likte

Wolfgang Simson med tolk
Foto: Are Karlsen

Det jeg savnet mest av alt under konferansen, var den europeiske koden. Representerer Wolfgang Simson nok en visjon fra fjerne strøk som ikke funker i Europa? Jeg har gjort meg noen tanker om den europeiske koden, som jeg skal komme tilbake til i en egen post.

Husmenighetskonferansen i Bergen var en fantastisk opplevelse for meg. Wolfgang Simsons forkynnelse traff meg hjemme stort sett hele tiden. Men det er viktig å prøve alt. Og det var et par avsnitt jeg stiller spørmål til.

Rent generelt så savner jeg fortsatt den europeiske koden. Simson har mesteparten av sine erfaringer fra Asia og Midt-Østen. Der er resultatene sterke. Han hadde ingen suksess-historier fra Europa, og uttrykte klart at han ikke var fornøyd verken med framgangen eller tilstanden til de husmenighetsnettverk som finnes i Europa.

Da har jeg tenkt: Er vi like langt? For noen år siden var det koreanske visjoner vi satset på, så har det vært amerikanske i noen år. Og nå husmenighetsvisjoner fra India?

I Europa funker ikke noe, later det som.

For min egen del, har jeg ikke valgt husmenighet fordi jeg tror det vil få stor oppslutning. Jeg har valgt husmenighet fordi jeg tror på verdiene som er knyttet til husmenighet. Og så tror jeg faktisk på vekst, men den vil ikke komme "billig", som jeg har skrevet om i en egen post.

Jeg tror vi fortsatt har en europeisk kode å løse. Derfor blir jeg så glad og oppmuntret over venner som Sjur Jansen og Tore Lende som "tør å tenke sjæl". For ikke å snakke om dr. theol. Per-Axel Sverker som er min største inspirator mht verdier og teologi på dette området. Jeg har gjort meg noen tanker om den europeiske koden, som jeg skal komme tilbake til i en egen post.

Simson hadde også en bibelbruk som jeg er litt skeptisk til. Jeg tror man kan kalle det biblisisme. Han tok blåkopi på apostlenes gjerninger, for eksempel når det gjaldt økonomi, og ga noen scenarier som jeg fant underlige. Husmenigheter ville samle inn mye mer penger enn tradisjonelle kirker, fordi husmenighetskristne gir alt de ikke behøver selv. Når dertil kostnadene er mye lavere, og man tenker seg store husmenighetsnettverk, så blir det store summer av det. I større byer som Bergen snakket han om milliarder av kroner. Dette skulle så en komittée eller lignende av apostler og diakoner disponere etter bibelske retningslinjer. Først skulle den apostoliske tjenesten finansieres. Så skulle alle trengende i menigheten få sitt. Så skulle man gi til de fattige, blant annet ved å investere i arbeidsplasser, altså næringslivssatsning.

Jeg er grunnleggende skeptisk til å etablere så store økonomiske enheter i menighetsregi. All erfaring tilsier at dette gir makt som korrumperer. Men jeg skal være åpen for en åndsutgydelse som setter helt nye standarder. Men i utgangspunktet setter jeg store spørsmålstegn ved en slik visjon.

Wolfgang Simson tok også tak i samfunnsutviklingen som har gitt oss en kunnskapseksplosjon som på mange områder har satt oss ute av stand til å ta beslutninger basert på kunnskap. Fordi mengden av kunnskap er uhåndterlig for den menneskelige hjernen. I vår tid blir det mer og mer aktuelt å ta beslutninger basert på inspirasjon og ikke kunnskap. Han ga eksempler på hvordan dette artet seg. Dette hevdet han ville være en viktig del av åndskampen i framtiden. Og her framholdt han de kristnes store fortrinn. Dette var en samfunnsutvikling som ville gi åndsfylte kristne innen samfunnsliv og næringsliv store muligheter. Jeg reagerte negativt på idéen om at åndsfylte kristne skulle kunne hente ut konkurransefortrinn på sin åndskraft. I en spørsmål og svar-avdeling tillot jeg meg å stille noen kritiske spørsmål. Jeg fikk assosiasjoner til "übermensch", spiritualisme og triumfalisme (om jeg bruker det siste uttrykket rett). Men jeg tar forbehold om at han ikke fikk utdypet nok og at jeg eventuelt misforstod hans intensjoner.

Dette var noe av det jeg ikke likte i selve konferansen. Men disse temaene tok maks 5% av tiden.

Technorati Tags: husmenighet

Husmenighetskonferansen: Hva jeg ikke likte

Dagens foto: Celebration

Celebration
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Celebration

Husmenighetskonferansen: Enten hjemme eller på stadion

Wolfgang Simson og Trond Løberg
Foto: Are Karlsen

Her kommer dagens knippe av Wolfgang Simson-sitater:

- Bygninger representerer ikke en verdi for menighetene. De er tvertimot en byrde og hindring.

- Husmenigheter kan selvfølgelig variere med å samles på restaurant, MacDonalds, etc.

- Menigheten samles enten i hjemmene eller på stadion. Våre stadioner og idrettshaller venter på at de kristne skal ta dem i bruk. Det ideelle er å komme sammen til celebration ikke oftere enn hver tredje måned. Blir det oftere ramler man erfaringsmessig ned i gamle spor.

- Celebration brukes blant annet til samfunnskontakt. Politikere og media inviteres og samlingene brukes til å samle inn penger til sosiale formål i lokalsamfunnet.

Technorati Tags: celebration, husmenighet

Husmenighetskonferansen: Enten hjemme eller på stadion

Min pappa fyller 80 år idag

Ingvald Karlsen
Foto: Are Karlsen

Min pappa, Ingvald Karlsen, fyller 80 år 20. mars 2006. Han vokste opp på Fridheim i Lofoten. Tøffe livsvilkår satte sitt preg på guttungen som 9 år gammel mistet sin far. Det betød at han i tidlig alder måtte bidra til familiens økonomi. Som 18-åring kom et nytt slag - et sterkt angrep av poliomelitt. Takket være en i utgangspunktet robust fysikk, standhaftig innsats fra mor Frida og opphold ved Kurbadet  i Oslo, kom han igjen på bena, dog med en høy invaliditet.

Om ikke fysikken var på topp, så var det ikke noe i veien med pågangsmotet og beslutningsevnen. Den viktigste beslutningen tok han da han bestemte seg for å bli kristen. Det kom til å prege hans liv mer enn noe annet. Så vant han vakre Lillemor Angelsens hjerte, og sammen dannet de et sterkt lag i 1953, som etter noen år ble forsterket med fire sønner, Are, Fred, Ivar og Rune.

Ingvald Karlsen var en kremmer. Helt fra barneårene drev han kjøp og salg. Etter rekonvalesensen startet han en dagligvareforretning på Voll i Lofoten. Tiden i Oslo hadde han benyttet godt til å fullføre Handelsskole og knytte forretningskontakter. I 1957 flyttet Ingvald og Lillemor til Sandefjord og etablerte Unneberg Kolonial i et nytt byggefelt, som han også var engasjert i som byggherre.

