fredag, mars 17, 2006

Husmenighetskonferansen: Mange koblinger til bedehusbevegelsen

IMG_7349
Einar Ekerhovd
Foto: Are Karlsen

Daglig leder i OASE, Einar Ekerhovd, ser på husmenigheter som en videreføring av både verdier og strukturer fra bedehusbevegelsen.

Wolfgang Simson innledet husmenighetskonferansen med å fortelle at han har vært flere ganger i Norge. For 4-5 år siden var han i Bredtvet kirke i Groruddalen. En framtredende pinsevenn lyttet til ham der, og ble meget inspirert. Bredtvet kirke er på en spesiell måte knyttet til Hans Nielsen Hauge, fordi han avsluttet sitt liv på Bredtvet gård, på samme tomten hvor kirken nå ligger. Utenfor kirken er det oppført en minnestein med Hauges portrett i relieff. Pinsevennen ba om å få ta bilder av Simson ved siden av denne steinen, fordi han følte at det Simson stod for var i nært slektskap med Hans Nielsen Hauges virke. Pinselederen sa også at han ville arbeide for at Simson skulle få tale til Pinsevennenes Predikantkonferanse året etter.

Senere ble Simson meddelt at det desverre ikke lot seg gjøre. Istedet ble det altså OASE-lederskapet som inviterte Simson til Norge.

Daglig leder for OASE, Einar Ekerhovd, som hadde god kjennskap til Wolfgang Simson fra en konferanse i Estland, ga uttrykk for at husmenighetsforkynnelsen til Simson bygget på mye av de samme verdier som bedehusbevegelsen. Den norske Kirke har tradisjon for å leve med parallelle strukturer, og vil ikke oppleve husmenigheter som noen trussel. Tvert imot vil man se positivt på at husmenigheter får folk til å bli i Kirken, framholdt han.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

Ikke-hierarki betyr slutten for kirkesamfunnene

Ikke-hierarkiske menigheter i ikke-hierarkiske nettverk er noe noen av oss har begynt å drømme om. Og såvidt praktisere. Hvorfor? Fordi slik vi leser Guds Ord, så er det slik Gud vil ha det.

Konsekvensene av en slik teologi og praksis vil være ganske enorme for kristenheten. Blant annet vil kirkesamfunnene forsvinne. Dersom vi ikke skal ha noe hierarki verken i eller utenfor menighetene, hvordan skal man da opprettholde kirkesamfunnene?

Altså er hierarkisk tenkning en forutsetning for både kirkesamfunn og splittelse mellom kristne. Og en hindring for at Jesu bønn om alle kristnes enhet skal realiseres. Ikke rart Jesus sier i Johannes åpenbaring at han hater Nikolaittenes gjerninger, som mange mener var å bygge opp hierarkier blant kristne.

Å fjerne hierarkier er å fjerne privilegier. Og arbeidsplasser. Derfor vil det aldri skje at hierarkiene fjerner seg selv. De kirkelige hierarkiene er fundert på vanlige kristne som underkaster seg. Derfor må vanlige kristne frigjøre seg fra hierarkiene for at Jesu bønn kan realiseres. Denne frigjøringen er en vesentlig del av friheten i Kristus.

Dersom vi forutsetter at husmenigheter er ikke-hierarkiske menigheter i ikke-hierarkiske nettverk, så dreier husmenigheter seg om frie kristne. Våger vi?

Det er mye som tyder på at dette står høyt oppe på den Hellige Ånds agenda for Jesu menighet akkurat nå. Husmenigheter er noe som har fått stor aktualitet i stadig flere land. Husmenighetskonferansen i Bergen nylig er et eksempel på det. Jeg tror at frigjøring fra hierarkiene er en del av den gjenopprettelsen av Jesu menighet som startet ved reformasjonen for 500 år siden.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, mars 16, 2006

Husmenighetskonferansen: Nikolaittenes gjerninger

På husmenighetskonferansen hadde Wolfgang Simson en uannonsert avdeling på 8 minutter om Nikolaittenes lære. Jeg fikk tatt opp hele denne avdelingen på video med mitt digitalkamera. Sekvensen er vel verdt å høre på, både fordi han har en interessant og radikal undervisning om dette temaet og fordi den gir et innblikk i Simsons måte å undervise på.

Simson viser at Nikolaittenes lære handlet om hierarkier i menighetene. I Johannes Åpenbaring sier Jesus dette om Nikolaittene - i budskapet til menigheten i Efesos:

Men du skal ha ros for at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

I budskapet til menigheten i Pergamon:

Du har noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære. Vend om! Ellers kommer jeg snart til deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn.


Wolfgang Simson underviser
Video: Are Karlsen

Jeg var så heldig å få fanget Wolfgang Simson uhyre interessante undervisning om Nikolaittenes lære på denne videoen som varer i 8 minutter. Nikolaittene etablerte hierarkier i menighetene, og Jesus sier til menigheten i Efesos at han hater det.

På meg virket det ikke som om denne sterke undervisningen fra Simsons side, gjorde nevneverdig inntrykk på apostel-hierarkiene i Bergen. I en samtale med en av lederne fikk jeg følgende melding: "Men det er da ikke snakk om frie, uavhengige menigheter. Vi snakker om menigheter i et apostolisk nettverk". Samtidig roste de Wolfgang Simson i høye toner.

Man forsøker så godt man kan å kamuflere at man snakker om hierarkier ved å bruke andre ord. Men dersom man blir kristen i Bergen, så overgir man seg først til Jesus Kristus, og så må man ta stilling til om man skal overgi seg til apostlene Norvald Askeland eller Reidar Paulsen eller til Enevald Flåten.

I Bergen er det ikke bare slik at apostlene hører og hører, men hører ikke, de leser og leser, men ser ikke. Se bare hva Paulus skriver:

Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Enevald», mens andre sier «til Norvald», «til Reidar» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Enevald som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Norvalds’ navn?

Hierarkisk tenkning sitter så sterkt i alle typer kristne og i alle menigheter, at foreløpig er det bare noen få særinger som er opptatt av dette. Men dette er et framtidig nøkkelpunkt for utviklingen både av menighetenes liv, felleskapenes liv og den enkelte kristnes liv.

Technorati Tags: , , ,


Share/Save/Bookmark

onsdag, mars 15, 2006

Sjur ser på begrepene ledertrening og tjenertrening

IMG_1621
Sjur Jansen
Foto: Are Karlsen.

Sjur Jansen har bygget opp en web-site, byggemennesker.no som analyserer mange sider ved menighetslivet.

Sjur Jansen i byggemennesker.no har en interessant gjennomgang av begrepene ledertrening og tjenertrening i artikkelen Hva er forskjellen på ledertrening og tjenertrening?

Sjur konkluderer med at det er bruk for begge deler:

Jeg ønsker skikkelig tjenerskap i kristne menigheter.
Jeg ønsker skikkelig lederskap i kristne organisasjoner.

Sjur setter også opp en oversikt som heter Forskjellen på leder og tjener.

Vi er flere som er inne i fase av høyttenkning omkring temaene menighet, fellesskap, organisering av fellesskapet, verdier i fellesskapet, etc. Det skal bli spennende å se hva som til slutt blir resultatet av disse prosessene.


Share/Save/Bookmark

Ulf Ekmann er tydelig på hierarki igjen

6216 Ekman Ulf
Ulf Ekman
Foto: Korsets Seier

Jeg tror ikke det er mange steder det idag føres en debatt om hierarki i menigheter. Jeg melder stadig noe om dette temaet her på bloggen. Noen tenker kanskje at det har hengt seg litt opp for meg på det området.

Hva jeg kanskje ikke så klart får fram, er at jeg uttaler meg ikke om praktiske forhold i dagens menigheter. Har man først etablert en foretakskirke, må man ha et hierarki for å få tingene til å fungere. Jeg er imot foretakskirker nettopp fordi de betinger et hierarki. Hierarkier utstråler verdier som ikke er bibelske, etter min mening. Hierarki ødelegger også fellesskapet blant kristne.

Nå aktualiserer Ulf Ekmann temaet menighetshierarki på nytt under en lederkonferanse i Fredrikstad i helgen, hvor han ifølge Magazinet uttalte:

Ekman trakk frem tre ord han mener er elementer som beskriver hvordan menighetsledelse skal legges opp: "Hierarki", "demokrati" og "individualitet".