Livet som kolonialhandler var tøft og Ingvald valgte å hoppe over i en annen bransje da han i 1963 kjøpte fabrikken Comfy Konfeksjon som lå i Langesgate i Sandefjord. Etterhvert overtok han Ary Konfeksjon og fabrikken ble etablert på From gamle skole. Herfra trakk han i trådene i en nokså variert næringsvirksomhet.

Ingvald Karlsen har i alle år hatt overskudd til å drive med annet enn egne forretninger. Både han og Lillemor har vært engasjert i Pinsemenigheten Salem i Sandefjord. Ingvald ledet blant annet byggingen av den nye Salem-kirken. Han tok også ansvar i en rekke styrer og utvalg i Pinsebevegelsen. Hjemmet til Ingvald og Lillemor har alltid hatt åpne dører, og mange veifarende vet at de hos dem finner en oppredd seng.

Kjære pappa, gratulere med 80 år! Takk for din generøsitet, ditt humør og ditt store pågangsmot. Du er vårt store forbilde. Vi håper du ennå får mange gode år sammen med mamma, dine sønner og svigerdøtre og 15 barnebarn.

Technorati Tags: pappa

Min pappa fyller 80 år idag

Dagens foto: Gresset som vokste ifjor

Gresset som vokste ifjor
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Gresset som vokste ifjor

Husmenighetskonferansen: Troens autensitet

Wolfgang Simson (venstre) og tolk
Foto: Are Karlsen

Min venn pastor Einar Nymoen har det siste året preket mye om å leve autentisk. Jeg husker ikke om han har brukt det ordet i sine prekener, eller om det bare er i private samtaler han har brukt det. Å leve autentisk er å leve ekte og være sann mot seg selv og andre, har jeg lært av Einar.

Husmenighet handler om å leve et ekte kristent liv, - sammen. Det handler om levd kristendom. Og om å ønske andre velkommen inn.

Wolfgang Simson understreket det samme og snakket om troens autensitet - troens ekthet. En vesentlig del i livet er maten og fellesskapet i forbindelse med måltider, underviste han. Bibelen forteller oss mye om måltidenes betydning for det kristne fellesskapet. Den bibelske nattverden var en naturlig del av måltidet når de kristne var samlet. Kristent fellesskap er å leve ekte sammen.

Han tok også for seg den ulykksalige innblandingen fra gresk filosofi som skjedde tidlig i middelalderen. Dette har gitt kristendommen sterke innslag av dualisme, som igjen fører til at man skiller mellom hverdag og helg, mellom "Guds hus" og andre hus, geistlig og leg, det materielle og det åndelige.

Igår leste jeg en artikkel av en pastor som sa: Menigheten, det er deg! Jeg protesterer og sier: Menigheten, det er vi!

Tradisjonelle kirker vil gjerne samle oss i store skarer hvor vi sitter i ensomhet i mengden, for så å sende oss alene ut i verden for å vinne krigen. Jeg mener den modellen har bevist at den ikke funker.

Jeg tror vi skal være sammen der ute, midt i livet. Og vi skal invitere andre inn i vårt fellesskap. Kanskje andre som ikke tror. Kanskje andre som er alene. Det finnes nok av de som vil komme, dersom vi senker blikket litt når vi ser etter, og ikke først og fremst er opptatt av å få bekreftet vår egen sosiale status når vi inviterer andre.

Det handler om troens ekthet.

Technorati Tags: autensitet, husmenighet

Husmenighetskonferansen: Troens autensitet

Dagens foto: Oddbjørgs stearinlys

Oddbjørgs stearinlys
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Oddbjørgs stearinlys

Korsets Seier treffer spikeren på hodet

Logo Biblische Glaubens Gemeinde

Korsets Seier mener at husmenigheter ikke er noe for Europa. Den store pinsemenigheten Biblische Glaubens Gemeinde i Stuttgart som har 6000 medlemmer, mener åpenbart det motsatte, noe som også selve logoen deres indikerer.

I en minileder i siste utgave av Korsets Seier, omtales siste ukes oppslag om Wolfgang Simsons husmenighets- undervisning. Lederen beskriver husmenigheter som en primitiv løsning for forfulgte kristne i Kina, for så å slå fast at bare våre norske menigheter får mer dynamikk og engasjement så vil alt være vel.

KS kan ikke ha fått med seg at husmenigheter er et forbløffende fenomen i for eksempel USA. Og at det kanskje var hovedårsaken til at Wolfgang Simson ble kalt til Norge nå. Boken Revolution av George Barna dokumenterer utviklingen av husmenigheter i det amerikanske kirkelandskapet.

Det skjer litt i Europa, også. I Tyskland er det 2000 husmenigheter. Noen av dem finnes i tilknytning til pinsemenigheten Biblische Glaubens Gemeinde i Stuttgart. Menigheten hadde opprinnelig en cellestrategi, som man over en periode på 10 år endrer til husmenigheter. I løpet av de siste fem år har menigheten vokst fra 1200 til 6000 medlemmer, ifølge Wolfgang Simson, som også er deres rådgiver. Websaiten deres, som du må kunne tysk for å ha glede av, forteller om deres husmenigheter (hauskirche) og ungdomshusmenigheter.

Der hvor KS treffer spikeren på hodet, er når man etterlyser dynamikk og engasjement. Det er lenge siden tradisjonelle norske menigheter (eller foretakskirker som jeg synes er et mer presist uttrykk) kunne oppvise dynamikk. Foretakskirkene, enten de er underlagt et apostel-hierarki eller er en luthersk Normisjons-menighet, har samtlige en struktur som motvirker dynamikk. Websaiten byggemennesker.no dokumenterer dette ganske grundig. Det modige lederskapet i Storsalen, Oslo innser det og uttaler seg positivt om husmenigheter.

Technorati Tags: dynamikk, Foretakskirke, husmenighet

Korsets Seier treffer spikeren på hodet

Husmenighetskonferansen: Mange koblinger til bedehusbevegelsen

Einar Ekerhovd
Foto: Are Karlsen

Daglig leder i OASE, Einar Ekerhovd, ser på husmenigheter som en videreføring av både verdier og strukturer fra bedehusbevegelsen.

Wolfgang Simson innledet husmenighetskonferansen med å fortelle at han har vært flere ganger i Norge. For 4-5 år siden var han i Bredtvet kirke i Groruddalen. En framtredende pinsevenn lyttet til ham der, og ble meget inspirert. Bredtvet kirke er på en spesiell måte knyttet til Hans Nielsen Hauge, fordi han avsluttet sitt liv på Bredtvet gård, på samme tomten hvor kirken nå ligger. Utenfor kirken er det oppført en minnestein med Hauges portrett i relieff. Pinsevennen ba om å få ta bilder av Simson ved siden av denne steinen, fordi han følte at det Simson stod for var i nært slektskap med Hans Nielsen Hauges virke. Pinselederen sa også at han ville arbeide for at Simson skulle få tale til Pinsevennenes Predikantkonferanse året etter.

Senere ble Simson meddelt at det desverre ikke lot seg gjøre. Istedet ble det altså OASE-lederskapet som inviterte Simson til Norge.

Daglig leder for OASE, Einar Ekerhovd, som hadde god kjennskap til Wolfgang Simson fra en konferanse i Estland, ga uttrykk for at husmenighetsforkynnelsen til Simson bygget på mye av de samme verdier som bedehusbevegelsen. Den norske Kirke har tradisjon for å leve med parallelle strukturer, og vil ikke oppleve husmenigheter som noen trussel. Tvert imot vil man se positivt på at husmenigheter får folk til å bli i Kirken, framholdt han.

Technorati Tags: bedehus, husmenighet, Wolfgang Simson

Husmenighetskonferansen: Mange koblinger til bedehusbevegelsen

Ikke-hierarki betyr slutten for kirkesamfunnene

En ny framtid for husmenigheter?
Foto: Are Karlsen

Ikke-hierarkiske menigheter i ikke-hierarkiske nettverk er noe noen av oss har begynt å drømme om. Og såvidt praktisere. Hvorfor? Fordi slik vi leser Guds Ord, så er det slik Gud vil ha det.

Konsekvensene av en slik teologi og praksis vil være ganske enorme for kristenheten. Blant annet vil kirkesamfunnene forsvinne. Dersom vi ikke skal ha noe hierarki verken i eller utenfor menighetene, hvordan skal man da opprettholde kirkesamfunnene?

Altså er hierarkisk tenkning en forutsetning for både kirkesamfunn og splittelse mellom kristne. Og en hindring for at Jesu bønn om alle kristnes enhet skal realiseres. Ikke rart Jesus sier i Johannes åpenbaring at han hater Nikolaittenes gjerninger, som mange mener var å bygge opp hierarkier blant kristne.

Å fjerne hierarkier er å fjerne privilegier. Og arbeidsplasser. Derfor vil det aldri skje at hierarkiene fjerner seg selv. De kirkelige hierarkiene er fundert på vanlige kristne som underkaster seg. Derfor må vanlige kristne frigjøre seg fra hierarkiene for at Jesu bønn kan realiseres. Denne frigjøringen er en vesentlig del av friheten i Kristus.

Dersom vi forutsetter at husmenigheter er ikke-hierarkiske menigheter i ikke-hierarkiske nettverk, så dreier husmenigheter seg om frie kristne. Våger vi?

Det er mye som tyder på at dette står høyt oppe på den Hellige Ånds agenda for Jesu menighet akkurat nå. Husmenigheter er noe som har fått stor aktualitet i stadig flere land. Husmenighetskonferansen i Bergen nylig er et eksempel på det. Jeg tror at frigjøring fra hierarkiene er en del av den gjenopprettelsen av Jesu menighet som startet ved reformasjonen for 500 år siden.

Technorati Tags: hierarki, husmenighet

Ikke-hierarki betyr slutten for kirkesamfunnene

Husmenighetskonferansen: Nikolaittenes gjerninger

På husmenighetskonferansen hadde Wolfgang Simson en uannonsert avdeling på 8 minutter om Nikolaittenes lære. Jeg fikk tatt opp hele denne avdelingen på video med mitt digitalkamera. Sekvensen er vel verdt å høre på, både fordi han har en interessant og radikal undervisning om dette temaet og fordi den gir et innblikk i Simsons måte å undervise på.

Simson viser at Nikolaittenes lære handlet om hierarkier i menighetene. I Johannes Åpenbaring sier Jesus dette om Nikolaittene - i budskapet til menigheten i Efesos:

Men du skal ha ros for at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

I budskapet til menigheten i Pergamon:

Du har noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære. Vend om! Ellers kommer jeg snart til deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn.

Wolfgang Simson underviser
Video: Are Karlsen

Jeg var så heldig å få fanget Wolfgang Simson uhyre interessante undervisning om Nikolaittenes lære på denne videoen som varer i 8 minutter. Nikolaittene etablerte hierarkier i menighetene, og Jesus sier til menigheten i Efesos at han hater det.

På meg virket det ikke som om denne sterke undervisningen fra Simsons side, gjorde nevneverdig inntrykk på apostel-hierarkiene i Bergen. I en samtale med en av lederne fikk jeg følgende melding: "Men det er da ikke snakk om frie, uavhengige menigheter. Vi snakker om menigheter i et apostolisk nettverk". Samtidig roste de Wolfgang Simson i høye toner.

Man forsøker så godt man kan å kamuflere at man snakker om hierarkier ved å bruke andre ord. Men dersom man blir kristen i Bergen, så overgir man seg først til Jesus Kristus, og så må man ta stilling til om man skal overgi seg til apostlene Norvald Askeland eller Reidar Paulsen eller til Enevald Flåten.

I Bergen er det ikke bare slik at apostlene hører og hører, men hører ikke, de leser og leser, men ser ikke. Se bare hva Paulus skriver:

Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Enevald», mens andre sier «til Norvald», «til Reidar» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Enevald som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Norvalds’ navn?

Hierarkisk tenkning sitter så sterkt i alle typer kristne og i alle menigheter, at foreløpig er det bare noen få særinger som er opptatt av dette. Men dette er et framtidig nøkkelpunkt for utviklingen både av menighetenes liv, felleskapenes liv og den enkelte kristnes liv.

Technorati Tags: hierarchy, hierarki, nicolaites, Wolfgang Simson

Husmenighetskonferansen: Nikolaittenes gjerninger

Sjur ser på begrepene ledertrening og tjenertrening

Sjur Jansen
Foto: Are Karlsen.

Sjur Jansen har bygget opp en web-site, byggemennesker.no som analyserer mange sider ved menighetslivet.

Sjur Jansen i byggemennesker.no har en interessant gjennomgang av begrepene ledertrening og tjenertrening i artikkelen Hva er forskjellen på ledertrening og tjenertrening?

Sjur konkluderer med at det er bruk for begge deler:

Jeg ønsker skikkelig tjenerskap i kristne menigheter.
Jeg ønsker skikkelig lederskap i kristne organisasjoner.

Sjur setter også opp en oversikt som heter Forskjellen på leder og tjener.

Vi er flere som er inne i fase av høyttenkning omkring temaene menighet, fellesskap, organisering av fellesskapet, verdier i fellesskapet, etc. Det skal bli spennende å se hva som til slutt blir resultatet av disse prosessene.

Sjur ser på begrepene ledertrening og tjenertrening

Ulf Ekmann er tydelig på hierarki igjen

Ulf Ekman
Foto: Korsets Seier

Jeg tror ikke det er mange steder det idag føres en debatt om hierarki i menigheter. Jeg melder stadig noe om dette temaet her på bloggen. Noen tenker kanskje at det har hengt seg litt opp for meg på det området.