– Hierarki er ikke noe populært ord i den tiden vi lever i. Men Bibelen er veldig klar på at noen settes over andre til å lede. Samtidig må det finnes et aspekt av demokrati. Man kan kanskje like gjerne kalle det medansvar eller medinnflytelse fra menighetsmedlemmene. Så gir individualiteten, det at vi alle er ulike og har ulike gaver, en voldsom styrke til menigheten, forklarte Ekman.

Det er ikke lenge siden det dreide seg kun om hierarki i trosbevegelsen. Nå er det kommet inn et element av demokrati, et ord som var foraktet i trosmenigheter bare for få år tilbake. Ulf Ekmann-eide Magazinet harsellerte med for eksempel pinsemenigheter som har en demokratisk foreningsstruktur. Men så gikk det ikke mange årene før Levende Ord, en menighet i Ulf Ekman-sfæren ble rystet i sine grunnvoller nettopp på demokrati-spørsmålet. Det er naivt å tro at man kan bygge en kristen organisasjon i Norge idag uten å gi medlemmene demokratisk innflytelse. Det varer ikke lenge og det begrenser organisasjonens utvikling.

Det nettverket av husmenigheter som jeg ønsker å være knyttet til, skal ikke bare være demokratisk, det skal også være ikke-hierarkisk.


Share/Save/Bookmark

tirsdag, mars 14, 2006

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Det finnes ingen billig vekst

flyttelass
Bygge menighet
Foto: Are Karlsen

Å bygge menighet kan være å gi tid til fattige. Bildet skal illustrere hjelp med flytting.

Dietrich Bonhoeffer skrev om den billige nåden. Er dagens pastorer på utkikk etter den billige menighetsveksten?

Min gode venn og pastor Einar Nymoen gjorde meg en gang oppmerksom på kirkeanalytikere som hadde funnet ut at årsaken til den sterke veksten i den internasjonale pinsevekkelsen, var at man forkynte evangeliet for fattige. Mange menighetsledere tror at vi kan kjøpe oss menighetsvekst. Bare menigheten får mer penger, så vi kan ansette flere pastorer og ledere, så vil veksten komme. Det er et bedrag. I vår del av verden er det lite som er så billig som penger. Menighetsvekst koster mye mer enn større kirkelige budsjetter.

Menighetsvekst koster kjærlighet og tid for fattige mennesker. Når jeg framhever i mine samtaler med kristne ledere at vi er kalt til først og fremst og nå ut til de fattige blant oss, får jeg høre advarende: - Jaaa, men ikke bare ...

Når jeg henviser til Paulus, som sier "det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe", så kommer det: - Jo, men det var også noen velstående enker som kom til troen ...

Jeg noterer meg at enkelte lederne kun er opptatt av balanse når man snakker om hvor viktig det er å gå til de fattige. At temaet i liten grad står på dagsordenen i våre eldsteråd og styrer, later ikke til å bekymre i samme grad.

Jesus sa: Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt ... Jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.

Å forkynne evangeliet for fattige er ikke noe som er overlatt til våre personlige preferanser, eller til de godhjerta som brenner spesielt for dette. Det ligger sentralt i det oppdraget Jesus har gitt til sin menighet.

Jesus er ikke særlig populær blant oss kristne. Det blir for sterk kost. Vi smiler litt brydd og sier: "Eehh, det han egentlig mener er at ..."

Når jeg nå framhever hva vi gjør i Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord, så får jeg si som Paulus: - Er jeg blitt gal, ettersom jeg skryter slik?

Jeg gjør det kun for å framheve at jeg tror ikke at koselige cellegrupper eller husmenigheter, for den saks skyld, er en quick fix for menigheter i tilbakegang. Her kommer skrytet:

Denne helgen var vi bedt hjem til familien til en nær slektning av en av de narkomane i husmenigheten. Jeg vet at dette blir effekten av å forkynne evangeliet for fattige. Det skaper den samme credibilitet som hjalp de første kristne til framgang.

Dagen etter, mandag, hjalp jeg denne narkomane å flytte til en ny og bedre leilighet. Det var bare ett lite billass med noen enkle eiendeler. Jeg tenkte: Dette er å bygge menighet. Vedkommende skal inn til soning denne uken, og ønsker å bruke soningen til å forberede et rusfritt liv. Mannen hennes, som også tilhører husmenigheten sitter også inne. Han har vært rusfri i ett år. Jeg har jevnlig kontakt med han. Jeg har i det siste hentet han to ganger for permisjon. Om noen uker skal han på permisjon med overnatting, og han har spurt om å få bo hos oss. Det gleder meg stort. Jeg håper at mine superbrennende Jesus-disipler Kjell og Vidar fra Filadelfia, Oslo, kan komme og bo hos oss den samme helgen. Det gjelder å bruke nettverket av Jesus-disipler.

Senere på kvelden, da det var tid for møte i husmenigheten, kom to alkiser og en med psykiske problemer. Til slutt kom det en narkoman som nettopp var sluppet ut av fengslet. Han ville vi skulle snakke om framtiden. Jeg laget potetstappe og kjøttboller. Alkisene ble dårlige og ble kjørt hjem (før vi spiste, altså). Den narkomane hadde fått sterke beroligende piller, og hadde vanskelig for å holde seg våken. Vi leste litt fra Bibelen og ba sammen til slutt. Det ble en tidlig kveld og greit var det, for jeg var dødssliten.

Men Herren viste meg velsignelsene og hva han var i ferd med å gjøre i menneskers liv. Jeg kunne legge meg sliten og lykkelig.

Menighetsvekst kommer ikke billig. Ikke engang i en husmenighet. Dessuten handler det om verdier. Verdier gitt oss av Jesus.

Skal alle gjøre som oss i vår husmenighet? Nei, selvfølgelig ikke. Har du barn som bor hjemme? Da har du ikke noe valg - det er barna du må satse på. Og kanskje nabobarna. Og barna til dine venner. Dann en husmenighet av barneforeldre og lag et barneparadis.

Barn krever et like stort offer fra oss kristne som alkiser og narkomane. Eller enslige, - mødre. Multihandicappede.

Sa jeg offer? Det er snakk om pasjon - den pasjon Den Hellige Ånd gir.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

Klipp

Apostelen Townsend
Jeg er med i en mailingliste for amerikanske husmenighetsfolk. Noen henvendelser får en til å trekke på smilebåndet:

Hey All, This is Apostle Townsend and I'm needing some real prayer warriors to step up to the plate on this one. On Monday March 6th, 2006 my Mother is have surgery ...
Thank you so much for Loving the Lord and serving His people. I Bless you all, In Jesus Name, Amen.
Apostle Terence A. Townsend

Det fine med apostel Townsends henvendelse, er at han viser at apostler er helt vanlige mennesker med menneskelige bekymringer.

Svaret fra broder Cush Dobbs viser stor overbærenhet på bruken av apostel-tittelen:

My wife and I will be lifting your mom and your daughter before Him Terence.
A little odd that you would address this group calling yourself an apostle.
But it won´t keep us from sharing your burden :-)
Cush Dobbs.

Du går ikke trygg noe sted dersom ...
Som et apropos til min parantes i posten Husmenighetskonferansen: Hos imperiebyggerne i Bergen om taleren i Kristent Fellesskap som understreket at "Du går ikke trygg noe sted dersom du er ulydig mot Guds budskap uttalt gjennom et menneskes munn", kommer artikkelen i Vårt Land om Enevald Flåtens advarsel mot et ektepar i menigheten som ville flytte:

– Vi hadde et godt forhold til Enevald og syntes det var naturlig å si fra. Men Enevald svarte at han ikke hadde sanksjon fra Gud på at vi kunne flytte. Det sa han uten å ha bedt om det. Han mente det var rett av meg å studere teologi, men kunne ikke anbefale Ansgarskolen. Dessuten sa han at det tidligere hadde gått galt med folk som ikke hadde hørt på ham.

Enevald Flåten viser her hva en slik teologi kan brukes til.