Hva jeg kanskje ikke så klart får fram, er at jeg uttaler meg ikke om praktiske forhold i dagens menigheter. Har man først etablert en foretakskirke, må man ha et hierarki for å få tingene til å fungere. Jeg er imot foretakskirker nettopp fordi de betinger et hierarki. Hierarkier utstråler verdier som ikke er bibelske, etter min mening. Hierarki ødelegger også fellesskapet blant kristne.

Nå aktualiserer Ulf Ekmann temaet menighetshierarki på nytt under en lederkonferanse i Fredrikstad i helgen, hvor han ifølge Magazinet uttalte:

Ekman trakk frem tre ord han mener er elementer som beskriver hvordan menighetsledelse skal legges opp: "Hierarki", "demokrati" og "individualitet".

– Hierarki er ikke noe populært ord i den tiden vi lever i. Men Bibelen er veldig klar på at noen settes over andre til å lede. Samtidig må det finnes et aspekt av demokrati. Man kan kanskje like gjerne kalle det medansvar eller medinnflytelse fra menighetsmedlemmene. Så gir individualiteten, det at vi alle er ulike og har ulike gaver, en voldsom styrke til menigheten, forklarte Ekman.

Det er ikke lenge siden det dreide seg kun om hierarki i trosbevegelsen. Nå er det kommet inn et element av demokrati, et ord som var foraktet i trosmenigheter bare for få år tilbake. Ulf Ekmann-eide Magazinet harsellerte med for eksempel pinsemenigheter som har en demokratisk foreningsstruktur. Men så gikk det ikke mange årene før Levende Ord, en menighet i Ulf Ekman-sfæren ble rystet i sine grunnvoller nettopp på demokrati-spørsmålet. Det er naivt å tro at man kan bygge en kristen organisasjon i Norge idag uten å gi medlemmene demokratisk innflytelse. Det varer ikke lenge og det begrenser organisasjonens utvikling.

Det nettverket av husmenigheter som jeg ønsker å være knyttet til, skal ikke bare være demokratisk, det skal også være ikke-hierarkisk.

Ulf Ekmann er tydelig på hierarki igjen

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Det finnes ingen billig vekst

Bygge menighet
Foto: Are Karlsen

Å bygge menighet kan være å gi tid til fattige. Bildet skal illustrere hjelp med flytting.

Dietrich Bonhoeffer skrev om den billige nåden. Er dagens pastorer på utkikk etter den billige menighetsveksten?

Min gode venn og pastor Einar Nymoen gjorde meg en gang oppmerksom på kirkeanalytikere som hadde funnet ut at årsaken til den sterke veksten i den internasjonale pinsevekkelsen, var at man forkynte evangeliet for fattige. Mange menighetsledere tror at vi kan kjøpe oss menighetsvekst. Bare menigheten får mer penger, så vi kan ansette flere pastorer og ledere, så vil veksten komme. Det er et bedrag. I vår del av verden er det lite som er så billig som penger. Menighetsvekst koster mye mer enn større kirkelige budsjetter.

Menighetsvekst koster kjærlighet og tid for fattige mennesker. Når jeg framhever i mine samtaler med kristne ledere at vi er kalt til først og fremst og nå ut til de fattige blant oss, får jeg høre advarende: - Jaaa, men ikke bare ...

Når jeg henviser til Paulus, som sier "det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe", så kommer det: - Jo, men det var også noen velstående enker som kom til troen ...

Jeg noterer meg at enkelte lederne kun er opptatt av balanse når man snakker om hvor viktig det er å gå til de fattige. At temaet i liten grad står på dagsordenen i våre eldsteråd og styrer, later ikke til å bekymre i samme grad.

Jesus sa: Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt ... Jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.

Å forkynne evangeliet for fattige er ikke noe som er overlatt til våre personlige preferanser, eller til de godhjerta som brenner spesielt for dette. Det ligger sentralt i det oppdraget Jesus har gitt til sin menighet.

Jesus er ikke særlig populær blant oss kristne. Det blir for sterk kost. Vi smiler litt brydd og sier: "Eehh, det han egentlig mener er at ..."

Når jeg nå framhever hva vi gjør i Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord, så får jeg si som Paulus: - Er jeg blitt gal, ettersom jeg skryter slik?

Jeg gjør det kun for å framheve at jeg tror ikke at koselige cellegrupper eller husmenigheter, for den saks skyld, er en quick fix for menigheter i tilbakegang. Her kommer skrytet:

Denne helgen var vi bedt hjem til familien til en nær slektning av en av de narkomane i husmenigheten. Jeg vet at dette blir effekten av å forkynne evangeliet for fattige. Det skaper den samme credibilitet som hjalp de første kristne til framgang.

Dagen etter, mandag, hjalp jeg denne narkomane å flytte til en ny og bedre leilighet. Det var bare ett lite billass med noen enkle eiendeler. Jeg tenkte: Dette er å bygge menighet. Vedkommende skal inn til soning denne uken, og ønsker å bruke soningen til å forberede et rusfritt liv. Mannen hennes, som også tilhører husmenigheten sitter også inne. Han har vært rusfri i ett år. Jeg har jevnlig kontakt med han. Jeg har i det siste hentet han to ganger for permisjon. Om noen uker skal han på permisjon med overnatting, og han har spurt om å få bo hos oss. Det gleder meg stort. Jeg håper at mine superbrennende Jesus-disipler Kjell og Vidar fra Filadelfia, Oslo, kan komme og bo hos oss den samme helgen. Det gjelder å bruke nettverket av Jesus-disipler.

Senere på kvelden, da det var tid for møte i husmenigheten, kom to alkiser og en med psykiske problemer. Til slutt kom det en narkoman som nettopp var sluppet ut av fengslet. Han ville vi skulle snakke om framtiden. Jeg laget potetstappe og kjøttboller. Alkisene ble dårlige og ble kjørt hjem (før vi spiste, altså). Den narkomane hadde fått sterke beroligende piller, og hadde vanskelig for å holde seg våken. Vi leste litt fra Bibelen og ba sammen til slutt. Det ble en tidlig kveld og greit var det, for jeg var dødssliten.

Men Herren viste meg velsignelsene og hva han var i ferd med å gjøre i menneskers liv. Jeg kunne legge meg sliten og lykkelig.

Menighetsvekst kommer ikke billig. Ikke engang i en husmenighet. Dessuten handler det om verdier. Verdier gitt oss av Jesus.

Skal alle gjøre som oss i vår husmenighet? Nei, selvfølgelig ikke. Har du barn som bor hjemme? Da har du ikke noe valg - det er barna du må satse på. Og kanskje nabobarna. Og barna til dine venner. Dann en husmenighet av barneforeldre og lag et barneparadis.

Barn krever et like stort offer fra oss kristne som alkiser og narkomane. Eller enslige, - mødre. Multihandicappede.

Sa jeg offer? Det er snakk om pasjon - den pasjon Den Hellige Ånd gir.

Technorati Tags: husmenighet, menighetsvekst

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Det finnes ingen billig vekst

Klipp

Klipp
Foto: Are Karlsen

Apostelen Townsend
Jeg er med i en mailingliste for amerikanske husmenighetsfolk. Noen henvendelser får en til å trekke på smilebåndet:

Hey All, This is Apostle Townsend and I'm needing some real prayer warriors to step up to the plate on this one. On Monday March 6th, 2006 my Mother is have surgery ...
Thank you so much for Loving the Lord and serving His people. I Bless you all, In Jesus Name, Amen.
Apostle Terence A. Townsend

Det fine med apostel Townsends henvendelse, er at han viser at apostler er helt vanlige mennesker med menneskelige bekymringer.

Svaret fra broder Cush Dobbs viser stor overbærenhet på bruken av apostel-tittelen:

My wife and I will be lifting your mom and your daughter before Him Terence.
A little odd that you would address this group calling yourself an apostle.
But it won´t keep us from sharing your burden :-)
Cush Dobbs.

Du går ikke trygg noe sted dersom ...
Som et apropos til min parantes i posten Husmenighetskonferansen: Hos imperiebyggerne i Bergen om taleren i Kristent Fellesskap som understreket at "Du går ikke trygg noe sted dersom du er ulydig mot Guds budskap uttalt gjennom et menneskes munn", kommer artikkelen i Vårt Land om Enevald Flåtens advarsel mot et ektepar i menigheten som ville flytte:

– Vi hadde et godt forhold til Enevald og syntes det var naturlig å si fra. Men Enevald svarte at han ikke hadde sanksjon fra Gud på at vi kunne flytte. Det sa han uten å ha bedt om det. Han mente det var rett av meg å studere teologi, men kunne ikke anbefale Ansgarskolen. Dessuten sa han at det tidligere hadde gått galt med folk som ikke hadde hørt på ham.

Enevald Flåten viser her hva en slik teologi kan brukes til.

Utilgjengelige ledere
Redaktør Jon Magne Lund har en kommentar i Vårt Land på statsråder som gjemmer seg bak informasjonssjefer og dermed blir stadig mer utilgjengelige. Redaktør Lund har åpenbart møtt andre utilgjengelige ledere:

Haga, som er kjent for å være velvilligheten selv og en åpen politiker, må gremmes over et slikt informasjonsregime som gjør henne fjern og utilgjengelig for pressen, som var hun en kirkeleder av det store, karismatiske format.

Klipp

Husmenighetskonferansen: Hos imperiebyggerne i Bergen

Kristent Fellesskap, Bergen
Foto: Are Karlsen

Kristent Fellesskap startet som en husmenighet - men har i likhet med mange hierarkiske husmenigheter utviklet seg til en tradisjonell foretakskirke.

Husmenighetskonferans- en forrige helg ble avholdt i Bergen - byen hvor man forsøker å bygge åndelige imperier ved hjelp av såkalte apostoliske "nettverk".

Det finnes tre apostoliske "nettverk" i Bergen: Enevald Flåtens, Doulos-nettverket, ledet av apostel Reidar Paulsen i Kristkirken og Kristent Nettverk ledet av apostel Noralv Askeland, eller muligens en for meg ukjent apostel i England. (Kanskje den høyst charmerende, engelske retorikeren Keri Jones som jeg hørte søndag formiddag i Kristent Fellesskap med det giftige budskapet "Du går ikke trygg noe sted dersom du er ulydig mot Guds budskap uttalt gjennom et menneskes munn" er den øverste apostelen for Kristent Nettverk? Hans budskap hadde ikke vært på langt nær så giftig, dersom han med ett eneste ord hadde antydet at Bibelen lærer oss å prøve alt.)

Jeg setter nettverk i anførselstegn, fordi man bruker begrepet nettverk på en litt annen måte en hva som er vanlig. Det ville etter min mening vært riktigere å kalle det "apostolisk organisasjon", men det høres ikke like fint ut i vår postmoderne tid. Min begrunnelse er at man bygger et klart hierarki, en organisasjonsmessig overbygning over menighetene.

Dette er et spørsmål Pinsebevegelsen har debattert i all sin tid, og fortsatt debatterer. Pinsebevegelsen har tradisjonelt avvist alt som kunne smake av organisasjon over menighetene. Man tilstrebet en Åndens enhet framfor en organisasjonsmessig enhet. Og man var redd for at en organisasjon ville bidra til å utslukke Ånden. For at Åndens innflytelse skulle bli reell, måtte menighetene være frie og selvstendige.

Og på dette nivået fungerer faktisk Pinsebevegelsen best. Stadig flere pastorer ønsker å slutte seg og sin menighet til dette organiske, uorganiserte fellesskapet. Selv Enevald Flåten lekte med tanken, og Pinsebevegelsen er i vinden.

Det man ikke har vært like opptatt av innen Pinsebevegelsen, er den enkelte kristnes frihet. Det vil si at man har ikke hatt noen debatt om hvorvidt man skulle bygge hierarkiske organisasjoner i menighetene og under pastorene. Når man først har akseptert at den enkelte kristne hører hjemme i et hierarki, er det mye lettere å akseptere at menighetene også hører hjemme i et sådant.

Og der er dagens apostoliske nettverk eller organisasjoner som jeg vil kalle dem. Ett av dem, Kristent Fellesskap eller Kristent Nettverk, begynte som en husmenighetsbevegelse, men har endt opp i en tradisjonell foretakskirke, med de samme "sykdommer" som en hvilken som helst foretakskirke. Det finnes flere menigheter i Norge med samme historie, som for eksempel Nettverkskirken i Oslo og Kristen Tjeneste i Stavanger. Hierarkiet, kirkebygningen og pastoren kveler den opprinnelige visjonen om husmenigheter i nettverk.

Hvorfor? Fordi lederen av et religiøst hierarki alltid, a-l-l-t-i-d, vil ha en prekestol. Og han vil ha så mange som mulig foran den prekestolen. Beviset på framgang og Herrens velsignelse er at skaren foran hans prekestol vokser. Dermed må man ha en dyr kirkebygning og andre ansatte som kan assistere pastoren. Alle ressurser og lederskapets oppmerksomhet blir brukt på pastorens store show, istedet for på det dynamiske livet i hjemmene.

Grunnen til at vi i den nye husmenighetsbevegelsen ikke vil høre snakk om lederskap og hierarki, er først og fremst fordi Guds Ord er glassklart på dette området, men også fordi historiens spor skremmer - også den nære historien. Vi vil istedet framelske Åndens organiske vekst i små husmenigheter som vokser, ikke ved at de blir store og bygger dyre kirker og ansetter mange prester og pastorer, men ved at de planter stadig flere husmenigheter.

Nøkkelen her er det sentrale bibelske begrepet tjenerskap. Når tjenerskap byttes ut mot lederskap, har man plutselig et hierarki. Og har man først et hierarki er det ikke lenge før man har en prekestol. Og har man en prekestol er det ikke lenge før man har en kirke. Og har man en kirkebygning er det slutt på Åndens grenseløse dynamikk og stagnasjonen setter inn.