Utilgjengelige ledere
Redaktør Jon Magne Lund har en kommentar i Vårt Land på statsråder som gjemmer seg bak informasjonssjefer og dermed blir stadig mer utilgjengelige. Redaktør Lund har åpenbart møtt andre utilgjengelige ledere:

Haga, som er kjent for å være velvilligheten selv og en åpen politiker, må gremmes over et slikt informasjonsregime som gjør henne fjern og utilgjengelig for pressen, som var hun en kirkeleder av det store, karismatiske format.


Share/Save/Bookmark

mandag, mars 13, 2006

Husmenighetskonferansen: Hos imperiebyggerne i Bergen

DSC00105
Kristent Fellesskap, Bergen
Foto: Are Karlsen

Kristent Fellesskap startet som en husmenighet - men har i likhet med mange hierarkiske husmenigheter utviklet seg til en tradisjonell foretakskirke.

Husmenighetskonferans- en forrige helg ble avholdt i Bergen - byen hvor man forsøker å bygge åndelige imperier ved hjelp av såkalte apostoliske "nettverk".

Det finnes tre apostoliske "nettverk" i Bergen: Enevald Flåtens, Doulos-nettverket, ledet av apostel Reidar Paulsen i Kristkirken og Kristent Nettverk ledet av apostel Noralv Askeland, eller muligens en for meg ukjent apostel i England. (Kanskje den høyst charmerende, engelske retorikeren Keri Jones som jeg hørte søndag formiddag i Kristent Fellesskap med det giftige budskapet "Du går ikke trygg noe sted dersom du er ulydig mot Guds budskap uttalt gjennom et menneskes munn" er den øverste apostelen for Kristent Nettverk? Hans budskap hadde ikke vært på langt nær så giftig, dersom han med ett eneste ord hadde antydet at Bibelen lærer oss å prøve alt.)

Jeg setter nettverk i anførselstegn, fordi man bruker begrepet nettverk på en litt annen måte en hva som er vanlig. Det ville etter min mening vært riktigere å kalle det "apostolisk organisasjon", men det høres ikke like fint ut i vår postmoderne tid. Min begrunnelse er at man bygger et klart hierarki, en organisasjonsmessig overbygning over menighetene.

Dette er et spørsmål Pinsebevegelsen har debattert i all sin tid, og fortsatt debatterer. Pinsebevegelsen har tradisjonelt avvist alt som kunne smake av organisasjon over menighetene. Man tilstrebet en Åndens enhet framfor en organisasjonsmessig enhet. Og man var redd for at en organisasjon ville bidra til å utslukke Ånden. For at Åndens innflytelse skulle bli reell, måtte menighetene være frie og selvstendige.

Og på dette nivået fungerer faktisk Pinsebevegelsen best. Stadig flere pastorer ønsker å slutte seg og sin menighet til dette organiske, uorganiserte fellesskapet. Selv Enevald Flåten lekte med tanken, og Pinsebevegelsen er i vinden.

Det man ikke har vært like opptatt av innen Pinsebevegelsen, er den enkelte kristnes frihet. Det vil si at man har ikke hatt noen debatt om hvorvidt man skulle bygge hierarkiske organisasjoner i menighetene og under pastorene. Når man først har akseptert at den enkelte kristne hører hjemme i et hierarki, er det mye lettere å akseptere at menighetene også hører hjemme i et sådant.

Og der er dagens apostoliske nettverk eller organisasjoner som jeg vil kalle dem. Ett av dem, Kristent Fellesskap eller Kristent Nettverk, begynte som en husmenighetsbevegelse, men har endt opp i en tradisjonell foretakskirke, med de samme "sykdommer" som en hvilken som helst foretakskirke. Det finnes flere menigheter i Norge med samme historie, som for eksempel Nettverkskirken i Oslo og Kristen Tjeneste i Stavanger. Hierarkiet, kirkebygningen og pastoren kveler den opprinnelige visjonen om husmenigheter i nettverk.

Hvorfor? Fordi lederen av et religiøst hierarki alltid, a-l-l-t-i-d, vil ha en prekestol. Og han vil ha så mange som mulig foran den prekestolen. Beviset på framgang og Herrens velsignelse er at skaren foran hans prekestol vokser. Dermed må man ha en dyr kirkebygning og andre ansatte som kan assistere pastoren. Alle ressurser og lederskapets oppmerksomhet blir brukt på pastorens store show, istedet for på det dynamiske livet i hjemmene.

Grunnen til at vi i den nye husmenighetsbevegelsen ikke vil høre snakk om lederskap og hierarki, er først og fremst fordi Guds Ord er glassklart på dette området, men også fordi historiens spor skremmer - også den nære historien. Vi vil istedet framelske Åndens organiske vekst i små husmenigheter som vokser, ikke ved at de blir store og bygger dyre kirker og ansetter mange prester og pastorer, men ved at de planter stadig flere husmenigheter.

Nøkkelen her er det sentrale bibelske begrepet tjenerskap. Når tjenerskap byttes ut mot lederskap, har man plutselig et hierarki. Og har man først et hierarki er det ikke lenge før man har en prekestol. Og har man en prekestol er det ikke lenge før man har en kirke. Og har man en kirkebygning er det slutt på Åndens grenseløse dynamikk og stagnasjonen setter inn.

Vi i den nye husmenighetsbevegelsen er drømmere. Vi drømmer fordi vi har sett. Vi har sett noe i Guds Ord. Og vi har sett litt hva Gud gjør når vi følger Hans Ord. Og vi vil ha mer av dette. Mye mer. Dessuten er dette ingen drøm vi ønsker å legge copyright på. Den er fri for kopiering.

Technorati Tags: , , ,


Share/Save/Bookmark

søndag, mars 12, 2006

5 mirakler bare siste uken!

IMG_7404
Ledere fra OASE
Foto: Are Karlsen

Lederskapet i OASE, inklusive hovedprest Trond Løberg i Storsalen Menighet, Oslo, (til venstre) og daglig leder i OASE Einar Ekerhovd, er begeistret over de muligheter husmenigheter gir. Husmenighetstalsmann Wolfgang Simson fra Tyskland i midten.

Denne uken har det skjedd en rekke mirakler når det gjelder husmenigheter i Norge:

OASE-ledelsen kalte verdens fremste talsmann for husmenighet- er, Wolfgang Simson til en konferanse i Bergen. Mirakel 1.

Han underviste overbevisende ut fra Guds Ord, og ga sterke eksempler fra virkeligheten. OASE-lederne, inklusive Trond Løberg som er prest i Storsalen Menighet i Oslo, uttalte seg sterkt positivt til Vårt Land. Mirakel 2.

Mange kristne som bærer på drømmer om hva menighet og fellesskap egentlig skal være, fikk denne uken det puffet som skal til for å tilegne seg den kristnes frihet til å tjene. I husmenigheter. Mirakel 3.

En professor i ledelse ved Høgskolen i Agder, som til og med sitter i styret for DAWN Norge uttaler seg sterkt negativt om husmenigheter til Vårt Land. (Digresjon 1: Internasjonalt handler DAWN stort sett bare om husmenigheter. Digresjon 2: En professor i tjenerskap ville aldri uttalt seg negativt. Digresjon 3: Jeg skulle gjerne vært flue på veggen under neste styremøte i DAWN Norge). Det beste som kan skje er nettopp dette, at det kommer angrep, helst offentlige, på læren om husmenigheter. Mirakel 4.

Fordi: Det gir mulighet til å rydde opp i misforståelser, stereotyper og fordommer vedrørende husmenighet. Min venn Sjur Jansen skriver et tydelig motinnlegg som viser hva jeg mener. Jeg håper dette innlegget fra Sjur får en bred publisitet. At husmenighetstanken i Norge har fått en talsmann i Sjur, regner jeg som mirakel 5 fra Herren, selv om Sjur har vært på banen en stund.

Hvor mange husmenigheter er blitt dannet på grunn av siste ukens begivenheter? Selvfølgelig umulig å si, men jeg tipper 10. Jeg tror at det blir dannet 10 nye husmenigheter i Norge på grunn av siste ukens begivenheter. Flere av disse husmenighetene vil være starten på nettverk av husmenigheter. Snøballen har begynt å rulle. Frigjøringsbevegelsen er i gang!


Share/Save/Bookmark

fredag, mars 10, 2006

Doris Kapstad: - Vi trenger det nære felleskap som en husmenighet kan gi

CRW_9153
Doris´ kake
Foto: Are Karlsen

Jeg har desverre ikke noe bilde av Doris, men derimot har jeg et bilde av en vidunderlig bløtekake hun laget til St. Hans ifjor.

Jeg har fått en hilsen fra min "gamle" pastorkone, Doris Kapstad. Det er spennende med mennesker som våger seg inn på nye områder, i Doris tilfelle har det blitt studier i språk (tysk), filosofi og idéhistorie. Hvor gir vi rom for slike refleksjoner som de Doris kommer med her? (Jeg legger dette ut etter avtale med Doris).

"Selg kirken, bruk hjemmet" sto det med store bokstaver i Vårt Land i går. Kanskje du allerede har sett det selv. Da tenkte jeg på deg. I det siste har jeg igjen vært innom bloggen din. Det er veldig verdifullt å få en debatt rundt de spørsmål du brenner for. Det er nesten så en ikke tør å gå på gudstjenesten lenger. Den tradisjonelle gudstjenesten kontra Husmenighet: Det er kanskje lettere og mer uforplikta å gå i kirken enn å møte et fast felleskap uke etter uke. Jeg må si at individualismen har også nådd meg. Jeg liker friheten. Men frihet og ensomhet er som toeggede tvillinger. Ensomhet er et av samfunnets store utfordringer: Vi trenger det nære felleskap som en husmenighet kan gi.

Da jeg leste om han du møtte i Bergen (Knut Frohm), kom jeg til å tenke på en bok som jeg leste for ca. 18 år siden. Og jeg fant den i bokhylla: "Der wilde Mann" av Richard Rohr, en fransiskanerpater. Jeg var på nettsiden hans og så at boka har kommet i nytt opplag (på engelsk). En anmelder skriver om den: "Das Patriarchat in der Kirche regiert zwar noch, aber die Patriarchen haben Angst bekommen. Die Männerkirche hat die Auseinandersetzung mit der feministischen Theologie noch nicht angenommen, die Chance noch nicht begriffen." En annen skriver: “Dieser Entwurf einer wahrhaft Franziskanischen Frömmigkeit ist bei mir selbst als eine Ermutigung zu neuer Lebenspraxis und als eine Inspiration neuer Lebensprozesse angekommen". Verdt å lese!!

Når det gjelder dine kommentarer ang. den apostoliske suksesjonen, tenkte jeg på en tekst som jeg skrev for et par uker siden hvor jeg reflekterte over fenomenet konstruktivisme (menneskeskapt kunnskap, tese- antitese -syntese, vitenskaplige teorier bygd på tidligere vitenskaplige teorier.) Med litt fantasi ser jeg her paralleller til den apostoliske suksesjon. Også her kan man si at det finnes en uavbrutt kjede, suksesjon fra Platon (eller tidligere) og helt fram til i dag. Det som for meg er provoserende å tenke på, er at det som oftest har vært eliten, de resurssterke som lager agenda med folket (forskning) som objekt. Selvfølgelig har de bidratt med mye positivt, men, som Rohr tydeligvis også er inne på; det har vært en ensidig tankegang med fokus på makt (og plikt?). Jeg har stilt meg dette spørsmål før: Hvordan ville filosofihistorien ha sett ut om det hadde vært flere kvinnelige stemmer med? Når det gjelder den apostoliske suksesjonen, så er den jo uhyre viktig for den katolske kirken. Om begrepet er synkront med velsignelse, er heller tvilsomt. Etter min mening er det maktstrukturen som har vært sentralt og derfor kanskje nettopp stått i veien for velsignelsen.

Ja, det ble en del tanker på en gang. Jeg synes jo slikt er kjempemorsomt!

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, mars 09, 2006

Husmenighetskonferansen: Mennesker jeg møtte

Jeg har ennå ikke skrevet så mye om hva jeg hørte på husmenighetskonferansen. Det kommer nok noe. Foreløpig har jeg skrevet om mennesker jeg møtte. Her kommer enda flere mennesker jeg møtte. Og jeg møtte mange flere enn de jeg skriver om her.

Robert Erlandsen har vært min venn siden vi var 10-11 år gamle - helt fra den tiden det var noe som het vitnemøter. Da vitnet vi. Robert var min forlover da jeg giftet meg med Oddbjørg, og jeg var hans forlover da Robert giftet seg med Betty. Siden har vi ikke sett hverandre så ofte.

Da Robert tok kontakt med meg et par dager før konferansen hadde vi ikke hatt kontakt på to år.
- Are, jeg leser bloggen din og ser at du skal til Bergen?
Hyggelig overraskelse! Og billig luksushotell! Betty og Robert har et stort og varmt hjerte og et hjem med en vidåpen dør. Og stadig på vei mot nye eventyr. Det var hyggelig og spennende å få være sammen med Robert og Betty disse dagene.


Dette er Sam Sybbey fra Ghana, hvor han var pinsevenn. I Norge valgte han å bli lutheraner og er aktiv i Landås menighet utenfor Bergen. Dessuten er han doktor i matematikk og jobber på Forskningsinstituttet i Bergen med beregninger av torskebestanden i Barentshavet. Sam Sybbey har gjort en lang og interessant reise.
IMG_7412
Husmenighet i Bergen
Foto: Are Karlsen

- We did it, sier denne hyggelige gjengen, som er en del av en husmenighet, med unntak av Tore Lende. Fra venstre: Jan Otto Nesse, Bodil Sæbjørnsen, Jørgen Sommer, Tore Lende og Aud Rose Nesse.

En av dagene ble jeg overraskende bedt hjem på middag sammen med denne gjengen. De utgjør en mindre del av en husmenighet, som nå er blitt så mange at de må tenke på å dele seg. En av dem, Aud Rose Nesse, var med i husmenigheten til Tore Lende fra starten av i 1972. En middag med utveksling av visjoner og verdier.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Et åpent brev fra husmenighetspioneren Tore Lende

Jeg er lykkelig og beæret over å ha blitt kjent med Tore Lende, som startet husmenighet allerede i 1972 og av den grunn møtte direkte forfølgelse fra andre kristne. Jeg regnet med at Tore Lende ville kommentere mitt møte med Knut Frohm. Uoppfordret la han inn en lang kommentar i form av et åpent brev. Det ønsker jeg å publisere i sin helhet her på bloggen.

Det er spesielt hyggelig å kunne presentere de to pionerene Tore Lende og Knut Frohm akkurat i disse dager da visjonen om husmenighet har fått en ny kraft. De representerer begge verdifull innsikt.

Her er Tore Lendes åpne brev:

Utrolig spennende å lese om Knut Frohm. Jeg tror at husmenigheten som begynte i vårt hjem på Bryne i 1972 var den første husmenighet i landet. I alle fall ble vi raskt den mest omtalte. Og jeg var den første eneveldige pastor i utenom-statskirkelige kretser? I prinsippet. I praksis hadde det vel allerede vært noen maktarrogante pastorer som tok til seg all makt?

Dette som begynte på Bryne er nå blitt til en tradisjonell, stor menighet med ca. 400 medlemmer - Kristen Tjeneste.

Vi hadde i utgangspunktet nøyaktig samme visjon som Wolfgang Simson skisserer. Men den etablerte kristenhet angrep fra alle kanter. Det vi gjorde ble kalt et svik mot den kristne kirken i landet.

Vi hadde kontakt med "apostler" i England og de sa at "God is now speaking about submission" og tjeneste. (Sammen med John Noble besøkte jeg også Sven Nilsson i Ørebro en gang).

Den første store feilen jeg gjorde var å la meg innsette som eldste (pastor) og at alle måtte underordne seg meg i prinsippet - og jeg underordnet meg i sin tur apostelen. Jeg forsto ikke den underordningsgreia - og ble raskt en opponent og måtte slutte som leder. Takk og pris! :-)

Det oppsto flere menigheter utover landet i kjølvannet av vår. Noen utviklet noe de kalte for pakter - de inngikk sterke brorskapspakter. Heldigvis gikk vi aldri i den fellen.

Vi var en sterk menighet på godt og vel 30. Vi hadde mange ressurspersoner. Og jeg følte vi trengte - og jeg ble oppmuntret på at jeg var LEDEREN, pastoren - det var ikke andre som var modne nok ennå. Hvilket selvbedrag og villfarelse!

Menigheten skulle blitt delt i helt selvstendige husfellesskap. Uten noen underordningsforpliktelse til meg eller andre.