Vi i den nye husmenighetsbevegelsen er drømmere. Vi drømmer fordi vi har sett. Vi har sett noe i Guds Ord. Og vi har sett litt hva Gud gjør når vi følger Hans Ord. Og vi vil ha mer av dette. Mye mer. Dessuten er dette ingen drøm vi ønsker å legge copyright på. Den er fri for kopiering.

Technorati Tags: hierarki, husmenighet, Kristent Fellesskap, nettverk

Husmenighetskonferansen: Hos imperiebyggerne i Bergen

5 mirakler bare siste uken!

Ledere fra OASE
Foto: Are Karlsen

Lederskapet i OASE, inklusive hovedprest Trond Løberg i Storsalen Menighet, Oslo, (til venstre) og daglig leder i OASE Einar Ekerhovd, er begeistret over de muligheter husmenigheter gir. Husmenighetstalsmann Wolfgang Simson fra Tyskland i midten.

Denne uken har det skjedd en rekke mirakler når det gjelder husmenigheter i Norge:

OASE-ledelsen kalte verdens fremste talsmann for husmenighet- er, Wolfgang Simson til en konferanse i Bergen. Mirakel 1.

Han underviste overbevisende ut fra Guds Ord, og ga sterke eksempler fra virkeligheten. OASE-lederne, inklusive Trond Løberg som er prest i Storsalen Menighet i Oslo, uttalte seg sterkt positivt til Vårt Land. Mirakel 2.

Mange kristne som bærer på drømmer om hva menighet og fellesskap egentlig skal være, fikk denne uken det puffet som skal til for å tilegne seg den kristnes frihet til å tjene. I husmenigheter. Mirakel 3.

En professor i ledelse ved Høgskolen i Agder, som til og med sitter i styret for DAWN Norge uttaler seg sterkt negativt om husmenigheter til Vårt Land. (Digresjon 1: Internasjonalt handler DAWN stort sett bare om husmenigheter. Digresjon 2: En professor i tjenerskap ville aldri uttalt seg negativt. Digresjon 3: Jeg skulle gjerne vært flue på veggen under neste styremøte i DAWN Norge). Det beste som kan skje er nettopp dette, at det kommer angrep, helst offentlige, på læren om husmenigheter. Mirakel 4.

Fordi: Det gir mulighet til å rydde opp i misforståelser, stereotyper og fordommer vedrørende husmenighet. Min venn Sjur Jansen skriver et tydelig motinnlegg som viser hva jeg mener. Jeg håper dette innlegget fra Sjur får en bred publisitet. At husmenighetstanken i Norge har fått en talsmann i Sjur, regner jeg som mirakel 5 fra Herren, selv om Sjur har vært på banen en stund.

Hvor mange husmenigheter er blitt dannet på grunn av siste ukens begivenheter? Selvfølgelig umulig å si, men jeg tipper 10. Jeg tror at det blir dannet 10 nye husmenigheter i Norge på grunn av siste ukens begivenheter. Flere av disse husmenighetene vil være starten på nettverk av husmenigheter. Snøballen har begynt å rulle. Frigjøringsbevegelsen er i gang!

5 mirakler bare siste uken!

Doris Kapstad: - Vi trenger det nære felleskap som en husmenighet kan gi

Doris´ kake
Foto: Are Karlsen

Jeg har desverre ikke noe bilde av Doris, men derimot har jeg et bilde av en vidunderlig bløtekake hun laget til St. Hans ifjor.

Jeg har fått en hilsen fra min "gamle" pastorkone, Doris Kapstad. Det er spennende med mennesker som våger seg inn på nye områder, i Doris tilfelle har det blitt studier i språk (tysk), filosofi og idéhistorie. Hvor gir vi rom for slike refleksjoner som de Doris kommer med her? (Jeg legger dette ut etter avtale med Doris).

"Selg kirken, bruk hjemmet" sto det med store bokstaver i Vårt Land i går. Kanskje du allerede har sett det selv. Da tenkte jeg på deg. I det siste har jeg igjen vært innom bloggen din. Det er veldig verdifullt å få en debatt rundt de spørsmål du brenner for. Det er nesten så en ikke tør å gå på gudstjenesten lenger. Den tradisjonelle gudstjenesten kontra Husmenighet: Det er kanskje lettere og mer uforplikta å gå i kirken enn å møte et fast felleskap uke etter uke. Jeg må si at individualismen har også nådd meg. Jeg liker friheten. Men frihet og ensomhet er som toeggede tvillinger. Ensomhet er et av samfunnets store utfordringer: Vi trenger det nære felleskap som en husmenighet kan gi.

Da jeg leste om han du møtte i Bergen (Knut Frohm), kom jeg til å tenke på en bok som jeg leste for ca. 18 år siden. Og jeg fant den i bokhylla: "Der wilde Mann" av Richard Rohr, en fransiskanerpater. Jeg var på nettsiden hans og så at boka har kommet i nytt opplag (på engelsk). En anmelder skriver om den: "Das Patriarchat in der Kirche regiert zwar noch, aber die Patriarchen haben Angst bekommen. Die Männerkirche hat die Auseinandersetzung mit der feministischen Theologie noch nicht angenommen, die Chance noch nicht begriffen." En annen skriver: “Dieser Entwurf einer wahrhaft Franziskanischen Frömmigkeit ist bei mir selbst als eine Ermutigung zu neuer Lebenspraxis und als eine Inspiration neuer Lebensprozesse angekommen". Verdt å lese!!

Når det gjelder dine kommentarer ang. den apostoliske suksesjonen, tenkte jeg på en tekst som jeg skrev for et par uker siden hvor jeg reflekterte over fenomenet konstruktivisme (menneskeskapt kunnskap, tese- antitese -syntese, vitenskaplige teorier bygd på tidligere vitenskaplige teorier.) Med litt fantasi ser jeg her paralleller til den apostoliske suksesjon. Også her kan man si at det finnes en uavbrutt kjede, suksesjon fra Platon (eller tidligere) og helt fram til i dag. Det som for meg er provoserende å tenke på, er at det som oftest har vært eliten, de resurssterke som lager agenda med folket (forskning) som objekt. Selvfølgelig har de bidratt med mye positivt, men, som Rohr tydeligvis også er inne på; det har vært en ensidig tankegang med fokus på makt (og plikt?). Jeg har stilt meg dette spørsmål før: Hvordan ville filosofihistorien ha sett ut om det hadde vært flere kvinnelige stemmer med? Når det gjelder den apostoliske suksesjonen, så er den jo uhyre viktig for den katolske kirken. Om begrepet er synkront med velsignelse, er heller tvilsomt. Etter min mening er det maktstrukturen som har vært sentralt og derfor kanskje nettopp stått i veien for velsignelsen.

Ja, det ble en del tanker på en gang. Jeg synes jo slikt er kjempemorsomt!