Visst skulle vi dele - jeg profeterte om at slike husmenigheter skulle spre seg over hele Europa. Men vi måtte bli litt mer modne først. Hvilken ødeleggende løgn.

Vi var fanget i en slags elitetenkning - eliteledere og elitekristne. (Mine refleksjoner om lederskap kan du lese her: www.lende.no/lederskap).

Vi gjorde også andre feil.

Jeg var satt på sidelinjen. No problem. Og menigheten utviklet seg videre i stor grad etter trosbevegelsens prinsipper.

Jeg var også i Bergen i helgen - og det var himmelsk å få bekreftet det jeg har drømt om i 30 år.

Jeg ser med glede frem til hva Herren vil gjøre.

Kanskje jeg må glede meg fra balkongen når Jesu enkle og helt alminnelige disipler marsjerer frem? Kanskje jeg er med i marsjen og synger det himmelske Zions sanger - og ser Guds folk, Abrahams barn, gå mot Jerusalem fra sin tid i utlendighet. Dette er oppfyllelsen av det løftet Gud ga Abraham. Han gir oss landet - vi har det i Kristus.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, mars 08, 2006

Knut Frohm - husmenighetstalsmann fra 1975

Gud er rar, nei - snål, nei - forunderlig heter det visst. Nå har jeg sittet og hørt om og snakket om husmenighet i 4 dager til ende, og så når jeg står på jernbanestasjonen i Bergen for å reise hjem, kommer det en mann til meg med ei lita jenta, han snakker svensk og har problemer med de nye billettautomatene. Etter å ha forsøkt å hjelpe han, spør han hva jeg har gjort i Bergen.
- Jeg har vært på en kirkelig konferanse om husmenigheter.
Han ser rart på meg, og sier:
- Jeg var den første som utarbeidet en akademisk avhandling om husmenigheter på 70-tallet i Sverige.

Jeg spør og får vite at han heter Knut Frohm og har vært på Stord hos sin datter. Jaaa, jeg drar kjensel på det navnet. Han forteller at han på 70-tallet levde husmenighet og kommunitet og holdt foredrag om emnet på teologiske fakulteter og seminarer i over 10 år. Han var Jesusvekkelse-aktivist og hadde undervist på Ørebromissionens Teologiske Seminar, hvor jeg var student. Og vært på Hedmarktoppen og holdt seminarer for ungdomsledere i flere år under Ungdomsfestivalen (ikke med husmenighet, som tema, riktignok).

Og så kommer det uoppfordret fra Knut Frohm:
- Men när lederskapsgrejerna kom inn så ströps allting.
Han forteller om en husmenighets- og kommunitetsbevegelse på 7-8000 personer som døde bort på kort tid på 80-tallet på grunn av den hierarkiske strukturen som på et gitt tidspunkt ble bygget inn i husmenighetene og nettverkene.

Min venn og lærer Per-Axel Sverker sier:
- Når det gjelder husmenigheter står og faller alt på dette med hierarki og lederskap.

Knut Frohm skulle også med nattoget til Oslo, og før vi tar kvelden får jeg en uhyre interessant innføring i husmenighetshistorien i Sverige på 70 og 80-tallet. Han lover å sende meg sin avhandling og sette meg i kontakt med de nye husmenighetsmiljøene i Sverige.

For meg er Knut Frohm en hilsen fra Herren der og da. Det er rart hvordan Gud får tingene til å henge sammen. Og slik opplevde Knut Frohm det også.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

mandag, mars 06, 2006

Husmenighetskonferansen: Jeg er fortsatt i Bergen

IMG_7404
Pausesamtale
Foto: Are Karlsen

Prest Trond Løberg i Storsalen Menighet, Oslo, Wolfgang Simson og daglig leder i OASE Einar Ekerhovd i pausesamtale.

Jeg sitter fortsatt på husmenighets- konferansen i Bergen og henter inspirasjon og samtaler med folk. Det er nesten uvirkelig at OASE-bevegelsen i Norge står bak denne konferansen med uhyre radikal forkynnelse. Wolfgang Simson er den "verste" murbrekkeren av en forkynner jeg har hørt.

Jeg samler stoff til ganske mange poster på bloggen. Når de første kommer vet jeg ikke. Jeg er blitt bedt om å dele erfaringer på siste sesjon i morgen, tirsdag som slutter kl. 16.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

lørdag, mars 04, 2006

På husmenighetskonferansen i Bergen idag

Wolfgang Simson ønskes velkommen av daglig leder Einar Ekerhovd i OASE Norge.
Wolfgang Simson, pastor Reidaar Paulsen i Kristkirken og Erling Thu i Kristent Fellesskap.


Share/Save/Bookmark

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Vi drømmer

På fredag, før jeg dro til Bergen, var vi endelig samlet igjen. Thom hadde permisjon fra fengslet et par dager. Da er vi ikke sene om å komme sammen - og drømme. Først fikk Thom se julenummeret av Korsets Seier hvor det var et stort intervju med ham fra Ringerrike Fengsel under navnet Morten. Han har mange gode minner fra Ringerike Fengsel - spesielt fengselspresten.

Hva drømmer vi om?

Vi drømmer om at narkomane skal få leve et rusfritt liv som Jesu disipler.

Og så drømmer vi om å inkludere nye narkomane etterhvert som folk blir streite. Vi regner med å bli mange!

Det er hva vi drømmer om!

Og så leste vi litt om hva Jesus sa om forholdet hans disipler imellom, - og tenkte over det. Og vi ba sammen.

Thom hadde også med en hilsen fra siste gudstjenesten han var med på.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

Bra kneipe

På stasjonen i Bergen fant jeg ei kneipe med gode baguetter og stikkontakter rett ved bordet. Bare internett manglet.



Share/Save/Bookmark

God service på nattoget til Bergen

På hvert sete ligger en pakke med nattsaker. Blant annet et varmt teppe. iPod-en hadde jeg med.



Share/Save/Bookmark

fredag, mars 03, 2006

Menighet for det tredje årtusen

Nå sitter jeg på toget på vei til konferanse i Bergen. Jeg regner med å høre mye om husmenigheter. Og så er jeg invitert til å bo hos min barndomskammerat Robert Erlandsen og hans Betty. Det blir fest!



Share/Save/Bookmark

torsdag, mars 02, 2006

Dagens foto: Sandefjordsveien


Share/Save/Bookmark

Det snør mere enn før

Tirsdag kveld. Ut for å måke. Nei - først ta bilder.
Toget går ...
... og bussen går ...
... men bilen står.
Og så var det hjem å måke. Slik så det ut etter 2-3 timer.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

- Oddbjørg står på flyplassen med feil pass!

IMG_7223
Snøplogen
Foto: Are Karlsen

Etter å ha pløyd meg igjennom alle hindringer i snøkaoset, ble jeg stanset av denne fonna én meter fra garasjen hjemme.

På tirsdag kjørte jeg Oddbjørg til Torp i snøkaoset. Hun skulle besøke May Lene i hennes nye leilighet i Edinburgh. Torp ligger ca 10 km fra der vi bor. Etterpå skulle jeg i et møte. Trafikken var kaotisk og køen stillestående, så jeg kunne ta fram Vårt Land og lese litt. Mobiltelefonen hadde jeg for en gangs skyld glemt denne dagen. Da jeg kom til møtet fikk jeg høre:
- Oddbjørg har ringt. Hun står på flyplassen med feil pass og gaten stenger om 20 min.
Det var å kjøre hjem, ringe Oddbjørg, finne det rette passet og finne en kjørbar vei tilbake til Torp. Ved hjelp av litt uortodoks kjøring i snøkaoset klarte jeg oppgaven.

Da jeg kom hjem senere på dagen var jeg fortsatt i "kjør-på"-modus. Bilen stanset i denne fonna én meter fra garasjen.


Share/Save/Bookmark

Menighet starter tjenertrening etter å ha lest bloggen

Bilde 6
Søking på Google
Foto: Are Karlsen

Dersom du søker på ordet tjenertrening på Google, får du ett treff.

Idag fikk jeg en hyggelig hilsen. En menighet starter med tjenertrening etter å ha lest denne posten på bloggen min. Dersom du idag søker etter begrepet tjenertrening på Google, får du opp ett treff - min blogg. Vedkommende jeg snakket med håpet at hans menighet snart også ville komme opp under søkeordet tjenertrening.

Å gi begrepet tjenertrening et konkret innhold, må være en av de mest spennende teologiske oppgavene akkurat nå.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

Time Magazine skriver om de amerikanske husmenighetene


Time Magazine
Foto: Are Karlsen

Siste utgave av Time Magazine har en artikkel om de nye amerikanske husmenighetene.

Fenomenet husmenigheter i USA er nå blitt så stort at selv Time Magazine vier det oppmerksomhet i sin siste utgave.

Ingressen til artikkelen går slik: Some Evangelicals are abandoning megachurches for minichurches--based in their own living rooms.

Les hele artikkelen her.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

- Minimal organisering for å tillate maksimalt organisk liv

IMG_7205
Blefjell
Foto: Are Karlsen

Etter å ha lest pastor Øivind Augland tanker i boken Kirkens utfordring i campingvogna på Blefjell, gikk jeg en skitur opp på fjellet, og tok blant andre dette bildet.

I mine poster fra DAWN-konferansen, etterlyste jeg referanser til husmenigheter. I DAWN Norges siste bok Kirkens utfordring fant jeg noen interessante tanker av pastor Øivind Augland i Kristiansand Frikirke. Øyvind Augland snakker i sin artikkel om "fellesskap som ikke er avhengige av spesielle bygninger og tider. ... Sett i historisk perspektiv i Norge, er noe av det som skjer ikke annet en ny bedehusrevolusjon ... drevet av vanlige mennesker og uten behov for mange ansatte eller bygninger. Det som har blitt maksimal organisering med minimalt organisk liv, må forandres til minimal organisering for å tillate maksimalt organisk liv." Og så nevner han også de økonomiske muligheter denne tenkningen gir med tanke på at menigheten kan bruke penger på annet enn seg selv. Bedehusbevegelsen stod som kjent bak misjonsrevolusjonen i Norge.

Det var utrolig befriende å lese disse tankene av pastor Øivind Augland. Vi kommer til å se store forandringer i menighetslivet i tiden framover!

Utdrag av Øivind Auglands artikkel kan du lese her.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

søndag, februar 26, 2006

Tjenerne som forsvant

I gamle dager var det noen som bar tittelen tjener i den norske pinsebevegelsen. Barratt innførte embeddene menighetstjener og menighetstjenerinne. Fra starten av ble disse innkalt til rådsmøter på lik linje med forstanderne eller tilsynsmennene, som også ble kalt eldste. Menighetstjenerne og -tjenerinnenes oppgave var blant annet å stå for menighetenes diakonale oppgaver.

Så snart Barratt var død, ble det slutt på å innkalle menighetstjenerinnene til rådsmøtene i Filadelfia, Oslo. Etter noen år ble det også slutt på å innkalle menighetstjenerne, og man fikk et rent eldsteråd.

Sålangt Martin Skis utrolig spennende verk Fram til urkristendommen.

Nå var tingenes orden gjenopprettet og hierarkiet på plass. Tjenere skal bare være tjenere, og ikke sitte i noe råd. Dermed forsvant både urkristendommen og tjenerne i det fjerne. Eldste måtte vi ha, men tjenere kan vi åpenbart klare oss uten.

Å gi noen tittelen tjener med oppgaver som helt klart er plassert hiearkisk under pastor og eldste, viser bare hvor lite man har forstått av Bibelens lære om det nye livet i Kristus. Jesus var tjener og Paulus var tjener. Hvordan kan vi da plassere tjenerskap inn et hierarki? Ikke å undres at tjenerne forsvant. Og menighetene har fått et organisasjonsmiljø som tilsvarer en hvilken som helst bedrift med en nokså mager Guds Rikes-faktor.

Men tittelen tjener har dukket opp igjen, ikke i norsk pinsebevegelse med i den svenske: Filadelfia, Stockholm har sluttet å innsette eldste, de innsetter bare tjenere. Begrunnelsen er at eldste-tittelen hadde fått for høy status og kommuniserte dårlig, - hvilket etter min mening er en betimelig og modig iakttagelse. Nå innsetter man bare tjenere i Stockholm, både mannlige og kvinnlige. (Jeg velger å respektere både prosessen og resultatet i Stockholm, og avstår fra syrlige kommentarer til det sistnevnte.)

Men - det er ikke tjener som tittel som betyr noe. Det er tjener som funksjon som betyr noe. Det hjelper ikke om du kaller deg tjener, dersom du opptrer som kongen på haugen.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

fredag, februar 24, 2006

Da kvelden kom lettet tåka

Etter å ha vært omhyllet av tåke hele dagen, lettet tåka da kvelden kom til Blefjell.


Da kvelden kom lettet tåka
Foto: Are Karlsen.


Share/Save/Bookmark

tirsdag, februar 21, 2006

Dagens foto: Etter solnedgang på Blefjell


Share/Save/Bookmark

Ny verdi: Fellesskap - ikke retorikk

IMG_7016
Studérkammeret
Foto: Are Karlsen

Etter å fundert en tid på hvordan jeg skulle få plassert inn både fellesskap og retorikk inn i verdisystemet, gikk det opp et lys for meg akkurat her :-). Hvorvidt dette verdisettet overlever dialogen med bloggens lesere, gjenstår å se.

Hvorfor har du ikke fellesskap som en av dine verdier, spurte en nær slektning i en familiesammenkomst. Det retter jeg opp nå.

Listen på verdier som jeg ønsker å knytte til husmenighetslivet, er under utvikling, og blir vel aldri ferdig. Siste skudd på verdistammen er:

Fellesskap - ikke retorikk.

Mange synes kanskje retorikk er en underlig motverdi. Motverdiene jeg setter opp, mener jeg er de verdier som det rådende kirkeparadigmet er preget av. Hvorfor setter jeg retorikk opp mot fellesskap?

Jeg mener at de kristne samlingenes viktigste verdi er fellesskap. Er det fellesskap som preger gudstjenestene i våre menigheter? Etter min mening er det ikke fellesskap, men retorikk som preger våre gudstjenester.

Retorikken har ikke bare tatt overhånd, den er også vårt fremste lederkriterium. Jamfør prøveprekingen før en menighet velger pastor.

Retorikk er også det som oftest tar livet av husgrupper og småfellesskap. Den cellegruppe som får en leder med en "pastor i magen" er dømt til å dø. Å sitte å høre på en tale i en liten gruppe er drepende. Mange av våre ledere er fostret til monologer gjennom tiår på kirkebenken. Løsningen blir ofte at gruppen kommer overens om at man ikke samles så ofte, og til slutt dør den.

Retorikk er vesentlig i ethvert hierarki, fordi den er et viktig verktøy i maktutøvelsen. Den er således en naturlig bestanddel i et sterkt lederskap. Men Paulus advarer mot retorikk, fordi den fortrenger Åndens kraft. Retorikk hører til foretakskirkeparadigmet. I husmenighetsparadigmet er det erstattet av fellesskap.

Slik jeg ser det.

Siste utgave av verdilisten:

Fellesskap - ikke retorikk
Tjenerskap - ikke lederskap
Underordning - ikke hierarki
Dialog - ikke monolog
Relasjoner - ikke organisasjon
Kropp - ikke struktur
Tjenestegaver - ikke embeter
Gjennomsiktighet - ikke lukkethet
Toleranse - ikke konformitet

(Noen av disse verdiene er nok i behov av omarbeiding).

Technorati Tags: , , , ,


Share/Save/Bookmark

mandag, februar 20, 2006

Solo-bua

Årets første tur til Solo-bua, tre-fire km inn fra Liatoppen Vintercamping.


Solo-bua
Foto: Are Karlsen.


Share/Save/Bookmark

søndag, februar 19, 2006

Tre timers snømåking

Vi er fortsatt på Blefjell. Her er resultatet av tre timers snømåking.


Tre timers snømåking
Foto: Are Karlsen.


Share/Save/Bookmark

Vi er på fjellet noen dager

Vi blir på fjellet noen dager. Dette er litt av utsikten fra campingvogna i kveld.


Vi er på fjellet noen dager
Foto: Are Karlsen.