Technorati Tags: filosofi, husmenighet, konstruktivismen

Doris Kapstad: - Vi trenger det nære felleskap som en husmenighet kan gi

Husmenighetskonferansen: Mennesker jeg møtte

Jeg har ennå ikke skrevet så mye om hva jeg hørte på husmenighetskonferansen. Det kommer nok noe. Foreløpig har jeg skrevet om mennesker jeg møtte. Her kommer enda flere mennesker jeg møtte. Og jeg møtte mange flere enn de jeg skriver om her.

Betty og Robert
Foto: Are Karlsen

Robert Erlandsen har vært min venn siden vi var 10-11 år gamle - helt fra den tiden det var noe som het vitnemøter. Da vitnet vi. Robert var min forlover da jeg giftet meg med Oddbjørg, og jeg var hans forlover da Robert giftet seg med Betty. Siden har vi ikke sett hverandre så ofte.

Da Robert tok kontakt med meg et par dager før konferansen hadde vi ikke hatt kontakt på to år.
- Are, jeg leser bloggen din og ser at du skal til Bergen?
Hyggelig overraskelse! Og billig luksushotell! Betty og Robert har et stort og varmt hjerte og et hjem med en vidåpen dør. Og stadig på vei mot nye eventyr. Det var hyggelig og spennende å få være sammen med Robert og Betty disse dagene.

Sam Sybbey
Foto: Are Karlsen

Dette er Sam Sybbey fra Ghana, hvor han var pinsevenn. I Norge valgte han å bli lutheraner og er aktiv i Landås menighet utenfor Bergen. Dessuten er han doktor i matematikk og jobber på Forskningsinstituttet i Bergen med beregninger av torskebestanden i Barentshavet. Sam Sybbey har gjort en lang og interessant reise.

Husmenighet i Bergen
Foto: Are Karlsen

- We did it, sier denne hyggelige gjengen, som er en del av en husmenighet, med unntak av Tore Lende. Fra venstre: Jan Otto Nesse, Bodil Sæbjørnsen, Jørgen Sommer, Tore Lende og Aud Rose Nesse.

En av dagene ble jeg overraskende bedt hjem på middag sammen med denne gjengen. De utgjør en mindre del av en husmenighet, som nå er blitt så mange at de må tenke på å dele seg. En av dem, Aud Rose Nesse, var med i husmenigheten til Tore Lende fra starten av i 1972. En middag med utveksling av visjoner og verdier.

Technorati Tags: husmenighet

Husmenighetskonferansen: Mennesker jeg møtte

Et åpent brev fra husmenighetspioneren Tore Lende

Tore Lende
Foto: Are Karlsen

Jeg er lykkelig og beæret over å ha blitt kjent med Tore Lende, som startet husmenighet allerede i 1972 og av den grunn møtte direkte forfølgelse fra andre kristne. Jeg regnet med at Tore Lende ville kommentere mitt møte med Knut Frohm. Uoppfordret la han inn en lang kommentar i form av et åpent brev. Det ønsker jeg å publisere i sin helhet her på bloggen.

Det er spesielt hyggelig å kunne presentere de to pionerene Tore Lende og Knut Frohm akkurat i disse dager da visjonen om husmenighet har fått en ny kraft. De representerer begge verdifull innsikt.

Her er Tore Lendes åpne brev:

Utrolig spennende å lese om Knut Frohm. Jeg tror at husmenigheten som begynte i vårt hjem på Bryne i 1972 var den første husmenighet i landet. I alle fall ble vi raskt den mest omtalte. Og jeg var den første eneveldige pastor i utenom-statskirkelige kretser? I prinsippet. I praksis hadde det vel allerede vært noen maktarrogante pastorer som tok til seg all makt?

Dette som begynte på Bryne er nå blitt til en tradisjonell, stor menighet med ca. 400 medlemmer - Kristen Tjeneste.

Vi hadde i utgangspunktet nøyaktig samme visjon som Wolfgang Simson skisserer. Men den etablerte kristenhet angrep fra alle kanter. Det vi gjorde ble kalt et svik mot den kristne kirken i landet.

Vi hadde kontakt med "apostler" i England og de sa at "God is now speaking about submission" og tjeneste. (Sammen med John Noble besøkte jeg også Sven Nilsson i Ørebro en gang).

Den første store feilen jeg gjorde var å la meg innsette som eldste (pastor) og at alle måtte underordne seg meg i prinsippet - og jeg underordnet meg i sin tur apostelen. Jeg forsto ikke den underordningsgreia - og ble raskt en opponent og måtte slutte som leder. Takk og pris! :-)

Det oppsto flere menigheter utover landet i kjølvannet av vår. Noen utviklet noe de kalte for pakter - de inngikk sterke brorskapspakter. Heldigvis gikk vi aldri i den fellen.

Vi var en sterk menighet på godt og vel 30. Vi hadde mange ressurspersoner. Og jeg følte vi trengte - og jeg ble oppmuntret på at jeg var LEDEREN, pastoren - det var ikke andre som var modne nok ennå. Hvilket selvbedrag og villfarelse!

Menigheten skulle blitt delt i helt selvstendige husfellesskap. Uten noen underordningsforpliktelse til meg eller andre.

Visst skulle vi dele - jeg profeterte om at slike husmenigheter skulle spre seg over hele Europa. Men vi måtte bli litt mer modne først. Hvilken ødeleggende løgn.

Vi var fanget i en slags elitetenkning - eliteledere og elitekristne. (Mine refleksjoner om lederskap kan du lese her: www.lende.no/lederskap).

Vi gjorde også andre feil.

Jeg var satt på sidelinjen. No problem. Og menigheten utviklet seg videre i stor grad etter trosbevegelsens prinsipper.

Jeg var også i Bergen i helgen - og det var himmelsk å få bekreftet det jeg har drømt om i 30 år.

Jeg ser med glede frem til hva Herren vil gjøre.

Kanskje jeg må glede meg fra balkongen når Jesu enkle og helt alminnelige disipler marsjerer frem? Kanskje jeg er med i marsjen og synger det himmelske Zions sanger - og ser Guds folk, Abrahams barn, gå mot Jerusalem fra sin tid i utlendighet. Dette er oppfyllelsen av det løftet Gud ga Abraham. Han gir oss landet - vi har det i Kristus.

Technorati Tags: husmenighet

Et åpent brev fra husmenighetspioneren Tore Lende

Knut Frohm - husmenighetstalsmann fra 1975

Knut Frohm
Foto: Are Karlsen

Gud er rar, nei - snål, nei - forunderlig heter det visst. Nå har jeg sittet og hørt om og snakket om husmenighet i 4 dager til ende, og så når jeg står på jernbanestasjonen i Bergen for å reise hjem, kommer det en mann til meg med ei lita jenta, han snakker svensk og har problemer med de nye billettautomatene. Etter å ha forsøkt å hjelpe han, spør han hva jeg har gjort i Bergen.
- Jeg har vært på en kirkelig konferanse om husmenigheter.
Han ser rart på meg, og sier:
- Jeg var den første som utarbeidet en akademisk avhandling om husmenigheter på 70-tallet i Sverige.