Share/Save/Bookmark

torsdag, februar 16, 2006

Dagens foto: Morgenmåne


Share/Save/Bookmark

Det står skrevet

Jesus sa: Men dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle søsken. Og dere skal ikke kalle noen her på jorden 'far', for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere 'lærere', for én er deres lærer: Kristus. Den største blant dere skal være deres tjener. Matteus evangelium 23,8-11.

Dette er noe av det Jesus sier som vi har vanskelig for å finne konkrete tillempninger for. Snakker Jesus her om kledelig beskjedenhet? Eller snakker han om fellesskapet blant hans disipler? Ville han idag ha sagt: "Men dere skal ikke la noen kalle dere 'pastor'"? Eller 'eldstebror'? Eller 'leder'? I den grad disse titlene representerer et hierarki, tror jeg han ville sagt det. For når Jesus i tillegg sier dere er alle søsken og den største blant dere skal være deres tjener tror jeg han her advarer mot hierarkier blant de troende.

Det finnes en interessant paralell i 1. Samuelsbok 8,7: Men Herren sa til ham (Samuel): «Lyd folket og gjør alt det de ber deg om! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg.

Herren hadde tidligere sagt at Israel ikke skulle være som andre folk. De skulle ikke ha konge, fordi Gud skulle være deres konge. Nå krevde folket å få en konge, og Herren svarte: ... det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg.

Er hierarki og lederskap i realiteten en avsettelse av Jesus som Herre? Er friheten i Kristus redusert av strukturer som binder oss? Og binder disse strukturene opp ressurser og setter kristne i passivitet? Jeg er redd svaret på disse spørsmålene er "ja".

Paulus sa: Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. Paulus brev til galaterne 5,1

Jeg tror Jesus ville sagt: "Èn er deres pastor", "én er deres leder". Lederen er Jesus ved Den Hellige Ånd. Han gir menigheten gaver. Han gir menigheten frie mennesker med nådegaver og gode egenskaper. Og han leder mennesker inn i tjeneste og underordning under hverandre.

Tore Lende er en mann jeg er i ferd med å bli kjent med. For 6 år siden skrev han en artikkel om dette temaet, med tanker som er ganske sammenfallende med de du finner på denne bloggen. Den artikkelen inspirerte meg til å skrive denne posten. Les den du også og bli inspirert!

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

tirsdag, februar 14, 2006

150 nye menigheter i Oslo?

IMG_5908_1
Menighetsregnskap
Foto: Are Karlsen
Nullbudsjettmenigheter gir bedre fokus
på vårt kall

I forbindelse med DAWN-konferansen i Oslo nå i januar, ble det presentert en målsetting for menighetsplanting i Oslo de 10 neste årene: 150 menigheter.

Dersom dette skal være 150 ordinære foretakskirker med i snitt 100 medlemmer får vi følgende regnestykke:

Hver menighet vil ha driftskostnader på kr. 700.000 i året.
Hver menighet må investere 5 mill.

Tilsammen blir det driftskostnader pr. år på 105 millioner kroner.
I tillegg kommer investeringer i kirkebygg på kr. 750 millioner kr.
Dette er tall basert på hva tradisjonelle foretakskirker koster.

Statistikken viser at selv nye menigheter stort sett betjener gamle kristne. Så antagelig vil det ikke la seg gjøre å etablere 150 menigheter av denne typen og med disse kostnadene i Oslo i løpet av 10 år, medmindre aktiviteten i etablerte menigheter reduseres.

Men det kan la seg gjøre dersom vi lærer av Paulus - og bygger nullbudsjett-menigheter. De menigheter Paulus etablerte kostet null kroner i drift og null kroner i investeringer. Hva er fordelen med nullbudsjett-menigheter:

- Man har ikke penger til å ansette prester/pastorer. Istedet må man satse på det allmenne prestedømmet.
- Det allmenne prestedømmet vil gi menigheten et større mangfold av tjenestegaver.
- Et større mangfold av tjenestegaver, vil gi menigheten en bedre dynamikk.
- En bedre dynamikk (flere blir betjent, flere kommmer i tjeneste) vil gi vekst.

Betyr det at en nullbudsjettmenighet ikke skal samle inn penger? Nei, man skal samle inn penger!
Hva skal man bruke pengene til? Man skal som de første kristne, bruke pengene på barmhjertighetsarbeid.

De første kristne ble en samfunnsfaktor, ikke ved å bygge kirker eller ved å protestere mot hedenskapet, men ved barmhjertighetsarbeid!

Kan man forvente at vår tids kristne ledere vil følge Paulus´ eksempel og bygge nullbudsjett-menigheter? Eller synes man Paulus er primitiv og useriøs?

De første menighetene i Europa var nullbudsjettmenigheter. Vil framtidens europeiske menigheter på nytt bli dynamiske nullbudsjettmenigheter som setter sitt preg på samfunnet med sitt barmhjertighetsarbeid?

Tenk dersom det istedet for 150 nye foretakskirker med 105 millioner kroner i driftskostnader og 750 millioner i kirkeinvesteringer, ble etablert nullbudsjettmenigheter som brukte samme sum penger på barmhjertighetsarbeid!

Jesu menighet får aldri innflytelse eller respekt ved å demonstrere makt eller kreve innflytelse. Det gjør vi kun ved å følge vår Mester og "gå rundt og gjøre vel".

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, februar 09, 2006

Ann Beate og Marius gifter seg

skisse1-2
Ann Beate og Marius
Design: Oddbjørg Karlsen

Jenta vår, Ann Beate, gifter seg førstkommende lørdag med drømmeprinsen Marius.

Vielsen finner sted i Vålerenga kirke. Brudeparet har sin egen blogg. Festen blir i Månefisken, Oslo.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, februar 08, 2006

Sjælihet

Denne posten handler egentlig ikke om Muhammed-tegningene. De kommenterte jeg allerede 10. januar. Mitt perspektiv den gangen handlet om meg og min muslimske nabo. Perspektivet er vel blitt litt større etterhvert, for å si det mildt. Likevel tror jeg at hva det dypest sett handler om, er meg og min nabo, meg og min neste.

Et av de beste uttrykk jeg vet om er KISS, Keep It Simple, Stupid! Det viktigste i livet er de enkle tingene: Luft, vann, søvn, poteter. Og sjælihet.

Paulus sier: "Størst av alt er kjærligheten". Du kan gjøre hva som helst for å gjøre det rette, dersom du ikke har kjærlighet hjelper det ikke.

Et annet sted sier han: "I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent. Hvis du sårer din bror med det du spiser, går du ikke fram med kjærlighet." (Paulus brev til romerne 14,14-15) Her snakkes det faktisk om religiøse følelser. Å såre andres religiøse følelser er ikke å gå fram med kjærlighet.

Tilbake til det jeg vanligvis skriver om i denne bloggen, menighetsliv. Menighetsliv dreier seg om kjærlighet. Å vinne mennesker for Jesus handler om kjærlighet. Å være inkluderende, handler om kjærlighet.

Dersom vi elsker våre medmennesker, vil det påvirke våre valg. Når jeg elsker, så reduseres egoismen i mitt liv. Når jeg elsker, så blir jeg villig til å ofre noe av mitt eget, mine egne privilegier. Når jeg elsker, blir alle mennesker interessante. Også de som andre kanskje unngår. Som kanskje kan være litt krevende.

Menighetsvekst handler om kjærlighet. Jeg tror at årsaken til at våre menigheter ikke vokser, er mangelen på kjærlighet. Så enkelt er det. KISS!

Parentes 1:
(For den som tror at poteter ikke er sunt, kan jeg si at siste vitenskapelige rapport viser at det er feil. Poteta er friskmeldt!)

Parentes 2:
(Les hva kameraten min, Sjur, skriver om kjærlighet. Du har aldri sett kjærlighet beskrevet i det perspektivet før!)

Parentes 3:
(Når det gjelder Muhammed-tegningene vil jeg tilføye at de på en brutal måte har avslørt hvilke krefter som rører seg i en del muslimske land. Dette kommer til å prege norsk innenrikspolitikk og vårt forhold til den muslimske verden i mange år).

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

mandag, februar 06, 2006

Dagens foto: Fra 2. etasje II


Share/Save/Bookmark

Verdier og paradigmer

Helge Terjes KS blogg, som skrives av min gode venn Helge Terje Gilbrant, tar i siste post opp dette med verdier. Han viser til en samtale om verdier med noen venner, - jeg var en av dem. Samtalen tok utgangspunkt i verdier jeg hadde flagget i en post 17. oktober i fjor.