Jeg spør og får vite at han heter Knut Frohm og har vært på Stord hos sin datter. Jaaa, jeg drar kjensel på det navnet. Han forteller at han på 70-tallet levde husmenighet og kommunitet og holdt foredrag om emnet på teologiske fakulteter og seminarer i over 10 år. Han var Jesusvekkelse-aktivist og hadde undervist på Ørebromissionens Teologiske Seminar, hvor jeg var student. Og vært på Hedmarktoppen og holdt seminarer for ungdomsledere i flere år under Ungdomsfestivalen (ikke med husmenighet, som tema, riktignok).

Og så kommer det uoppfordret fra Knut Frohm:
- Men när lederskapsgrejerna kom inn så ströps allting.
Han forteller om en husmenighets- og kommunitetsbevegelse på 7-8000 personer som døde bort på kort tid på 80-tallet på grunn av den hierarkiske strukturen som på et gitt tidspunkt ble bygget inn i husmenighetene og nettverkene.

Min venn og lærer Per-Axel Sverker sier:
- Når det gjelder husmenigheter står og faller alt på dette med hierarki og lederskap.

Knut Frohm skulle også med nattoget til Oslo, og før vi tar kvelden får jeg en uhyre interessant innføring i husmenighetshistorien i Sverige på 70 og 80-tallet. Han lover å sende meg sin avhandling og sette meg i kontakt med de nye husmenighetsmiljøene i Sverige.

For meg er Knut Frohm en hilsen fra Herren der og da. Det er rart hvordan Gud får tingene til å henge sammen. Og slik opplevde Knut Frohm det også.

Technorati Tags: husmenighet

Knut Frohm - husmenighetstalsmann fra 1975

Husmenighetskonferansen: Jeg er fortsatt i Bergen

Pausesamtale
Foto: Are Karlsen

Prest Trond Løberg i Storsalen Menighet, Oslo, Wolfgang Simson og daglig leder i OASE Einar Ekerhovd i pausesamtale.

Jeg sitter fortsatt på husmenighets- konferansen i Bergen og henter inspirasjon og samtaler med folk. Det er nesten uvirkelig at OASE-bevegelsen i Norge står bak denne konferansen med uhyre radikal forkynnelse. Wolfgang Simson er den "verste" murbrekkeren av en forkynner jeg har hørt.

Jeg samler stoff til ganske mange poster på bloggen. Når de første kommer vet jeg ikke. Jeg er blitt bedt om å dele erfaringer på siste sesjon i morgen, tirsdag som slutter kl. 16.

Technorati Tags: husmenighet

Husmenighetskonferansen: Jeg er fortsatt i Bergen

På husmenighetskonferansen i Bergen idag

Wolfgang Simson ønskes velkommen
Foto: Are Karlsen

Wolfgang Simson ønskes velkommen av daglig leder Einar Ekerhovd i OASE Norge.

Ledere på konferansen
Foto: Are Karlsen

Wolfgang Simson, pastor Reidaar Paulsen i Kristkirken og Erling Thu i Kristent Fellesskap.

På husmenighetskonferansen i Bergen idag

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Vi drømmer

Irene og Thom
Foto: Are Karlsen

På fredag, før jeg dro til Bergen, var vi endelig samlet igjen. Thom hadde permisjon fra fengslet et par dager. Da er vi ikke sene om å komme sammen - og drømme. Først fikk Thom se julenummeret av Korsets Seier hvor det var et stort intervju med ham fra Ringerrike Fengsel under navnet Morten. Han har mange gode minner fra Ringerike Fengsel - spesielt fengselspresten.

Hva drømmer vi om?

Vi drømmer om at narkomane skal få leve et rusfritt liv som Jesu disipler.

Og så drømmer vi om å inkludere nye narkomane etterhvert som folk blir streite. Vi regner med å bli mange!

Det er hva vi drømmer om!

Og så leste vi litt om hva Jesus sa om forholdet hans disipler imellom, - og tenkte over det. Og vi ba sammen.

Thom hadde også med en hilsen fra siste gudstjenesten han var med på.

Technorati Tags: husmenighet, nykter

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Vi drømmer

Bra kneipe

Bra kneipe
Foto: Are Karlsen.

På stasjonen i Bergen fant jeg ei kneipe med gode baguetter og stikkontakter rett ved bordet. Bare internett manglet.

Bra kneipe

God service på nattoget til Bergen

God service på nattoget til Bergen
Foto: Are Karlsen.

På hvert sete ligger en pakke med nattsaker. Blant annet et varmt teppe. iPod-en hadde jeg med.

God service på nattoget til Bergen

Menighet for det tredje årtusen

Menighet for det tredje årtusen
Foto: Are Karlsen.

Nå sitter jeg på toget på vei til konferanse i Bergen. Jeg regner med å høre mye om husmenigheter. Og så er jeg invitert til å bo hos min barndomskammerat Robert Erlandsen og hans Betty. Det blir fest!

Menighet for det tredje årtusen

Dagens foto: Sandefjordsveien

Sandefjordsveien
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Sandefjordsveien

Det snør mere enn før

Innkjørselen vår
Foto: Are Karlsen

Tirsdag kveld. Ut for å måke. Nei - først ta bilder.

Toget
Foto: Are Karlsen

Toget går ...

Bussen
Foto: Are Karlsen

... og bussen går ...

Bilen
Foto: Are Karlsen

... men bilen står.

Måking
Foto: Are Karlsen

Og så var det hjem å måke. Slik så det ut etter 2-3 timer.

Technorati Tags: snømåking

Det snør mere enn før

- Oddbjørg står på flyplassen med feil pass!

Snøplogen
Foto: Are Karlsen

Etter å ha pløyd meg igjennom alle hindringer i snøkaoset, ble jeg stanset av denne fonna én meter fra garasjen hjemme.

På tirsdag kjørte jeg Oddbjørg til Torp i snøkaoset. Hun skulle besøke May Lene i hennes nye leilighet i Edinburgh. Torp ligger ca 10 km fra der vi bor. Etterpå skulle jeg i et møte. Trafikken var kaotisk og køen stillestående, så jeg kunne ta fram Vårt Land og lese litt. Mobiltelefonen hadde jeg for en gangs skyld glemt denne dagen. Da jeg kom til møtet fikk jeg høre:
- Oddbjørg har ringt. Hun står på flyplassen med feil pass og gaten stenger om 20 min.
Det var å kjøre hjem, ringe Oddbjørg, finne det rette passet og finne en kjørbar vei tilbake til Torp. Ved hjelp av litt uortodoks kjøring i snøkaoset klarte jeg oppgaven.

Da jeg kom hjem senere på dagen var jeg fortsatt i "kjør-på"-modus. Bilen stanset i denne fonna én meter fra garasjen.

- Oddbjørg står på flyplassen med feil pass!