Etter den tid har jeg lagt til ytterligere noen punkter på den listen, som nå ser slik ut:

Tjenerskap - ikke lederskap
Underordning - ikke hierarki (ny)
Dialog - ikke monolog (ny)
Relasjoner - ikke organisasjon
Kropp - ikke struktur
Tjenestegaver - ikke embeter
Gjennomsiktighet - ikke lukkethet (ny)
Toleranse - ikke konformitet

Disse verdiene gjelder for meg det kristne fellesskapet. De må nok utdypes for fullt ut å gi mening, men leserne av denne bloggen har vel fått med seg hva jeg mener om de fleste.

Tilbake til KS-bloggen: Der hvor KS-bloggen skriver "mer enn" skriver jeg "ikke". Det gjør jeg fordi verdi og motverdi representerer etter mitt syn hvert sitt paradigme. Motverdien representerer det rådende kirkelige paradigme. "Mine" verdier representerer det nye husmenighets-paradigmet.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

lørdag, februar 04, 2006

Dagens foto: Båthavna


Share/Save/Bookmark

Fram mot urkristendommen - med Erlandsen, Kornmo og Minos

Korsets seier melder at menigheten Karisma Senter i Stavanger arrangerer en møtehelg med forkynnerne Erlandsen, Kornmo og Minos - under temaet Fram mot urkristendommen - og kaller dem pinsepionerer.

Disse tre herrene er vel snarere forvaltere av pinsevekkelsens verdier - enn pionerer, siden de overtok en 40 år gammel vekkelse. Jeg har hatt gleden å følge dem i stort sett hele mitt liv som kristen og har hørt noen hundre prekener av dem. De har nydt min store respekt.

Samtidig må jeg konstatere at disse framstående forkynnerne ikke har ledet en bevegelse i framgang, men i stagnasjon. Den bevegelse de etterlot seg, var i dårligere forfatning enn den bevegelse de overtok.

Det som kjennetegner Erlandsen, Kornmo og Minos er at de er retorikkens mestere. Svært få kan måle seg med dem i deres talekunst. Men jeg vil stille spørsmål om ikke retorikken faktisk tok overhånd? Er det mest sentrale elementet i menighetens liv blitt våre taler?

På grunn av sin fremragende retorikk fikk disse nå gamle forkynnerne en høy status, som de nyter godt av den dag i dag - i vide kretser.

Og fortsatt preges våre menigheter av retorikk. Talekunsten blir betraktet som en tjenestegave - ja, den viktigste tjenestegaven, til tross for at Bibelen advarer mot retorikk.

Hva annet kan vi vente, når de kristne alltid samles under en talerstol og en scene. Og mange tror at dette er urkristendommen. Kanskje til og med Erlandsen, Kornmo og Minos tror at våre talerstol- og scenedominerte menigheter representerer urkristendommen?

Det å preke er like mye en fristelse som et kall. Våre ledere og forkynnere overser av en eller annen grunn Bibelens vektlegging på dialog og samtale, samt alles deltakelse med ulike tjenestegaver i samlingene. De har overhodet ingen betenkeligheter med å totalt dominere de kristnes samlinger med sine egne tjenestegaver. At forsamlingene drastisk er blitt redusert under disse forholdene, synes ikke å være noen vekkerklokke.

Bibelen er full av eksempler på at kristen forkynnelse ikke behøver å være trettende monologer. Et av de sterkeste eksempler på samtalens betydning - også for utbredelsen av evangeliet - er Paulus´ to-årige tjeneste i Tyrannus´ skole. Evangeliet spredte seg til hele Lille-Asia under Paulus´ samtaler.

Den som eier en talerstol har stor makt og den som behersker talekunsten får høy status. Av en eller annen grunn spesielt i kristne menigheter. Dette er privilegier lederskapet vet å ta vare på. Så får det ikke hjelpe at bare en fjerdedel av de som kaller seg personlige kristne i Norge gidder å gå på møte. Så lenge det iallefall er noen som kommer for å høre på og så lenge taleren får sin lønn, så holder man på.

Er det lov å håpe på en radikal fornyelse av menighetenes liv? Er det lov å håpe at retorikkens plass vil bli redusert til fordel for sant fellesskap og alles deltakelse? Ja, det vil skje. Jeg tror Guds Ånd vil lede oss fram til de sanne Guds Rikes verdier slik vi finner dem beskrevet i Bibelen.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, februar 02, 2006

Dagens foto: C.J. Hambros plass


Share/Save/Bookmark

Fra Turnhallen til Knutby

Det er en lang vei fra Turnhallen til Knutby. Det er 97 år mellom den gråtende, nyåndsdøpte pastor Barratt i Turnhallen i 1906 til den manipuler- ende pinsepastoren og drapsmannen Fossmo i Knutby i 2003.

Kombinasjonen av overnaturlige nådegaver og et lokalt hierarki uten ytre tilsyn, viste seg å være dødelig. Men den største faren med menighetshierarki er at det dreper det åndelige livet i menigheten, fordi hierarki strider mot Guds Ånd. Kirkehistorien er full av eksempler på dette.

Pinsebevegelsen er kanskje det sterkeste beviset på sammenhengen mellom religiøst hierarki og åndelig fattigdom. Kontrasten mellom Barratts visjoner og tilstanden i pinsebevegelsen idag er illustrerende.

Til tross for at pastor Barratt brakte med seg visjonen om urkristendommens kraft og vitalitet, er pinsebevegelsen idag en dverg i det norske samfunnet med menigheter som stort sett opplever stagnasjon eller tilbakegang. Hvor ble det av kraften? Hvor ble det av veksten? Hvor ble det av vitaliteten?

Istedet for menigheter som består av frie, sterke, åndsfylte medlemmer som tjener hverandre og samfunnet rundt oss, har vi fått menigheter der hovedaktiviteten er å sitte i benkerader og lytte til såkalte karismatiske høvdinger med evne til å massere fram gode kollekter, assistert av moteriktige sangere og musikere. Idealet blant våre pastorer er "de store gutta" som personlig eier menighetene og bygger dynastier med sine familiemedlemmer og nærmeste venner.

Pinsebevegelsen i Norge kjemper fortsatt med sine idéer om flat struktur nasjonalt. Knutby viser hvor galt det går med et hierarki som kun når opp til pastoren, slik vi etterhvert har fått det i pinsebevegelsen. Den som bare har hierarki under seg, og ikke over seg, blir en pave. Med hundrevis av småpaver rundt omkring i landet, sier det seg selv at det før eller siden vil gå riktig galt.

Bygger man først hierarki lokalt, må man fullføre med hierarki helt til topps nasjonalt, eventuelt internasjonalt.

Men det løser ikke det grunnleggende behovet: Levende menigheter fylt og ledet av Den Hellige Ånd. Man må velge. Man kan ikke ha både hierarki og Åndens ledelse. Man kan ikke tjene to herrer, Gud og Mammon. Man vil enten elske den ene og hate den andre, eller hate den ene og elske den andre.

Som kristne er vi kalt til å ha Kristus som Herre. Kristus kaller oss til frihet. Frihet til å tjene. Vi er ikke fri til å tjene dersom vi sitter bundet i benkeradene og venter på at et religiøst system skal kalle oss til en oppgave.

Noen spør meg: Are, hvorfor er du så fokusert på dette temaet? Årsaken til engasjementet i disse spørsmålene er å finne i min bakgrunn fra Jesusvekkelsen i ungdommen, en teologisk utdannelse som ga meg verktøy til bibelforståelse og et oppriktig ønske om å se framgang for Jesu menighet. Denne bloggen er blant annet bearbeiding av 40 år med innsats og observasjoner av utvikling og tendenser i våre menigheter.

Men dette er likevel ikke mitt fokus. Betraktningene her er kun et bakteppe. Det jeg er fokusert på akkurat nå er Thom. Han har permisjon fra fengselet på fredag. Jeg gleder meg til å tilbringe dagen sammen med han. Be sammen med meg om at Herren må bevare han og fylle han med sin Ånd.

Technorati Tags: , , , ,


Share/Save/Bookmark